Kategorier
Historie Litteratur

Vindrifla frå Masfjorden

Du har kanskje hørt om den italienske klokkemakeren Bartolomeo Girardonis luftgevær som var i bruk i den østerrikske hæren fra rundt 1780? Men visste du at børsemaker Alf Helland fra Masfjorden i Nordhordland har laget en replika av Girardonis «vindrifle»? Det hadde gått meg hus forbi, helt til børsemakeren selv gjorde meg oppmerksom på prosjektet. Helland er nå ute med en bok med tittelen Jakta på Girardoni der han forteller hvordan rekonstruksjonen ble til. 

Jakta på Girardoni av børsemaker Alf Helland.

Girardonis vindrifle 

Girardoni – av og til stavet Girandoni eller Gilardoni – fikk i oppdrag å produsere 1500 vindrifler for østerrikerne. Vindriflene hadde et magasin med plass til 20 stk. .46″ kaliber rundkuler. Kaliberet er altså nokså likt de de norske 4-linjers kammerladningsgeværenes 11,77 mm kaliber. Girardonis konstruksjon består av en finurlig repetermekanisme: En ny kule blir matet inn i kammeret ved at soldaten presset inn en skyver på venstre side av våpenet. Så var det bare å spenne hanen og skyte. Skuddtakten var dermed svært høy sammenlignet med datidens flintlåsmusketter. Vindriflene kunne blant annet brukes til å avgi dekkild mens musketerene ladet munnladningsgeværene. 

Vindriflene kunne brukes selv i regnvær, og de avga heller ikke høye smell og røyk. Det var ingen problemer med kruttslam i løpet. Men riflene hadde mange andre ulemper, noe som gjorde at de ble faset ut av tjeneste etter rundt 20 år. En rifle av Girardoni-typen ble også brukt av Lewis og Clark-ekspedisjonen i tidsrommet 1803–1806. Den historien kan du lese mer om i Hellands bok. 

Helland med den ferdige Girardoni-riflen (bilde lånt fra handverksinstituttet.no).

Rekonstruksjonen som ble til bok 

Børsemaker Helland bestemte seg for å rekonstruere Girardonis rifle da han ble ansatt som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt i 2017. Han hadde tre år på å rekonstruere geværet, og prosjektet ble fortløpende dokumentert på en blogg.

Å rekonstruere en slik rifle er ingen lett sak. Vindriflene skulle holdes hemmelige, og det finnes derfor ingen tegninger. Som forfatteren selv sier: «Arbeidet førte meg til museum i Storbritannia og Tyskland, til børsemakarar, kuratorar og fagfolk rundt om i Europa og på eit djupdykk i bibliotek over heile verda.» Selv om Helland tidligere også har bygget munnladningsgeværer, så var det en lang reise å finne ut av hvordan geværet var konstruert og fungerte. Verktøy måtte lages, smie og ovn måtte settes opp og Helland måtte ofte forsøke å sette seg inn i hvordan Girardoni selv tenkte. Spesielt utfordrende var det å konstruere lufttanken, som også utgjør geværets bakkolbe, og som skal tåle et svært høyt trykk og fungere med primitive skinnpakninger. Det er også interessante beskrivelser av gjørtlerarbeid – som støping av låskasse og messingdeler i sandformer – rifling av løp og helt til slutt trearbeidet. 

Jakta på Girardoni er ingen oppskriftsbok som viser hvordan du kan lage ditt eget Girardoni-gevær, men gir et mer overordnet bilde av hvordan en børsemaker fra Masfjorden gikk frem for å gjenskape våpenet.  

Børsemaker Helland har også laget munnladningsgeværer. Bildet viser en av Hellands Hawken-rifler med perkusjonslås. Kona Anke har stått for gravyren (foto: Alf Helland).

Se NRK-innslag fra prøveskytingen 

Riflen ble ferdig i oktober 2020, og NRK Innlandet var til stede da Helland prøveskjøt geværet offentlig for første gang.

Skjermdump fra NRKs Distriktsnyheter Innlandet den 6. okt. 2020 kl. 19:45. Klikk på bildet for å komme til sendingen.

