Kategori: Svartkrutt og skyting

Umarex Colt SAA CO2-revolver

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 9. januar, 2022
2 kommentarer til Umarex Colt SAA CO2-revolver

Tyske Umarex har i en del år produsert en luftdrevet replika av Colts Single Action Army Model 1873. Kopien er naturtro, og jeg har tenkt at en slik revolver må være fin til øving for oss som skyter med lignende svartkruttrevolvere. Revolveren finnes i en glattløpet BB-versjon som er beregnet på å skyte runde stålkuler, og i en riflet versjon som lades med blypotter eller pellets – altså tradisjonelle luftgeværkuler. Umarex har produsert Colt SAA med tre forskjellige løpslengder: 3,5″, 5,5″ og 7,5″.

Jeg kunne tenke meg å prøve en slik med 7,5″ riflet løp, men slo det fra meg da produsenten nå kun produserer Colt-revolverne med 5,5″ løp. Men i romjulen oppdaget jeg en finn-annonse der Intersport Bogstadveien averterte versjonen med 7,5″ løp – og til alt overmål mye billigere enn 5,5″-versjonen som er hyllevare. De hadde faktisk to: en med nikkelfinish og en blånert. Den finnes også en tredje finish, såkalt antikkfinish, men den var ikke på lager. Jeg gikk derfor for den blånerte.

Førsteinntrykket

Et par dager senere kunne jeg hente pakke på posten. Nyervervelsen kom i en pen eske som inneholdt instruksjonsbok, revolver og seks hylser. Revolveren veier 997 gram og er dermed nesten like tung som originalen, som veier 1048 gram. Den føles derfor ut som ekte vare, noe som er perfekt når det er ekte vare man egentlig skyter med.

Til og med den fjærbelastede utstøteren under pipen fungerer. Selv om du neppe vil få bruk for den, så er det gøy at kopien er såpass forseggjort og laget for å ligne mest mulig på originalen. Den innvendige mekanismen er en helt annen sak, for der er det mye som skiller seg fra originalen. Og slik må det nesten være.

Revolveren har en sikring foran avtrekkerbøylen. Når den er påslått kan du verken spenne hanen eller trekke av.

Et 4,5 mm innstikksløp ligger inni et grovere løp. Innstikksløpet stopper ca. 18 mm fra munningen, og er dermed godt skjult. Umarex kaller revolveren «Colt Single Action Army .45», men kaliberet til røret som innstikksløpet ligger i er kun .38″. Den lille stubben av det grovere løpet som er synlig har til og med falsk «rifling».

Revolveren har ekte Colt-logo, og Umarex reklamerer med at den er lisensiert av Colt. Hva det betyr vet jeg ikke sikkert, men det betyr vel at Umarex har fått de rette tillatelsene fra Colt og at sistnevnte sikkert får noen kroner fra salget.

Umarex-revolveren er lisensiert av Colt.

Av negative ting så er trekker plastgrepet ned det gode førsteinntrykket. Jeg hadde gladelig betalt noen hundrelapper ekstra for ekte skjefteplater i tre. Får jeg tid kommer jeg muligens til å spikke til noe selv.

Skjefteplate av plast. Legg merke til unbrako-nøkkelen som brukes under skifting av CO2-patron.

Blåneringen ser grei ut, men den ser ut til å slites raskt. Jeg har sett andre si det samme, og når den slites ned får den en oljefilmaktig gullfarge. Ikke veldig pent, og det var derfor jeg hadde foretrukket antikkfinishen. Gullfargen tyder muligens på at rammen er laget av en sinklegering, så å forsøke å blånere den på vanlig måte vil nok være fånyttes. Slitasjen vil nok være verre for de som bærer revolveren i hylster.

Når du spenner revolveren kan du høre tre klikk, ikke fire som originalen. Men avtrekket, det er helt nydelig!

Slik fungerer revolveren

Kulene drives frem av en 12 grams CO2-patron som ligger mellom skjefteplatene. For å sette i en patron vipper du enkelt av ene skjefteplaten, som praktisk nok har en unbrakonøkkel på innsiden. Nøkkelen brukes til å løsne en skrue på undersiden av skjeftet slik at tomme patroner kan fjernes. Når en ny CO2-patron settes på plass, strammes skruen til du hører at forseglingen på patronen punkteres. Deretter settes grepsplaten på plass igjen.

En CO2-patron koster rundt 8–10 kroner, og en patron varer til ca. 80–120 skudd – avhengig av kulevekt. Patronene skal ikke sitte i revolveren når den ikke er i bruk, så for økonomiens skyld er det lurt å skyte noen skudd når du først er i gang.

Seks sølvfargede hylser følger med. Du kan få kjøpt ekstra hylser om du foretrekker å fylle revolverbeltet eller patronesken med ferdig ladede patroner.

