Nordisk mesterskap er over, og egeninnsatsen varierte fra elendig til meget god. På fredagen ble jeg hanket inn som dommer for leirdueskytterne, og på lørdagen satt jeg et par timer i våpenkontrollen og var med og skiftet skiver. NRK var for øvrig på plass på leirduebanen på fredagen, og laget denne saken for Østnytt, og denne bildeserien på nrk.no. Saken varer fra ca. 03:25 til 5:55, og du ser meg som linselus ca. 04:58.
50 meter: Lamarmora original, kl. 15:00
Jeg skjøt én klasse på lørdagen, Lamarmora original som er stående militær perkusjonsmuskett på 50 meter. Det gikk ganske bra, og jeg endte opp med 88 poeng og vant klassen. Det var dessverre for få nasjoner som deltok i denne klassen, og derfor ble det ikke medalje. Resultatet er jeg godt fornøyd med, for jeg forbedret med med 12 poeng fra NM.
100 meter: Remington match, kl. 10:00
Søndagen var fuktig og tilnærmet vindstille, og det skapte en noe spesiell situasjon på 100-meterstandplassen. Jeg begynte kl. 10 med Remington match, og på grunn av værsituasjonen var det vanskelig å se treffene i skivekikkerten – kruttrøyken var rett og slett for tett! Om det var meg eller Sharps-rifla som rotet det til i denne klassen er uvisst, men jeg havnet til slutt på 85 poeng, mens jeg på NM hadde 98. Herlighet for en misere! Et plaster på såret var sølv i lagskyting for Norges andrelag i denne klassen, sammen med Richard Eldor og Eldar Gulli. Norges førstelag vant, med Sverige på tredje.
100 meter: Remington original, kl. 11:00
Kl. 11 skjøt jeg Remington original, og jeg stoppet til slutt på 81 poeng etter å ha brukt de tre første skuddene til innskyting. De to første skuddene satt helt i toppen av skiva. Jeg hadde ingen ambisjoner i denne klassen, men forbedret meg i hvert fall med 5 poeng fra NM, og endte på en grei 9. plass. Plasseringen var i hvert fall på øvre halvdel av lista.
100 meter: Minié original, kl. 15:00
Klokken 15 var det klart for siste skytelag, og jeg stilte opp i Minié original på skive nummer 17. Forholdene var nå bedre – skiftende sol fra siden og litt trekk i lufta. Jeg hadde på forhånd gått høyt ut og annonsert at jeg skulle prøve meg på Dag Magne Winges fire år gamle norgesrekord på 85 poeng, og jeg kjente at nervene tok godt tak da jeg la meg ned for å skyte første skudd. Jeg visste at folk fulgte med på skiva mi, og det gir både et kick og en viss nervøsitet. Jeg tangerte rekorden under NM, og skjøt en serie på 92 poeng på siste trening før nordisk, så jeg hadde alle muligheter til å klare en ny rekord. Tor Bjarne Justnæs hadde skutt 81 poeng tidligere på dagen, og Dag Magne hadde skutt en sterk serie på 84 poeng, og ledet klassen.
Det første skuddet går som regel litt tilfeldig med P-1856 Enfield-rifla jeg skyter med, selv etter to pusseskudd. Denne gangen havnet første skuddet i kanten av svarten, med andre ord en sekser. Ikke noe å mase med siden vi skyter 13 skudd, og de tre dårligste blir strøket. Vi skyter på to skiver, og det skal være seks skudd i den ene skiva og syv i den andre. Jeg skyter alltid seks på den øverste skiva og syv i den nederste. Jeg måtte virkelig kjempe inn de neste fem skuddene. Jeg måtte ofte ta ned våpenet, og begynne på nytt. Alle havnet i svarten, med grei uttelling, men det var også alt: tre åttere, en nier og en tier. Heldigvis unngikk jeg syvere eller verre.
Jeg skiftet skive, og det begynte særdeles trøblete: To skudd i det hvite på skiva kl 12 – en firer og en sekser. Jeg visste allerede nå at det var bære eller briste om jeg skulle klare rekorden. De neste fem skuddene skuddene måtte være niere eller bedre, mens jeg hadde råd til én åtter. Jeg valgte å ikke tafse på siktene, men la siktepunktet noe ned. Åtteren kom tidlig, men jeg fikk også prikket inn tre niere i en tett samling. Dermed lå jeg godt an før siste skudd, med 78 poeng. En av nierne var helt på kanten til en åtter, og jeg visste ikke da at det faktisk var en nier. I mitt hode så måtte jeg derfor ha en nier for å klare 86 poeng, og ny rekord. Jeg hadde god tid før sisteskuddet, i underkant av fem minutter. Riflemusketten min, som ble laget i Birmingham på kontrakt for den engelske hæren i 1858, ble ladet, og jeg la meg ned, satte en tennhette på pistongen og siktet meg inn. Jeg tok våpenet ned og begynte på nytt to ganger før skuddet endelig ble sluppet avgårde. Det føltes som et helt greit skudd med et bra avtrekk. Da jeg kikket i skivekikkerten noen sekunder senere så jeg den mest klokkeklare og deilige innertieren noen kan drømme om! Dermed var jeg sikker på ny norgesrekord, men visste ikke om det ble 87 eller 88 poeng. Skiva ble senere dømt til 88, og dermed slo jeg den gamle rekorden med 3 poeng.
Dermed var endelig målet mitt nådd, etter en litt varierende innsats i mesterskapet. Det var ellers litt morsomt å se folk komme inn på standplass etterpå for å gratulere og ta bilder («folk» var vel i entall, men likevel).
Heller ikke i denne klassen ble det gull på grunn av for få nasjoner i klassen, men klassen ble slått sammen med replikaklassen – det vil si skytterne som skyter med moderne kopier av samme våpentype. Av 29 skyttere havnet jeg her som nummer fire, bare ett poeng fra bronsen og to poeng fra gullet. De to øverste plassene på pallen gikk til Jörgen Karlsson og Johan Karlsson fra Sverige med 90 poeng, mens finske Antero Mustamäki tok bronsen med 89 poeng. Hadde jeg hatt ett poeng mer hadde jeg tatt tredjeplassen på flest tiere. Jeg hadde likevel beste poengsum av de norske skyttere – uansett replika- eller originalvåpen. Jeg var tatt ut på Norges andrelag i lagskytingen, og her ble det sølv sammen med Sondre Nordhagen og Trond Berger. Sverige vant, mens Norges førstelag havnet på tredje. Om vi ikke skulle slå svenskene, så var det i hvert fall gøy å slå førstelaget, og dermed peke litt nese til de som tar ut landslagene.
Fem minutter før ild oppsto en uheldig situasjon mellom to norske skyttere, og det var med å ta bort fokuset i begynnelsen av serien, på de tre-fire første skuddene. Jeg er faktisk ganske sikker på at uten den situasjonen så kunne jeg ha skutt 90 poeng eller mer, og Norge kunne fått en ny medalje. Ellers var det hyggelig å prate med Calle Wikstedt fra Sverige på skive 16 før skytingen begynte, selv om det alltid er litt utfordrende å skyte ved siden av en linksskytter på grunn av kryssende beinstilling. Atmosfæren på standplass kan absolutt ha noe å si på prestasjonene.
Turen hjem over Hardangervidda ble betraktelig lettere enn det den kunne ha blitt om det ikke hadde blitt ny rekord.
Her er den endelige resultatlista fra Nordisk mesterskap i svartkruttskyting 2009 (pdf-format).
–