Forrige helg var det duket for generalprøven før NM. Stedet var Blikshavn på Karmøy, og anledningen var klubbstevnet til Haugesund pistolklubbs svartkruttgruppe. Det ble skutt i to klasser. Mariette, det vil si perkusjonsrevolver på 25 meter, og en «åpen» klasse for rifler. Sistnevnte klasse ble skutt på ca. 70-80 meter mot muskettskive. Det ble seier i begge klassene, men sterke vind gjorde at poengsummen med revolveren ble rekordlave 71 av 100 poeng! Jeg tror aldri jeg har skutt i en konkurranse der vinnersummen har vært så lav.
I rifleklassen brukte jeg P-1856 Enfield-musketten, og her ble det 95 poeng. Jeg prøvde meg på stående, men gikk over til liggende på grunn av den sterke vinden.
Jeg skjøt også en rask 10-skuddsserie med Sharps-rifla på 100 meter med reimstøtte, og den samlet greit, men noe for høyt.
Det er vel å overdrive å si at jeg er klar til NM, men med de forutsetningene jeg har legger jeg i vei med friskt mot! Bloggen blir sannsynligvis oppdatert under NM, så følg med!
I går spilte AC/DC for andre gang i Oslo i år. I april i år var jeg og så dem i Dublin. Det var første gang jeg så dem, og det var jammen meg på tide! Etter å ha brukt tusenvis av kroner på å først kjøpe alle kassettene, for så å kjøpe alle CD-ene da jeg konverterte til CD-spiller, så er jeg vel det en kan kalle en god kunde av bandet.
AC/DC går liksom aldri av moten. Det har holdt på med det samme i 36 år. De samme riffene, de samme småhumoristiske tekstene og de samme elementene er med: Angus Young i skoleuniform, gitarsolo og strippeshow. Hva mer trenger en?
Her er Whole Lotta Rosie fra Dublin 18. april 2009:
Dagbladet skriver i dag at det er «kjempe vanlig med sær skrivings feil». Fenomenet Dagbladet setter fokus på i artikkelen er noe som irriterer meg daglig. Er det lærerne som ikke gjør jobben sin, eller er det rett og slett en sykdom? Hvordan i all verden skal vi få bukt med dette problemet?
Jeg tror det var på amo.no at jeg så følgende slagord: «Gjør en god gjerning i dag – slå to ord sammen!»
I årets nummer av svenske Hand & LuftvapenGuiden har jeg en artikkel på trykk som tar for seg perkusjonsrevolvere. Artikkelen er självklart på svenska, och innehåller information om den historiska bakgrunden och praktisk användning av slaglåsrevolverna. Laddat med svartkrut forståss!
Utgiverne sier følgende om årets guide:
«I Hand&LuftvapenGuiden 2009 får du som vanligt en fullständig sammanställning av all hand- och luftvapen- och svartkrutsutrustning som säljs i Sverige. Här finns tekniska data för samtliga vapen, kikarsikten samt all ammunition. Du får produkterna presenterade med priser och bilder i färg. Hand&LuftvapenGuiden är det bästa sättet för dig att snabbt och enkelt jämföra alla produkter, deras egenskaper och priser med varandra. Med Hand&LuftvapenGuiden som hjälp kan du lätt och billigt hitta rätt utrustning för just dig och ditt skytte. Som vanligt bjuder vi dig även på en rad intressanta artiklar. Hand&LuftvapenGuiden har gästat ett enormt vapenmuseum i USA samt den stora tyska vapenmässan IWA. Vi har också provat pistolerna Beretta Px4 Storm, CZ75 SP-01 Shadow och Taurus 1911 samt tittat närmare på Rugers hela, stora revolversortiment. Vi har även jämfört hur det är att övningsskjuta med vapen som ser likartade ut, men har helt olika kalibrar eller rent av drivs med luft. Dessutom har vi gett oss ut på fältskytte med luftgevär. För den svartkrutsintresserade finns en stor artikel om slaglåsrevolvrar.»
Hand & LuftvapenGuiden blir ikke solgt i Norge så vidt jeg vet, men kan sikkert bestilles fra Sverige.
