De første prøverundene i Stoltzekleiven er unnagjort i flott maivær. Første forsøk endte i totalsprekk og en sluttid på 20 minutter. Følgende lærdom ble notert: Det straffer seg å åpne for hardt. Jeg prøvde meg med litt lett jogging i det første partiet, men det kostet dyrt og sprekken var et faktum ganske tidlig.
Det dårlige resultatet irriterte meg, og allerede dagen etter prøvde jeg en ny runde. Denne gangen prøvde jeg en annen taktikk som gikk ut på å gå jevnt hele løypen. Tiden endte på 18.23 – en forbedring med 1 minutt og 37 sekunder fra dagen før. Det var mye folk ute og gikk denne dagen, og jeg tapte nok noen sekunder et par steder der folk foran meg stoppet opp.
Det er godt å komme opp til toppen – men særlig behagelig er det ikke underveis. Det skal det heller ikke være. Forhåpentligvis blir smerten og tidene kortere og kortere for hver gjennomgang. Etter å ha prøvd et par runder er målet mitt nå å komme under 16 minutter i september. Fremover satser jeg på å gå Stoltzen minst én gang i uka. Om målet skal nås skader det heller ikke å gå ned 4–5 kg – desto mindre å drasse på opp den bakken, desto bedre.