Kategorier
Språk

Språkforvirring

Finn-Erik Vinje skriver i dag om den store valgfriheten vi har i det norske skriftspråket. Vinje har et godt poeng, og trekker blant annet fram at en kan velge å skrive ei lita ause, en lita ause, ei liten ause eller en liten ause. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Til daglig jobber jeg i et IT-firma, og språkforvirringen er ikke mindre her – først og fremst når det gjelder talespråket.

Arbeidsspråket – både talespråk og skriftspråk – er engelsk, siden vi har ansatte fra en rekke forskjellige land. Dette fører til at det norske talespråket blir stadig mer anglifisert. Sylfest Lomheim, direktør i Norsk språkråd, har uttalt at vi ikke har sett så raske endringer i talespråket som vi ser i dag siden tiden like etter Svartedauden, og det kan sikkert stemme.

På min arbeidsplass har jeg funnet ut følgende: Vi har ikke lenger valgmuligheter, vi har opsjoner – og opsjonene er dessverre ikke knyttet til aksjene i selskapet. Én opsjon kan være å editere en fil, før den eventuelt shares eller displayes i browseren. I verste fall må den deletes, hvis ikke settingene kan editeres. Skal vi ha en god progress må vi committe oss – i hvert fall dersom vi skal kunne launche til neste release. Merging tar tid, og skulle det gå helt galt med progressen er det bare å scope ned –  i verste fall må vi ta en ny planning. Selv har jeg av og til bare lyst til å resette, ta en clean build og begynne fra scratch.

Det blir ofte brukt som unnskyldning at engelsk IT-relatert fagterminologi er vanskelig å oversette, men kom ikke her og si at det ikke finnes fullverdige norske erstatninger for eksemplene over! Når det gjelder det engelske språket så er det ingen av oss som snakker eller skriver flytende engelsk. Resultatet blir et slags engelsk stammespråk som blir utviklet av en gruppe nordmenn, russere, indere, polakker og spanjoler som kommuniserer sammen over tid.

De av utlendingene som går på norskkurs klager over at det er så mange tillatte former på norsk, slik Vinje påpeker – kanskje en av grunnene til at det går tregt med norskopplæringen.

Det skal bli spennende å se hvordan det norske språket har utviklet seg om 20 eller 30 år. Selv regner jeg med at jeg blir en gretten gammel gubbe som klager på at alt var bedre på 1900-tallet. Eller, det har jeg visst blitt allerede…

Kategorier
Språk

Om å dele og slå sammen

Dagbladet skriver i dag at det er «kjempe vanlig med sær skrivings feil». Fenomenet Dagbladet setter fokus på i artikkelen er noe som irriterer meg daglig. Er det lærerne som ikke gjør jobben sin, eller er det rett og slett en sykdom? Hvordan i all verden skal vi få bukt med dette problemet?

Jeg tror det var på amo.no at jeg så følgende slagord: «Gjør en god gjerning i dag – slå to ord sammen!»

Kategorier
Media Språk

Ord blir fattige

Tabloidene slår ofte til med merkelig språkbruk. På søndag kunne vi lese i Dagbladet at Erna Solberg gikk «amok med børsa». Bakgrunnen var at hun stilte opp til et TV 2-intervju som foregikk på skytebanen i regi av lettvektsprogrammet «God kveld, Norge». Etter som jeg kunne se gikk det hele rolig og greit for seg, og skytingen foregikk under kyndig veiledning. Det som er litt bisart er at Dagbladet i en sak 11. mars 2009  skriver at den 17-årige drapsmannen i Winnenden «gikk nærmest amok» da han skjøt og drepte 15 mennesker. Han gikk altså ikke amok, slik som Erna Solberg, bare nesten. Adverbet amok betyr for øvrig sykelig berserkgang, ifølge ordlista. Hvorfor i all verden bruker Dagbladet og TV 2  ordet amok i Erna Solbergs tilfelle? Er det fordi journalistene ikke vet hva ordet betyr? Muligens, men hovedhensikten er nok å skape sensasjon ved å blåse opp en sak ved hjelp av overdrivelser, og dermed tiltrekke seg lesere og seere. Med andre ord: søppeljournalistikk.

