I år som i fjor slengte jeg meg med på Stoltzekleiven opp – verdens bratteste motbakkeløp. Årets mål var å slå fjorårets tid på 13:53, og kanskje nærme meg den personlige rekorden på 12:43 fra 2010. Selv om jeg kvittet meg med en del overflødige kilo i forbindelse med Stoltzen 2014, så bar det dessverre rett tilbake til sofaen etter løpet og der ble jeg værende til våren 2015. Det resulterte i at de fem-seks kiloene på mirakuløst vis var tilbake våren 2015.
En tur i Stoltzen i slutten av mars viste at formen var elendig. Jeg klokket inn på tiden 17:17. Her var det en del å ta tak i! Som småbarnsfar blir det stadig mindre tid til trening, og da gjelder det å trene effektivt når en først har sjansen.
Jeg begynte opptreningen i begynnelsen av mai, og som i fjor brukte jeg Ulriken som treningsløype. Jeg la også inn en god del vonde intervalløkter oppover mot Ulriken: 25 repetisjoner med 30 sekunder bånn spiker med 15 sekunders pause i mellom. Vondt, men veldig effektivt både for kondisjon og forbrenning.
Det er inspirerende å se hvordan tidene krymper. Fra mai til september klarte jeg å krympe tiden opp Ulriken med 9:33 minutter. Det ble lite tid til å trene i Stoltzen, men de seks gangene jeg var der fra mars til september krøp tiden ned fra 17:17 til 13:39 en drøy uke før løpet. Det vil si en nedgang på 3 minutter og 38 sekunder. Vekta viste en nedgang på 6–7 kg. Det er ikke rart det går raskere når en har så mye mindre å dra på.
Selve løpsdagen bød på øsende regn, og med glatte sko var det ikke optimale forhold. Jeg klarte likevel å karre meg opp på 13 minutter og 13 sekunder, noe som er min nest raskeste tid i Stoltzen noen gang. 40 sekunder bedre enn i fjor, men 30 sekunder bak personlig rekord. Jeg er likevel godt fornøyd. Vekta er der den skal være. Nå gjelder det bare å holde den ved like.
Her er video fra målgang.