Tabloidene slår ofte til med merkelig språkbruk. På søndag kunne vi lese i Dagbladet at Erna Solberg gikk «amok med børsa». Bakgrunnen var at hun stilte opp til et TV 2-intervju som foregikk på skytebanen i regi av lettvektsprogrammet «God kveld, Norge». Etter som jeg kunne se gikk det hele rolig og greit for seg, og skytingen foregikk under kyndig veiledning. Det som er litt bisart er at Dagbladet i en sak 11. mars 2009 skriver at den 17-årige drapsmannen i Winnenden «gikk nærmest amok» da han skjøt og drepte 15 mennesker. Han gikk altså ikke amok, slik som Erna Solberg, bare nesten. Adverbet amok betyr for øvrig sykelig berserkgang, ifølge ordlista. Hvorfor i all verden bruker Dagbladet og TV 2 ordet amok i Erna Solbergs tilfelle? Er det fordi journalistene ikke vet hva ordet betyr? Muligens, men hovedhensikten er nok å skape sensasjon ved å blåse opp en sak ved hjelp av overdrivelser, og dermed tiltrekke seg lesere og seere. Med andre ord: søppeljournalistikk.
I dagens VG blir Nesøya-drapsmannens «våpenlager» og «våpenarsenal» omtalt. «Våpenarsenalet» besto av fem lovlig registrerte våpen. Å kalle fem våpen for et lager eller arsenal må kunne kalles en sterk overdrivelse. I beste fall er det en liten våpensamling.
Dessverre blir språket fattigere når det til stadighet blir brukt på denne måten. Dersom Dagbladet og TV 2 gjentatte ganger bruker amok om folks som går på skytebanen, eller omtaler jegeres våpen som våpenlagre eller våpenarsenal, mister etter hvert ordene sine opprinnelige betydninger. Neste gang Dagbladet skal skrive om folk som virkelig går amok i den tradisjonelle betydningen av ordet bør de benytte enda sterkere ord. Det beste er kanskje å holde Dorthe Skappel og «God kveld, Norge» borte fra den politiske journalistikken.
Forrige helg ble det tid for første treningsrunde før NM i svartkruttskyting. Nå er det akkurat én måned til NM starter, og jeg har en del å ta tak i. Det ble en helg med både oppturer og nedturer. Kammerladeren er litt trøblete, og jeg sliter med å få skutt den inn. Jeg har måttet skifte kruttmerke siden forrige sesong, og det har nok litt å si. Min kammerlader liker tydeligvis ikke sveitserkrutt nr. 5, men spiser tysk Wano P med god appetitt. Det er mulig jeg har en liten rest Wano P jeg kan bruke dersom det ikke løsner på en eller annen måte før NM.
Bedre gikk det med P-1856-riflemusketten som jeg skal bruke i to klasser: stående på 50 meter og liggende på 100. Etter litt innkjøringsproblemer, der hovedproblemet var gammelt kulefett, så kom det seg betraktelig. Nytt kulefett ble kokt, og deretter skjøt jeg to runder på 50 meter. Poengsummene ble 89 og 87. 89-serien er for øvrig tangering av norgesrekorden, som garantert kommer til å ryke i år. På 100 meter skjøt jeg meg bare inn, og det så greit ut, men ikke mer enn det. Den gamle Pattern 1856-en er fryktelig lett, og vanskelig å skyte med i stående stilling. Jeg misunner de som skyter med tyngre våpen, og lurer litt på å skifte den ut, selv om den går bra.
12 mm Remington rolling block-rifla prøvde jeg også 20 skudd med på 100 meter. Ammunisjonen jeg brukte var ladet i 2006, og den gikk overraskende bra.
Den moderne kopien av en Sharps-rifle jeg skyter meg hadde jeg en del tekniske problemer med. Jeg følte jeg gjorde en ok jobb, men det var stor vertikal spredning. Mot slutten av helga fant jeg ut at det sannsynligvis skyldtes en løs skrue på dioptersiktet, så denne feilen kan forhåpentligvis forbedres. Likevel føler jeg meg usikker på denne rifla, siden den er ganske ny for meg. Den mangler også en god skytereim, og den må jeg lage før NM. Det er også mulig at jeg gir papirviklede kuler en ny sjanse.
Revolveren har jeg ikke skutt med til nå i år, men her har jeg heller ingen ambisjoner. Eller jo, jeg vil helst unngå sisteplassene!
Jeg satser også på Nordisk mesterskap i år, så NM får jeg ta som en fin oppkjøring til jeg skal dit.