Lesverdig bok

Helland skriver godt og vittig i boken han har gitt ut om prosjektet. Selv om noen deler i Jakta på Girardoni sikkert blir for tekniske for noen, så formulerer han seg på en enkel og forståelig måte. Og det er ikke bare stoffet om Girardoni-geværet som er spennende. Til tider tar Helland leseren med på lange sidespor, som for eksempel en fornøyelig, lang utgreiing om grådige buffetgjester på danskebåten (hvem har vel ikke truffet på disse?). Mest interessant er det kanskje når han forteller fra børsemakerutdanningen som han gjennomgikk i Suhl i Tyskland, der mentaliteten fra gamle DDR fremdeles gjennomsyret en del av undervisningen.

Et grep som fungerer godt, er at børsemakerkatten Bent Erik fungerer som en slags samtalepartner og assistent for Helland gjennom opp- og nedturer. Boken kan absolutt anbefales for våpeninteresserte som vil lære mer om tidlige luftgeværer! 

Noen smakebiter fra innholdet.

Boken er på 195 sider er skrevet på nynorsk, og den er trykket i A4-format med myk perm. Prisen er noe stive 750,– kroner pluss porto, men så er det heller ikke skrevet mye om dette emnet på norsk. Jakta på Girardoni kan bestilles fra forfatteren selv på e-postadressen alf_helland@msn.com eller hos Handverkslaget

Kategorier
Litteratur Ukategorisert

Status på kammerladerbokprosjektet

Nå er det rundt tre år siden jeg startet på kammerladerbokprosjektet, og det er en del som lurer på når boka kommer. Siden forrige oppdatering for rundt et år siden, har jeg skrevet manuset ferdig – sånn omtrent i hvert fall, for en bok av denne typen blir en egentlig aldri blir ferdig med siden det dukker opp nye opplysninger med jevne mellomrom.

Mot slutten av fjoråret ble det klart at jeg har for mye tekst, det vil si nesten 200 000 ord (eller rundt 400 sider i Word). I stedet for å gi ut en svær, uhåndterlig murstein, har jeg besluttet å heller skrive to bøker. Den første vil omhandle kammerladningsgeværer brukt av Hæren, Marinen og sivile, med fokus på utviklingen, modellene, bruken, ammunisjonen og tilbehøret. Den andre vil være en mer frittstående bok som vil omhandle kammerladningsgeværets bruk på dansk side i de slesvigske krigene i 1848–50 og 1864. Denne boken vil ikke bare ha fokus på kammerladningsgeværene, men også de norske frivillige som brukte dem, og krigene generelt. Jeg jobber parallelt med begge bøkene, så får vi se hva som kommer ut først.

Deler av manuset er sendt til gjennomlesing til ulike eksperter på de forskjellige feltene. I mellomtiden har jeg begynt å ta bilder. Fotograferingen vil innebære en del reising i inn- og utland, og vil i hvert fall pågå ut året.

Ellers har jeg samlet en god del historiske bilder og tegninger – både av våpen og personer som har vært involvert i utviklingen av kammerladningsgeværene.

De som følger med på forumet vet at noe «bonusmateriale» ble lagt ut i høst i form av søkbare oversikter over 4 linjers artilleri- og kavalerikarabiner og lange 4 linjers Modell 1860 infanterigeværer.

På forumet finner du også en tråd med spørsmål jeg har i forbindelse med kammerladningsgeværene. Der kommer jeg til å legge ut flere spørsmål etter hvert.

Et glimt fra manuset
Redigering av bilder. Her en M/1845/71 Landmark som prosesseres i Lightroom.
Sluttarbeidet gjøres i Photoshop.

Ønsker du å bli varslet på e-post når boka kommer ut? Registrer e-postadressen din, så sender jeg deg en melding når boka er ferdig:

E-post:
Kategorier
Litteratur

Toårsjubileum for kammerladerbokprosjektet

En ny arkivtralle er klar på Riksarkivet.
En ny arkivtralle er klar på Riksarkivet.

I dag er det akkurat to år siden jeg skrev første setning i dokumentet som en gang skal bli til bok om kammerladningsgeværet. Tanken da var å lage et lite hefte kalt «Kammerladningsgeværet i krig» om nordmenn som kjempet under fremmed flagg med norske kammerladningsgeværer. Etter den tid har det ballet litt på seg. Etter to år er det på tide å gjøre opp en liten status.