Kulene lades i de seks medfølgende hylsene. Av størrelse ser de ut som ca. .38 kaliber patroner. Blypottene settes i der man til vanlig setter i tennhette i vanlige hylser. Deretter lades patronen på vanlig måte gjennom ladeporten. Når du har skutt ferdig kan du enten fjerne hylsene og sette i nye kuler, eller du kan lade kulene direkte inn i hylsene via ladeporten. Det siste går raskest for meg. Det er omtrent som å sette tennhetter på en perkusjonsrevolver.

Hylsene lades i revolveren på samme måte som de originale Colt Single Action Army-revolverne.

Presisjonen

Så til det viktigste, altså presisjonen. Det er ikke all verden kraft i denne revolveren. Det reklameres med en utgangshastighet på 130 m/s eller 426 fps. Jeg festet skivene på en pappeske som jeg hadde fylt med avispapir og papp, og den stoppet fint kulene.

Jeg testet fem forskjellige kuletyper på 10 meter med støtte. Jeg skjøt innendørs, så vinden var ikke noe problem. Med de rette kulene var det fullt mulig å oppnå hull i hull-samlinger. Best samlinger fikk jeg med H&Ns 8,18 grains Finale Match Heavy. Målt senter til senter var det mulig å samlingen ned i 8-10 mm. JSBs 8,02 grains Target Sport Diabolo var nesten like presis, men samlingene var kanskje noen millimeter større med JSB-kulene.

Skiver med seks skudd i hver skutt innendørs på 10 meter med støtte. Disse samlingene ble skutt med en CO2-patron som det var skutt rundt 80 skudd med på forhånd.

Dessverre gikk revolveren en del for mye til høyre på ti meter, men forsiktet er relativt tykt, så å fjerne litt metall fra venstre side er et alternativ.

Konklusjon

Alt i alt er Umarex Colt Single Action Army en glimrende revolver til treningsskyting innendørs før svartkruttsesongen begynner. Og den er overraskende presis. Du får av gårde en hel del treningsskudd på kort tid for en billig penge, noe som gjør at du bør være klar til utendørssesongen begynner. Og selv om kulene blir drevet frem med CO2, så får du litt følelse av å skyte med en ekte svartkruttrevolver.

Hvor er revolveren å få kjøpt?

Som nevnt blir ikke Umarex-revolveren med 7,5″ løp produsert lenger, men versjoner med 5,5 tommers løp får du blant annet hos Game On og andre nettbutikker.

Der kan du også kjøpe en pellet-versjon fra ASG av Smith & Wesson Schofield No. 3 eller en kombinert BB/pellet-versjon av Remington Model 1875 – begge i 4,5 mm kaliber. Remington-revolveren er glattløpet.

Stikkord luftgevær, skyting

Svartkrutt og skyting

NM 2019 oppsummert

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 1. juli, 2019
Ingen kommentarer til NM 2019 oppsummert

NM i svartkruttskyting 2019 ble avholdt på Korsfløyta skytebane siste helg i juni. Jeg stilte i syv klasser, og det ble to gull, to sølv og to bronse samt en fjerdeplass på meg. Her følger en logg over skytingene mine, mest for min egen del.

Jeg snek meg også inn i avisa Glåmdalen med litt reklame for kammerladerboka (faksimile fra glomdalen.no).

Colt

Lørdag 29.06 2019 kl. 09:00, 25 meter
NM 2019 åpnet for min del på 25 meteren i første skytelag kl. 09.00 med klassen Colt (original perkusjonsrevolver). I Colt-klassen skyter jeg med en amerikansk Remington New Model Army i kaliber .44 fra 1863. Treningsgrunnlaget var omtrent fem–seks 13-skuddsserier gjennom våren og sommeren.

Serien gikk egentlig helt greit. Jeg skyter poengsummer høyt på 80-tallet med denne revolveren på en god dag. Samlingen lå litt til høyre, og kanskje var det sola som spilte meg et puss. Det endte uansett på 86 poeng og bronse. Rune Stensrud vant klassen med 88 poeng. Oddvar Deberitz hadde også 86 poeng, og vi hadde helt likt antall tiere, niere og åttere. Oddvars skudd var 8 millimeter bedre enn mitt dårligste, så da tok han sølvet.

Jarmann replika

Lørdag 29.06 2019 kl. 11:00, 50 meter
Jarmann replika skytes med patronrifle stående på 50 meter. Jeg skyter med en Shiloh Sharps Sporter #3 i kaliber .45–70 som jeg har brukt et par ganger i denne klassen med 90 peong som beste resultat fra NM. Denne klassen har jeg skutt godt på trening, men under NM ville det seg ikke helt. Det begynte bra med et par tiere og en god nier, men så begynte jeg å skyte et par åttere. På andre skiva ble det bare en tier og noen gode niere, men det ble dessverre en tellende åtter til slutt. Det holdt til 92 poeng og sølv. Igjen var det Rune Stensrud som snek seg foran, men denne gangen bare med ett poeng. Terje Brustad tok bronsen med 91.

