Snart skadefri!

Det varte og rakk før jeg hørte noe fra knehospitalet, men for to uker siden ble kneet omsider operert. Det var en rask og effektiv affære: Rett inn, narkose, kikkhullsoperasjon og rett ut igjen da jeg våknet. Feltskjæreren fjernet en del løse meniskbiter, men kunne ikke garantere at det ble helt bra igjen. Fotballkarrieren er i hvert fall definitivt over. Neppe et tap for fotballen.

Etter over en uke med hovent og stivt kne er det nå så bra at jeg nesten ikke kjenner noe når jeg går i trapper. Det går nok enda en uke før jeg kan skyte liggende, men stående og håndvåpen går fint.

Tiden flyr, og det er under en måned til NM, og der er planen å skyte samme klassene som i VM. Jeg har ikke skutt mer en ca. 40 liggendeskudd i år, men har skutt desto mer stående. Det kan for så vidt være positivt, for jeg har aldri vært særlig god på stående. Revolveren har jeg ikke brukt til nå i år, men den skal tas fram i dag. Jeg har prøvd en runde Maximilian replika og en runde Minié original, og resultatene var mildt sagt elendige. I Whitworth replika har jeg også skutt en runde, og det gikk bedre. Det er altså en del å ta tak i, men NM i år blir nok mer enn trening enn en konkurranse for min del.

Både flintrifla og Whitworth-rifla sluker krutt, og med ladninger opp mot 90 grains sveitser koster det 5,41 kroner skuddet bare for krutt (4,71 kroner) og tennhetter (70 øre). Det vil si en pris på over 70 kroner serien. I tillegg kommer kostnader til bly, kulefett og forladning, men heldigvis er i hvert fall bly og forladninger gratis for meg. Mens prisen på en kilo sveitser i Norge er 800,– kroner så er prisen i Danmark 485,– danske kroner (496 norske kroner med dagens kurs). I Sverige er det enda billigere. Men når det er sagt: Det er bedre å betale dyrt for noe du kan få tak i enn å ikke få tak i det i det hele tatt.

Ellers har jeg siden påske jobbet en del med en svartkruttbok på engelsk, og jeg sendte ut frierbrev til fem potensielle forlag i England og USA i forrige uke. Allerede nå er det forlag som har vist interesse, så vi får se hva det blir til. Om jeg får et tilbud kan det hende jeg slår til. Arbeidsmengden tatt i betraktning er det uansett ikke særlig innbringende å skrive våpenbøker, så det blir en avveining.

7 kommentarer til “Snart skadefri!

  1. Kammerherren

    Hei Øyvind,
    Meg bekjent var en gang rekorden i 18 lødig kammerlader satt med 100grs sprengkrutt, stemmer ikke det? Har du prøvd sprengkrutt i disse grove børsene som spiser mye krutt? Det er jo en god del billigere på Dyno…. :0)

  2. Kammerherren

    Haha, jo, jeg ser den! Men til trening da i det minste? Ille å blakke seg helt på driftskostnadene!!

  3. Tor Bjarne

    Godt å høre at det flasker seg med kneet!
    Gledelig om det kan bli en engelsk bok etter hvert. Husk at selv om det er et smalt publikum har vi desto større hunger etter litteratur!

  4. Kjell

    Ble imponert av vetterli serien din med langparkern (grattis)
    Godt å høre at det ordner seg med kneet ditt, god bedring og lykke til med kruttbrenninga videre.

  5. Øyvind F. Innleggsforfatter

    Kammerherren: Det har etter min mening lite for seg å ikke trene med kruttet en bruker til konkurranse. En må lære seg å takle vind, lys osv. med konkurranseladningen, ellers forsvinner poengene når konkurransen kommer.

    Ellers takk for kommentarer. Hadde min første trening etter operasjonen i går. Tok en runde Lamarmora original, og det gikk ikke så hakkende galt. Litt lavt, og litt til høyre, men det kan ordnes.

  6. Kammerherren

    Ingen tvil om at det beste er å trene med konkuranseladningen, men slik jeg leste teksten din, så fikk jeg inntrykk av at du synes kostnadene svir. Når det kommer til flintlåsvåpen, så er det jo ikke dumt med litt mengdetrening bare med tanke på å levere gode avtrekk også. Det blåser og blafrer tett oppi nesa, og det krever sin mann og holde fokus når det brenner som mest!! :o) Uansett hva du gjør, lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *