Månedlige arkiver: januar 2020

Siste nytt om kammerladerbokprosjektet

I disse dager er det fire år siden jeg skrev de første linjene på kammerladerboka. Mange spør når den kommer ut. Svaret er om ca. ett år – om alt går etter planen. Det er ikke så mye nytt siden forrige oppdatering, men arbeidet skrider stadig fremover. Det er mange detaljer som skal på plass. Teksten er mer eller mindre ferdig, og en redaktør har gjennomgått manuset og kommet med gode innspill. Et knippe eksperter på ulike felt har vurdert den faglige kvaliteten. Når alle detaljer, bildetekster, forord etc. er på plass, blir manuset sendt til språkvask. Det som mangler er en god tittel og et bokdesign – og så har jeg tenkt meg en siste tur til Statsarkivet i Kongsberg for å sjekke noen siste detaljer. Så skal boka settes opp og trykkes.

Arbeid med tekst

De siste månedene har jeg jobbet med å effektivisere manuset. Et mest mulig aktivt og presist språk gjør boken mer lettlest, manuset blir kortere og boka blir fysisk lettere å håndtere. Da jeg begynte gjennomgangen, besto manuset av 180 000 ord. Etter gjennomgangen var over 9000 ord borte, uten at noe av innholdet forsvant. En setning som:

«Pistongene ble straks byttet, og klikkprosenten med de nye pistongene ble langt lavere. Det ble nå benyttet pistonger av en ny fransk type som var anbefalt av geværkommisjonen.»

kan med et enkle grep halveres, uten tap av vesentlig informasjon:

«Klikkprosenten gikk ned da korpset på geværkommisjonens anbefaling erstattet «Tændkæglene» med en ny fransk pistongtype.»

Fotografering og bildeinnsamling

I høst har jeg hatt en del turer rundt om i landet for å ta bilder hos samlere og museer. Det er når man nesten bruker 24 timer i bilen i løpet av en langhelg fordi man skal ta bilder til en bok svært få kommer til å lese at man virkelig kjenner på galskapen! Nå gjenstår det kun å besøke forsvars-, krigs- og armemuseene i Norge, Danmark og Sverige samt et par private samlere. Ledige vinterstunder går med til bilderedigering. Til nå har jeg tatt nesten 2000 bilder, og disse skal sorteres og redigeres. Kun de beste kommer med i boka. Under kan du se hvordan et bilde av en Kongsberg Modell 1829 flintlåsmuskett blir redigert fra råfil til trykkeklart bilde:

Boken skal også illustreres med en rekke historiske bilder, og bildeinnsamlingen har tatt mye tid. De fleste bildene kommer fra museer, men jeg har også funnet enkelte godbiter hos private. Denne innsamlingen er stort sett ferdig, men om du har noe du tror kan være av interesse for boka, ta gjerne kontakt!

Kort om boka

Som tidligere nevnt skal boka omhandle norske militære og sivile kammerladningsgeværer. Den fokuserer på utviklingen, de forskjellige modellene, hvordan geværene ble brukt og de som brukte dem. Innholdet dekker en periode på ca.100 år: Det starter med en episode under krigen i 1814 og slutter med et mord i Bergen i 1921. Boka vil bli rikt illustrert med bilder av alle modellene samt historiske fotografier og plansjer. Innholdet er basert på arkivstudier ved Riksarkivet i Oslo, Statsarkivet i Kongsberg, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet i Sverige. Rundt 750 fotnoter med kildehenvisninger og en omfattende litteratur- og kildeliste gjør at innholdet kan etterprøves.

Dersom du vil ha en e-post når boka er publisert, skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

Vi støper tinnsoldater

Leker er ikke det de en gang var. Det meste av dagens leketøy er billig og masseprodusert plastræl som går i stykker etter kort tids bruk. Siden eldstemann er interessert i alt som har med smelting av bly og kulestøping å gjøre, så tenkte jeg at det kunne vært interessant å prøve å støpe tinnsoldater. Undersøkelser viste at et firma i Irland som kaller seg Prince August har et vidt sortiment av silikontøpeformer. Jeg bestilte et startsett fra Trønderfrim som inneholdt en støpeform for to 1700-talls infanterisoldater, øse, støpemetall, rørepinne, talkum, akrylmaling og pensel. I tillegg kjøpte jeg støpeform for en feltkanon.

Støpingen er nokså enkel: Støpeøsen legges på en kokeplate med metallet oppi. Metallet er varmt nok når den medfølgende rørepinnen avgir lett røyk. Silikonformene påføres litt talkumpulver før de slås mot hverandre for å fjerne overflødig talkum. De to halvdelene blir holdt på plass av to medfølgende klemmer. En treplate på hver side støtter opp de myke silikonformene. Det flytende metallet helles raskt ned i formen.

Støpeformer for knelende og stående tinnsoldater (øverst) og kanon.
Støpemetallet smeltes på en kokeplate med øsen som følger med.
Smeltet metall helles i formen, som er støttet opp av to treplater på hver side. Den holdes på plass av to klemmer.
Soldatene før de fjernes fra silikonformene. Overskytende metall klippes av med en tang.
Ferdige soldater og kanon.

Det medfølgende metallet rakk knapt til et par soldater, men å kjøpe ferdig legert metall er dyrt. Tinnsoldater er forresten litt misvisende, det fant jeg ut senere, for den medfølgende legeringen besto av 54 % bly, 11 % tinn og 35 % vismut. Hva de resterende 2 prosentene skal være er usikkert, men denne legeringen skal visstnok gi det beste støperesultatet. Leker av bly er kanskje ikke det sunneste, men med en god håndvask etter leken bør det ikke være noe problem.

Produksjon av støpemetall. Den blanke og runde staven er tinn, klumpen med fargesjatteringer er vismut og resten er bly.

Legeringen smelter ved 138°. Ifølge Prince August er en alternativ og billigere legering 65 % bly, 2 % antimon og 33 % tinn som smelter ved 210°. Det finnes også en blyfri legering bestående av 94,5 % tinn, 3 % sink og 2,5% antimon som smelter ved 230°, men den skal visstnok være vanskelig å støpe med. Jeg valgte derfor å lage varianten med vismut. Bly og tinn hadde jeg fra før, og 400 gram vismut bestilte jeg på eBay fra Kina til 134,– kroner.

De første soldatene ble overraskende bra. Det tar litt tid å støpe, for metallet bruker noen minutter på å kjøle seg ned mellom hver omgang. Kanonen var som forventet litt mer utfordrende, for det var vanskelig å få eikene i hjulene perfekte. Slike problemer kan visstnok løses ved å snitte små luftekanaler med en skalpell der utfyllingen er problematisk.

Tinnsoldatprosjektet må kalles en suksess. Selv om barna på 7 og 4,5 år er for små til å støpe selv, så kunne de sitte i flere timer og male soldatene og kanonene. De laget landskap av pappesker kledt med filt der soldatene ble satt opp i slagorden. Holdbarheten er selvsagt så som så, men hvis soldatene går i stykker kan de alltids resirkuleres.

Maling av de ferdige produktene.
Lillesøster fikk også være med.
Ferdig malt.
Fienden kommer sjøveien og angriper fra stranden. En kvestet artillerist ligger i en blodpøl mens infanteriet gjør opp seg imellom.