Slik foregår et NSU-stevne

Denne bloggen inneholder mye informasjon om svartkruttskyting – det vil si skyting med munnladningsvåpen og patronvåpen ladet med svartkrutt – men hvordan foregår egentlig en konkurranse med svartkruttvåpen? Dette innlegget skal forsøke å gi et svar på akkurat det. For det første så finnes det mange forskjellige klasser som skytes på avstandene 25, 50 og 100 meter. 25 meteren er forbeholdt håndvåpen som perkusjonsrevolvere og munnladningspistoler. På 50 meter skytes det rifle og muskett stående, mens på 100 meteren skytes det liggende rifle. Det skytes også hagle- og feltstevner, men disse vil jeg ikke komme videre inn på nå. Svartkruttskyting kan du lære mer om på svartkrutt.net.

Våpenkontroll
Norske svartkruttskyttere skyter i regi av Norsk svartkruttunion, som følger det internasjonale MLAIC-reglementet. Før skyting må alle våpen gjennom en våpenkontroll. Her sjekker kontrolløren om våpenet tilfredsstiller krav til blant annet historisk korrekthet og sikkerhet.

Grunnleggende regler

Konkurransene er såkalte 13-skuddsstevner hvor det avfyres – ikke uventet – 13 skudd i hver klasse. Det er ingen prøveskudd eller innskyting på forhånd, og det er kun de 10 beste skuddene som er tellende – de tre dårligste blir strøket. Maksimal poengsum er 100 poeng. Det er lov å skyte ett skudd i vollen – et såkalt pusseskudd – for å slamme til løpet før skyting. Pussing mellom skuddene er tillatt i de fleste klassene, med unntak av de militære.

Merk at du kan ikke kan lade våpenet direkte fra kruttflaske eller krutthorn. I stedet skal du på forhånd helle ladningene oppi en separat beholder. De fleste bruker reagensrør til dette.

En skytter kan delta i flere klasser, og det er individuell premiering i hver klasse.

Skiver og poengberegning
Rifle- og håndvåpenklassene skytes på vanlige halvmeterskiver (UIT 50 meter), mens muskett og kammerladerklassene skytes på fransk 200 meter militærskive. I klassene som benytter halvmeterskiver har skytterne to skiver hver, og det skal skytes seks skudd i den ene og syv i den andre. Dersom du har 8 skudd i den ene skiva og 5 i den andre strykes det beste skuddet. Felles for alle klassene er 30 minutters skytetid. Det vil si at du har god tid om du skyter med patronvåpen som er raske å lade, mens det kan bli stressende på slutten med f.eks. en flintlåsrifle. Det gjelder å disponere tiden godt.

Etter skyting er det ingen anvisning, men skytteren har lov å bruke skivekikkert under skyting for å følge med på skiva. Skivene blir tatt ned for dømming etter hvert skytelag. Over halve kula må være over ringen som skiller mellom to verdier på skiva for å score den høyeste verdien. Dette er fordi fordelen ved å bruke et stort kaliber skal utjevnes.

Skyteklasser
Hver klasse har er delt i to: den ene skytes med moderne kopier av våpenet, mens den andre skytes med originale våpen fra gamle dager. Så godt som alle våpentyper er representert på de store konkurransene som distriktsmesterskap, NM, Nordisk, EM og VM. Det skal godt gjøres å finne en klasse som ikke passer til ditt våpen. Noen klasser tillater riflede løp, andre ikke. Hver klasse har regler for hvilke lademetoder, sikter og kuler som er tillatt. Se her for en oversikt over alle de forskjellige klassene.

Bekledning

Det er – dessverre! – tillatt med moderne skytejakker, men skytebukser forbudt. På et stevne vil du derimot oppdage at motebildet er vidt forskjellig. Noen går i 1700-tallsklær med døde katter på hodet, andre bruker tidsriktige militære uniformer og noen stiller i moderne skyteklær av samme type som blir brukt i DFS. De fleste kler seg derimot «normalt» – men hva som regnes som normalt av den enkelte er jo relativt. Av sikkerhetsutstyr så er briller påbudt i alle klasser. Noen har ikke klær på seg i det hele tatt!

Under er et klipp fra NM 2007 som viser noe av det som er beskrevet ovenfor.

Miljø

Til tross for fraksjonstendenser mellom et par grupper er miljøet generelt over svært godt mellom skytterne. Trenger du hjelp, så er det alltid noen som stiller opp.

Ambisjonene varierer kraftig fra skytter til skytter. Mens noen er fornøyd så lenge det ryker og smeller som det skal, er andre opptatt av poeng og plasseringer. For min egen del varierer ambisjonsnivået fra klasse til klasse. Noen klasser deltar jeg mest i for gøy, mens i andre satser jeg på å komme høyt på resultatlistene.

Dette var en kort introduksjon til det vi driver med – dersom du lurer på noe mer, bruk kommentarfeltet!