Dette er i ferd med å bli den reneste idrettsbloggen. Mitt siste påfunn er å melde meg på Stoltzekleiven opp. (Les alle innlegg tagget med stoltzen 2010.)
Selve løpet er kun 910 meter, og det burde være overkommelig for de fleste. Men, problemet er at stigningen er på hele 313,5 meter. Bildet sier sitt. Løypen begynner rolig med relativt liten stigning. Deretter er det bratt frem til halvveis, og derfra og opp mot toppen blir det bare brattere og brattere. Siste delen av løypa kalles Melkesyren, og det er ikke uten grunn.
Jeg har bare har gått løypa rolig et par ganger, og jeg satser på å ta meg en prøverunde før jeg setter meg et mål. Rekorden har nå avdøde Jon Tvedt, og den lyder på 8 minutter og 13 sekunder. Klarer jeg å karre meg opp på det dobbelte av rekorden bør jeg være fornøyd. En tid rundt 16 minutter er kanskje realistisk, men jeg er jammen ikke sikker på hva jeg er god for.
I statistikkene finnes tidene til flere kjente idrettsutøvere:
- Ole Einar Bjørndalen 8.38
- Raphael Poirèe 8.48
- Kristin Størmer Steira 10.06
- Vebjørn Rodal 10.58
Løpet går 27. og 28. september – heldigvis god tid til trening! Jeg skal representere It’s learning BIL, og vi er 10–15 kollegaer som er påmeldt. Dette blir et blodslit, men som folk med kondis sier: Det er i motbakker det går oppover.