Som nevnt tidligere mottok jeg stipendmidler fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i fjor for å skrive denne boken. Stipendet gjorde at jeg kunne ta 20 % permisjon fra jobben fra april til og med desember i fjor.

I løpet av den tiden ble det en del turer til Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseet og Universitetsbiblioteket i Bergen. Jeg har etter hvert rukket å gå gjennom mange tusen avis- og boksider, mikrofilmer og håndskrevne brev- og dokumentsider. Å kunne sitte i fred og ro en dag i uken å skrive og arbeide med kilder har vært gull verdt.

Dypdykk i kildene.
Dypdykk i kildene.

Planen er å dekke både Hærens, Marinens og sivile kammerladningsgeværer, men jeg vil også forsøke å komme nærmere inn på personene som var med på å utvikle geværene. Medlemmene i geværkommisjonen av 1837 blir selvsagt viet en del plass. Det betente forholdet mellom geværkommisjonen og børsemaker Niels Gregersen blir også et tema.

Du vil også blir kjent med en del av personene som brukte geværene. Ta for eksempel fanejunker Ivar Næss, jegersoldaten som var skytter da de norske geværene gjorde det så bra i Belgia i 1861. Næss ledet også skytingene til mange av geværkommisjonene i 1850- og 1860-årene og var en autoritet på kammerladningsgeværer. Tidligere denne uken lyktes det etter lang tids leting endelig å finne et fotografi av Næss.

Du får også historien om den norske skarpskytteren som i 1864 reiste til Danmark for å kjempe mot Preussen og Østerrike. I området der nordmannen var stasjonert opererte en prøyssisk batterisjef som ble beskyldt for å ha drept flere kvinner og barn. En dag kom den danske brigadesjefen til nordmannen med følgende korte ordre: «Du faar se at ta ham avdage». Kort tid etter falt prøysseren for en 4»’ spisskule som fløy over en halv kilometer over Als sund før den traff målet.

Dessverre hadde ikke alle like pen håndskrift på 1800-tallet.
Dessverre hadde ikke alle like pen håndskrift på 1800-tallet. Å lese gotisk skrift er blir man fort vant til.

Selv om det gjenstår mange detaljer her og der, så begynner manuskriptet å ligne noe som kan minne om en bok. Nå er manuset på 160 000 ord, dvs. ca. 325 sider i Word. Det er litt mye, og en del av det må nok fjernes. Det er altså mye arbeid som gjenstår. I 2018 er det tilbake i full jobb, men på fritiden har jeg tenkt å konsentrere meg om å ta fantastisk gode bilder og lage gode illustrasjoner parallelt med ferdigstillelsen av manuskriptet.

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

 

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Kammerladningsgeværet 175 år (1842–2017)

I dag er det 175 år siden kammerladningsgeværet ble approbert til prøve i den norske Hæren. Dette skjedde 18. mai 1842, og modellen som ble approbert på denne datoen kalles Modell 1842. Dette geværet hadde en del mangler som ble utbedret i årene som fulgte.

Jeg arbeider som nevnt i et tidligere blogginnlegg med en bok om kammerladningsgeværene. Med 20 % permisjon fra mitt ordinære arbeid ut året, blir det som regel tid til en dag i uken med kammerladningsarbeid. I dag er det rapportene fra sammenligningsskytingene som førte til at den første spisskulen ble innført i 1849 som skal gjennomgås. Selv om dette ikke blir en bok for svartkruttskyttere spesielt, så er det en del nyttig som kan trekkes ut fra testene som ble gjort den gangen.

For noen er dette bare en gammel rapport – for andre er det gull!
For noen er dette bare en gammel rapport – for andre er det gull!

Har du gamle historiske bilder som du tror kan passe i boken? Det kan være alt fra enkeltsoldater og grupper til jegere og sivile skyttere. Så lenge det er en kammerlader på bildet så er det interessant. Ta gjerne kontakt via skjemaet under om du har noe du tror kan brukes!

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under! (E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

E-post:

 

Kategorier
Historie Litteratur

Ny bok om kammerladningsgeværet

Visste du at norske skarpskyttere bevæpnet med kammerladningsgeværer kjempet og falt i voldsomme krigshandlinger på midten av 1800-tallet? Eller at norske emigranter på samme tid brukte 18 lødige kammerladningsgeværer på bisonjakt på præriene i Nord-Amerika?

