Kategorier
Internett Svartkrutt og skyting

Tips til tørrtrening

For alle typer skyttere kan tørrtrening være en god idé. Tørrtrening er kanskje ikke like gøy som å skyte med skarp ammunisjon på banen, men det er billig og kan gjøre deg til en bedre skytter. For best mulig resultat bør blinken skaleres ned, på en slik måte at forholdet mellom avstanden du tørrtrener på, størrelsen på blinken og avstanden du skyter på banen, blir korrekt. Du kan bruke enkel matematikk for å regne ut forholdet, men for litt siden kom jeg over et program som gjør dette automagisk.

TargetExpress, som programmet heter, har en database med over 500 blinker, og du kan også tegne eller legge inn dine egne blinker om du er ute etter noe spesielt. De velkjente blinkene fra ISSF, IPSC, Cowboy Action, metallsilhuett etc. ligger allerede inne. For jegere ligger det også noen få dyrefigurer. Og best av alt: Programmet har en flott nedskaleringsfunksjon som lar deg legge inn avstanden du vil tørrtrene på og avstand til blinken. Klikk på «Ok» og skriv deretter ut bildet, heng det på veggen, og start tørrtreningen.

Skjermbilde fra Target Express. Klikk på bildet for større versjon.
Skjermbilde fra Target Express. Klikk på bildet for større versjon.

Programmet kan lastes ned herfra, og kan brukes gratis i 20 dager. Etter at prøveperioden er utgått må du kjøpe en lisens for å bruke det videre. Lisensen koster bare $14.95, som er knappe 95 kroner med dagens kurs. Merk at TargetExpress kun fungerer på PC.

Få våpen har godt av tørrklikking. Sørg derfor at du har en klikkpatron i kammeret for å ikke skade tennstiften. Skyter du med flintlås kan du bytte flinten ut med et trestykke.

Til slutt: Dersom du bor i et tettbygd strøk kan det være lurt å trekke for gardinene før du trener. Ting kan misforstås fra utsiden.

Kategorier
NM 2009 Svartkrutt og skyting

NM 2009: Status

Det er nå over en måned siden forrige oppdatering om mine forberedelser til NM. Sannheten er vel at det ikke har skjedd noe siden sist. Jeg har ikke skutt et eneste skudd, men har i det minste fått trent litt alternativt. Selv om mye av nøkkelen til suksess på skytebanen ligger i hodet, så kan det ikke skade å forbedre den fysiske formen. Siden sist så har jeg i hvert fall kvittet meg med noen kilo kroppsvekt, kondisen er bedre osv.

Jeg har også bestemt meg for å skyte med vanlige kuler med smøreriller i Remington replika. Den avgjørelsen ble egentlig tatt av Posten Norge BA, som klarte å rote bort en pakke fra USA som blant annet inneholdt en «taper crimp»-die som jeg trengte for å lade patroner med papirviklede kuler. Jeg kunne selvfølgelig ladet dem uten å krympe dem, men jeg går heller for det vante og sikre. I den samme forsendelsen forsvant det også en del andre ting jeg kunne fått bruk for under NM. Irriterende, men slikt som skjer.

Påmeldingen er i hvert fall i boks, og jeg stiller i følgende klasser:

  • Minié original
  • Lamarmora original
  • Remington original
  • Remington replika
  • 18 lødig kammerlader
  • Smith & Wesson replika
  • Mariette

Selv om jeg ikke har fått trent så mye, så er det i hvert fall betryggende å vite at jeg har opparbeidet gode ladninger til de fleste våpnene jeg skal bruke. Unntaket er 18 lødig kammerlader, men målet må i hvert fall bli å få den i svarten til NM. Heldigvis er blinken i denne klassen svær!

Til nå er det 150 påmeldte starter til NM, og det gledelige er at klassen 18 lødig kammerlader ligger an til å bli rekordstor i år.

