Da var jeg klar for verdensmesterskapet i svartkruttskyting i Pforzheim i Tyskland i august. Den norske troppen er denne gangen på 12 skyttere. Vi har i år satset på å stille lag i mange klasser i håp om å gjøre det bra i noen av lagskytingene. Undere har jo skjedd før, men jeg tviler på at noen av de norske vil hevde seg individuelt i år. Forhåpentligvis vil noen gjøre mine pessimistiske spådommer til skamme.
Jeg skal skyte i følgende syv klasser:
- Minié original: militær perkusjonsrifle liggende på 100 meter
- Lamarmora original: militær perkusjonsrifle stående på 50 meter
- Mariette: replika perkusjonsrevolver stående beste hånd på 25 meter
- Maximilian replika: flintlåsrifle med rundkule liggende på 100 meter
- Pennsylvania replika: flintlåsrifle med rundkule stående på 50 meter
- Whitworth replika: fri perkusjonsrifle liggende på 100 meter
- Vetterli replika: fri perkusjonsrifle stående på 50 meter
Plasseringsmessig har jeg ingen ambisjoner. Målet får bli å skyte over 90 poeng i så mange klasser som mulig.
I fjor hadde jeg problemer med synet i skarpt lys med åpne sikter. Det var vanskelig å fokusere på kornet, og svarten danset rundt omkring. En synstest viste nylig at jeg har tilnærmet perfekt syn (0 på begge øyne), men jeg ser ørlite bedre på det venstre. Etter en samtale med Jan Brekke i skytterbriller.no har jeg nå fått skytebriller med +0,25 på høyre øyet. Dette gjør at jeg ser blinken litt dårligere, men vil bli lettere å fokusere på kornet. Vi får se om det hjelper.
Før jeg kan begynne å skyte liggende må jeg også få operert et kne med en knekt menisk. Jeg forventer at operasjonsinnkallelsen er rett rundt hjørnet.