Dette og mye mer får du leste mer om i mitt nye bokprosjekt om kammerladningsgeværet. Jeg har i den siste tiden samlet mye stoff om de norske kammerladningsgeværene, og nylig fikk jeg også et stipend fra Norges faglitterære forfatter- og oversetterforening som gjør at jeg kan gå noe ned i stilling i min vanlige jobb for å jobbe med boken.

Jeg tar sikte på å beskrive utviklingen av kammerladningsgeværene, og bruken av geværene militært og sivilt. I tillegg vil jeg plassere kammerladningsgeværet i en bredere samfunnsmessig kontekst ved å fortelle historien om et utvalg av menneskene som kom i befatning med geværene. Jeg vil ta deg med helt inn på den åtte kvadratmeter store cellen til botsfengselsfangen som satt isolert 24 timer i døgnet og presset spissprosjektiler. Du skal få kjenne på angsten til den norske 18-åringen som livredd knuget seg til kammerladningsgeværet sitt i en skyttergrav under krigshistoriens til da kraftigste artilleribombardement, og fortvilelsen til børsemaker Niels Gregersen da han innså at kaptein Frederik Scheel var i ferd med å ta æren for hans arbeid.

Noe av informasjonen som jeg syntes var for viktig til å vente med presentert i denne artikkelen om Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer.

Jeg kommer tilbake med oppdateringer om prosjektet senere. Det er på sin plass å avslutte med et sitat av kaptein Frederik W. Scheel som tordnet mot en kritiker av kammerladningssystemet i 1841:

«Å bruke et munnladningsgevær etter å ha prøvd kammerladningssystemet forekommer meg virkelig som en barbarisme!»

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

 

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting Ukategorisert

Noen smakebiter fra bokrevisjonen

De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.

Noen flere smakebiter:

Nytt buekapittel.
Nytt buekapittel.

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene
Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.
Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.
En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

Tegningen på plass i haglekapittelet.
Tegningen på plass i haglekapittelet.

De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.

Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Status på revisjonen av Vakre våpen

For noen uker siden annonserte jeg at det kommer en ny utgave av VV-SK. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å gjøre så mange endringer, men når en først tar fatt på arbeidet, så dukker det stadig opp mer en har lyst å ta fatt i. Jeg har gitt meg selv to måneder på oppfriskningsarbeidet. Det jeg ikke har fått tid til når 2016 er omme, får bare være. I en travel hverdag blir det ikke mye tid hver dag, men jeg forsøker å bruke ledige kveldsstunder til å blant annet …

Skifte ut bilder og illustrasjoner

Bilder med rotete bakgrunner skal bort, og mange av objektene som er avbildet skal erstattes med nye. Arbeidet består mest i å velge ut relevante bilder fra de ti siste årene og redigere disse. Jeg foretrekker bilder med helt ren, hvit bakgrunn. Dette ser penere ut, men det gir også plass til mer tekst. De fleste strektegningene skal også byttes ut med nye versjoner.

Friske opp teksten

Når det gjelder teksten, så ser jeg at 2005-utgaven av meg selv brukte mange ord. I dag bruker jeg færre ord på å si samme ting, så da blir det plass til mer tekst eller flere bilder. En del nytt stoff blir lagt til, noe blir fjernet. Blant annet vil jeg nå inkludere sveitserkrutt i ladedata, og en del ting vil få nye perspektiver og innfallsvinkler.

Skrive nytt kapittel

Den nye utgaven vil bli noe utvidet når det gjelder sideantall. Førsteutgaven var på 192 sider, den nye vil sannsynligvis ende på 200. Boken vil nå innledes med et kapittel om pil og bue og armbrøst fra steinalderen til kruttvåpnene tok over. Det siste kapittelet, Dagens svartkruttskytter, blir sannsynligvis tatt ut. Informasjonen du finner her er enkelt tilgjengelig på nett.