Førstkommende fredag blir det muligens litt skyting også. Nå må jeg bare passe på å ikke bli overtrent…

Kategorier
Media

Drapsreklame

Jeg må innrømme at hver gang et nytt drap omtales i media, så er min første tanke: Ble det brukt skytevåpen? Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at jeg er skytter selv, og etter hvert drap setter mediene fokus på våpeneiere som gruppe. Et eksempel i kjølvannet av drapene på Nesøya er denne saken fra dagens VG, der organisasjonen Alternativ til vold […] «foreslår å samle inn alle jaktvåpen utenom sesong for å forebygge at menn tar livet av sine tidligere partnere, barn og seg selv.» Det er klart at i et samfunn med høy våpentetthet vil det forekomme drap, men hva er det som driver gjerningsmennene til å begå selve drapshandlingen? Mange sluker ukritisk det mediene presenterer, og derfor er medienes rolle i dekningen av drapssaker et interessant fenomen.

Blog image

I Norge har vi hatt mange saker der gjerningsmannen har tatt livet av familiemedlemmer, for så å begå selvmord. Men hva er det som påvirker mennesker til å utføre slike handlinger? For noen år siden hadde vi en drapsbølge der flere heimevernssoldater drepte familiemedlemmer og seg selv med tjenestevåpenet. Hva påvirket såpass mange til å begå drap med AG-3 på såpass kort tid? Hva har forårsaket de såkalte skolemassakrene de siste årene? At drapshandlinger med påfallende like handlingsmønstre skjer gang på gang er neppe tilfeldig.

Jeg blir stadig mer overbevist om at den utløsende årsaken til mange drap kan spores tilbake til medias dekning av tidligere drap. Drapssaker vekker enorm medieinteresse, selv når gjerningsmannen er kjent og i mange tilfeller har drept seg selv umiddelbart etter drapshandlingen. For å unngå en smitteeffekt er det etter min mening på tide å begynne å omtale drap mer på linje med selvmord. Norsk presseforbund skriver følgende i Vær Varsom-plakaten om omtale av selvmord i pressen: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Oppfyller VG, Dagbladet og TV 2 allmenne informasjonsbehov når de legger ut i detalj om hvordan ofrene på Nesøya ble skutt, rettstvistene et av ofrene og gjerningsmannen hadde seg i mellom og beskrivelser av gjerningsmannen som en kjernekar som hadde en vanskelig eks-kone? Selvfølgelig faller ikke slik informasjon inn under det som kan kalles allmenne informasjonsbehov. Jeg har ikke behov for å vite hvordan en person først blir skutt i foten og deretter henrettet med en US Carbine. Her er det også snakk om beskrivelser av en metode som kan bidra til å utløse flere drapshandlinger. Satt litt på spissen fungerer det som drapsreklame. Personer som psykisk er i ferd med å falle over kanten lar seg påvirke av medienes framstilling, og kan etter hvert ende opp som drapsmann selv. Dette er en livsfarlig smitteeffekt!

Journalistene som vikler seg inn i den samme tette blodtåka i sak etter sak er etter min mening indirekte medansvarlige for mange av de drapene som skjer i Norge. Dessverre er journalistene kun små arbeidsmaur i en bransje som blir stadig mer påvirket av økonomi og kravet til inntjening.

Alt var som kjent mye bedre før. Før hadde vi partiavisene, selvfølgelig med både fordeler og ulemper. Etter at avisene ble avpolitisert ble det sterkere konkurranse mellom avisene om å få solgt aviser. I Norge ser det ut til å være to ting som selger aviser: drap og puppeglipper. Samfunnsnyttig stoff må vike for tullesaker fordi aviseierne er avhengige av å selge flest mulig aviser, eller få flest mulig klikk på nettavisene. Den samme tendensen finner vi i fjernsynsmediene: kampen om seerne og reklamepengene tilspisser seg stadig. Det blir vel ikke lenge til nyhetssendingene blir avbrutt av reklamepauser med innhold som «Dette drapet er sponset av […]» Slikt blir det sikkert både gullruter og gullfisker av.