I dagens VG blir Nesøya-drapsmannens «våpenlager» og «våpenarsenal» omtalt. «Våpenarsenalet» besto av fem lovlig registrerte våpen. Å kalle fem våpen for et lager eller arsenal må kunne kalles en sterk overdrivelse. I beste fall er det en liten våpensamling.

Dessverre blir språket fattigere når det til stadighet blir brukt på denne måten. Dersom Dagbladet og TV 2 gjentatte ganger bruker amok om folks som går på skytebanen, eller omtaler jegeres våpen som våpenlagre eller våpenarsenal, mister etter hvert ordene sine opprinnelige betydninger. Neste gang Dagbladet skal skrive om folk som virkelig går amok i den tradisjonelle betydningen av ordet bør de benytte enda sterkere ord. Det beste er kanskje å holde Dorthe Skappel og «God kveld, Norge» borte fra den politiske journalistikken.

Kategorier
Språk

Språkets makt

Når det kommuniseres på Internett kommuniseres det skriftlig. Etter min mening er det mange som slurver, og det gjelder også her på svartkrutt.net. Her er noe av det som irriterer meg mest. Og, ja, det meste er lett å unngå.

  • Orddeling, eller «ord deling» som noen kanskje ville kalt det, er et stadig tilbakevendende problem. Er dette egentlig så vanskelig å skjønne? Litt korrekturlesing på innlegg er alltid lurt. Det er faktisk forskjell på «rådyrjakt og «rådyr jakt».
  • Det står ettertrykkelig i forumreglene at det ikke skal siteres mer enn fem linjer i hvert sitat. Er det så $!&%¤! vanskelig å forstå? Husk at det er andre som må rydde opp dritten etter dere.
  • setninger begynner med stor bokstav. akkurat dette skulle vel være barnelærdom, og det er kun latskap som gjør at folk ikke makter å følge denne nokså enkle regelen.
  • Dette har kanskje mer med folkeskikk enn språk å gjøre, men likevel: Hvorfor tåler ikke folk å få kritikk på Internett? Får folk kritikk for å for eksempel bryte forumregler, så skal det på død og liv svares med kjefting og frekkheter, og «takk for meg», i stedet for å si «Ok, jeg skal skjerpe meg», som hadde vært naturlig. To uker senere er de som regel tilbake igjen, som om ingenting har hendt.
  • Skal du bli tatt så jævla seriøst så får du faen meg slutte å banne din jævla idiot!
  • Hva er det med dette «+1»-vissvasset som blant annet har begynt å dukke opp på sluttstykket.com? Ser jeg dette på svartkrutt.net så kommer jeg mest sannsynlig til å klikke! «Me too»-innlegg har ingenting på diskusjonsforum å gjøre. Dette er vel noe som folk har dratt med seg fra debattene til VG og Dagbladet, og jeg foreslår at folk som tar med seg uvanene fra slike fora heller holder seg der. +1 meg opp der sola aldri skinner!
  • Klikk for å forstørre bildet

Det er en kjennsgjerning at foruminnlegg som er velskrevne får bedre og flere svar enn innlegg som er fulle av de ovennevnte feilene. Det samme gjelder annonsene på markedet. Jeg våger å påstå at en god del av annonsene som ligger på markedet kunne vært solgt dersom selgeren hadde giddet å jobbe litt mer med salgsteksten. Språket i en annonse danner et bilde av selgeren. En annonse som begynner med liten forbokstav og er full av orddelingsfeil trekker ned helhetsinntrykket av selgeren. Det er det samme med varer i butikken som er fulle av skrivefeil: Jeg stoler ikke på at kvaliteten på en vare er god når produsentene ikke engang klarer å stave produktnavnet riktig.

Her er noen nyttige lenker:
Gratis ordbok (bokmål og nynorsk)
Astronomer mot orddeling
Skriveregler og råd om rettskrivning og tegnsetting
Språkvettreglene