Noen smakebilder av hvordan det vil bli seende ut (siden til høyre er tegninger):

vv-sk-1

I første omgang vil den nye utgaven kun trykkes i 500 eksemplarer, så hvis du er interessert bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (da vil du få en e-post når boken blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Vakre våpen – svart krutt blir ebok

svartkruttbok_storSiden min første bok Vakre våpen – svart krutt: svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse fra 2005 for lengst er utsolgt fra forlaget – og det enda viser seg å være interesse for den – har jeg fått tillatelse av forlaget til å lage ebok av den og legge den ut på nett.

Det skjer derimot ikke med det første. Først vil jeg gå gjennom stoffet på nytt, og oppdatere tekst, bilder og illustrasjoner. Forhåpentligvis blir det en del nytt stoff også. Med travel timeplan er det ikke sannsynlig at den blir tilgjengelig før tidligst høsten 2015.

Det er flere muligheter når det gjelder format, blant annet ePub, pdf eller bare som en vanlig nettside på f.eks. blackpowderbook.com. Papir er dessverre ikke et alternativ, siden kostnadene blir for høye.

Hvilken form og format foretrekker du på en elektronisk publikasjon?

Kategorier
Historie Litteratur Svartkrutt og skyting

Bok: Sharpshooters 1750-1900

sharpshootersJeg skrev tidligere om fordelene (og ulempene) med ebøker. En bok jeg gjerne skulle hatt på ebokformat er Gary Yees Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story. Den er nemlig så tung og svær at den er vanskelig å lese på en komfortabel måte! Størrelsen innebærer også at den er full av nyttig informasjon om militære skarpskyttere.

Faktisk så begynner amerikanske Yee den 856 sider lange beretningen i Norge, nærmere bestemt med Karl den 12, som stupte utenfor Halden i 1718. Yee går ut fra at den svenske kongen falt for en norsk skarpskytters kule, men debatten om hva som egentlig forårsaket kongens død pågår fremdeles. Kanskje får vi aldri svaret på om det var en svensk snikmorder, en norsk kardesk eller en norsk muskettkule som drepte kongen.

En stor del av boka omhandler skarpskyttere fra den amerikanske borgerkrigen, men også tiden før og etter er dekket. Vi får blant annet vite mer om skarpskyttere i den amerikanske uavhengighetskrigen, krigene i Texas og Mexico i 1830- og 1840-årene, Napoleonskrigene, Krim-krigen, den spansk-amerikanske krig og Boer-krigen – for å nevne noe.

Boka er full av interessante anekdoter og historier fra skarpskytingens historie – både om skarpskytterne og våpnene de brukte. Den er skrevet av en svartkruttskytter, og det hever selvsagt kvaliteten at han har førstehåndskunnskap om hvordan våpnene ble brukt.

Boka kan kjøpes direkte fra forfatteren og koster 45 dollar (rundt 270 kroner) + frakt. Sharpshooters 1750–1900: The Men, Their Guns, Their Story ble første gang publisert i 2009, og er illustrert med svart-hvitt-bilder og illustrasjoner.

Kategorier
Historie Litteratur

Bok: Waterloo

waterlooHva vet du egentlig om Waterloo? De fleste vet nok at den søvnige lille belgiske landsbyen ble skrevet med blod inn i historien en dag i 1815, og at Napoleon fikk sitt endelige nederlag der. Men hva skjedde egentlig søndag den 18. juni mellom klokken ett og solnedgang? Det er skrevet en rekke bøker om slaget, og etter min mening er en av de beste – og mest lettleste – skrevet av den italienske historikeren Alessandro Barbero.

Barbero følger menige soldater og offiserer på begge sider, og gir et livaktig bilde av hva som skjedde under slaget – med alt fra værforhold og topografi til stridsteknikk og detaljerte beskrivelser av de forskjellige fasene av slaget.

Visste du for eksempel at britene slåss i det som blir betegnet som nødformasjoner nesten hele dagen i frykt for det franske kavaleriet? Dette gjorde formasjonene sårbare for artilleriild, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det må ha føltes å stå i karre (åpne firkantformasjoner) storparten av slaget mens kanonkulene ustanselig slo ned rundt en. Barbero lykkes godt med å beskrive denne frykten.

En del av materialet er basert på brev og memoarer fra menige soldater, noe som er en kjærkommen avveksling fra høyere offiserers synspunkter om slaget.
Noen svartkruttskyttere vil av og til merke at den norske oversettelsen hangler litt m.t.p. våpentekniske detaljer, men det får gå. Alt i alt er dette en svært lesverdig bok.

Originalen kom på italiensk i 2003 under originaltittelen La battaglia, og har vært tilgjengelig på engelsk siden 2005 da med tittelen The Battle: A New History of Waterloo. Den ble oversatt til norsk i 2012 og fikk da tittelen Waterloo. Den norske utgaven er utgitt av Schibsted og kan kjøpes her.

Kategorier
Historie Litteratur

Et kildegjennombrudd!

Den siste tiden har jeg tatt opp igjen bokprosjektet om den norske bøffeljegeren og indianerspeideren Peter Jackson. I første omgang har jeg har konsentrert meg om å gjøre ferdig delene om livet hans i Norge. Overfor sin amerikanske familie var han svært lite snakkesalig om sin norske fortid, og å gjenskape livet hans i Trøndelag har vært et møysommelig puslespill som har tatt sin tid. Av og til har jeg spurt meg selv hvorfor han var så taus om sin norske fortid, og jeg har lenge hatt på følelsen at han har hatt noe å skjule. Jeg har bare ikke klart å finne ut hva det var.

På lørdag, da jeg egentlig skulle gjøre en hederlig innsats på hjemmefronten, fikk jeg en ide om hva det kunne være, og etter noen minutters leting i en ikke helt tilfeldig valgt kilde på Digitalarkivet fant jeg det som manglet. Den lille opplysningen, skrevet med rablete, gotisk håndskrift, gjorde at jeg nå kan se livet hans i et helt nytt lys. Brikkene begynte plutselig brikkene å falle på plass.

Det skulle vise seg at jeg fant opplysningen på dagen 145 år etter at den fant sted. Og hva det var? Det får du vite når boka en gang kommer ut!

Kategorier
Litteratur

Papirbok eller ebok?

Gamle bøkerDe fleste som frekventerer denne siden er interessert i historie og eldre gjenstander; i utgangspunktet en konservativ gruppe, altså. De fleste jeg har snakket med er også konservative når det gjelder bøker, og de aller fleste ser ut til å foretrekke vanlige papirbøker fremfor ebøker.

Det er like greit å innrømme det først som sist: Jeg har vært en av disse konservative papirboktilhengerne, men er i ferd med å skifte syn. Selv har jeg ikke brukt ebøker veldig lenge, men jeg har på kort tid blitt avhengig av Kindle-lesebrettet mitt. Galskapen begynte da jeg måtte teste ebokutgaven av From Musket to Metallic Cartridge. Siden desember i fjor har jeg ikke lest en eneste papirbok, mens jeg har lest flere ebøker enn jeg normalt ville lest i samme tidsrom.

Da forskjellige forlag fikk tilbud om å kjøpe manuset til det som skulle bli From Musket to Metallic Cartridge satte jeg som betingelse at boka også skulle gjøres tilgjengelig som ebok. Hvorfor? Fordi ebøker er fremtiden, og ebøker blir aldri utsolgt fra forlaget. Fordi jeg har tilgang til bøkene via mobilen har jeg dem alltid med meg, og kan slå opp i dem når det måtte passe.

Men det er ikke bare fordeler. Dessverre er ikke alle bøker tilgjengelig som ebok, og utvalget av norske bøker er dårligere enn for eksempel engelske. Forlagsbransjen må ta mye av skylda for den trege utviklingen her til lands.

Mange mener at de leser raskere på papir, og det kan det nok være noe i. Selv har jeg ikke merket noe til dette, men ulempene må selvsagt veies opp mot fordelene. Slik ser jeg på saken:

Fordeler med papirbøker kontra ebøker:

  • Lesing oppleves av mange som mer behagelig på papir
  • De går ikke tom for batteri
  • Større utvalg, spesielt i norske bøker
  • Bedre å lese utendørs

Fordeler med ebøker kontra papirbøker:

  • De er (som regel) billigere
  • Lesebrettene er komfortable å holde
  • Teksten er søkbar
  • Bøkene er tilgjengelig umiddelbart etter kjøpet
  • Tar ikke opp plass
  • Lar deg bokmerke, skrive notater og klikke på lenker
  • Skriften kan forstørres
  • Papirfrie bøker er mer miljøvennlige