18 lødig militær kammerlader

Lørdag 29.06 2019 kl. 13:00, 100 meter
Jeg har i mange år skutt med en nedkortet belgisk M/1849/59 i denne klassen, som altså er militær norsk kammerladningsgevær på 100 meter. I år skjøt jeg imidlertid med en trebånds M/1849/55 fra Kongsberg, som har et mye bedre avtrekk. Jeg skjøt 13 skudd i en samling som var helt grei, men det ble mest åttere. Med bare en tier, tre niere og resten åttere, så var det et under at det holdt til 85 poeng og bronse. Oddvar Deberitz var totalt overlegen med 95 poeng, mens Tore Martinsen var klart foran med 89 poeng.

85 poeng i klassen for militær kammerlader på 100 meter.

Remington match

Lørdag 29.06 2019 kl. 14:00, 100 meter
I Remington match (replika patronrifle liggende på 100 meter), skyter jeg med samme våpen som i Jarmann replika, det vil si Shiloh Sharps Sporter #3 i kaliber .45–70. Alt lå til rette for en god serie. Jeg hadde rolige avtrekk og det begynte også bra med to tiere. Men så kom det to åttere på rappen, og så en syver. De fleste skuddene følte jeg satt i tieren. Serien var litt lav, så jeg skrudde opp underveis, men det ble bare rot. Andre skiva ble like rotete. En gange mislykket konkurranse, som endte med 90 poeng og fjerdeplass. Rune Stensrud trakk nok en gang det lengste strået og tok gullet med 93 poeng. Wemunn Aabø og klubbkamerat Thorbjørn Holst fra Det Bergenske Skydeselskab tok henholdsvis sølv og bronse med 92 poeng.

4»’ kammerlader

Lørdag 29.06 2019 kl. 16:00, 100 meter
I klassen for 4 linjers kammerladningsgevær liggende på 100 meter skyter jeg med et kort skytterlagsgevær fra 1863. Jeg har lenge slitt med presisjonen i denne, men har til slutt funnet en kule fra en original Kongsberg-kuletang som fungerer greit med rett ladning og papirvikling. Problemet er at geværet sprer mye vertikalt. Og noen ganger samler den meget godt, mens andre ganger sprer den over hele skiva. Alle skuddene satt i svarten, men det ble ingen tiere og bare én nier, noe som er en prestasjon i seg selv. Åttere var det imidlertid en del av, og det endte på 80 poeng og gull foran Dag Magne Winge og Bjørnar Osnes. Vi var for øvrig de eneste som skjøt denne klassen.

18 lødig 50 meter

Søndag 30.06 2019 kl. 10:00, 50 meter
18 lødig kammerladningsgevær stående på 50 meter er en ny klasse, og jeg brukte samme våpen som i 100-metersklassen (Kongsberg M/1849/55). Serien nå gikk egentlig helt greit, med alle tellende skudd i svarten. Resultatet ble 87 poeng og gull, og dermed ble jeg den første norgesmesteren i denne klassen. Som i klassen Colt hadde Oddvar Deberitz og undertegnede lik poengsum og likt antall tiere og niere etc., men denne gangen var mitt dårligste skudd hele 7 mm bedre enn hans. Tore Martinsen tok bronsen med 82 poeng.

Skivene fra klassen 18 lødig kammerlader 50 meter. 87 poeng.

12,17

Søndag 30.06 2019 kl. 12:00, 50 meter
NM 2019 ble avsluttet med en klasse jeg ikke hadde skutt siden NM for ti år siden: 12,17, som altså kun er for rifler i kaliber 12 mm Remington (12 × 44, 12 × 42 etc.). Jeg mener jeg bare har skutt denne klassen én gang tidligere. Mon tro om ikke skulle være mulig å slå poengsummen fra den gang, som var på fattige 83 poeng? Jeg brukte samme gevær som da, en militær Husqvarna Remington rolling block. Nå er Jämtkulen jeg brukte da erstattet med en egenprodusert kule i samme stil, og den har vist lovende tendenser

Under denne skytingen begynte det med to tiere, så en åtter, og så en tier til. Så ble det en ny åtter og en syver. Her måtte det skjerpings til, og jeg brukte lang tid på andreskiva. Det gikk likevel nokså dårlig, men jeg fikk inn en tier og tre niere. Dømmingen kan ikke ha vært helt patent, for det stemmer ikke med det jeg ser. På siste skuddet – som jeg brukte rundt fem minutter for å få av gårde – så fikk jeg en nier tett inntil en annen nier. Mellom disse to nierne ble det revet av en bit av skiva som så ut som et kulehull. Denne revnen ble tolket som en ekstra nier og en syver er ikke regnet med. Jeg fikk dermed 92 poeng, men skulle hatt 91. Terje Brustad tok gullet med 95 poeng, jeg fikk sølv med 92 som skulle ha vært 91, mens Leif Erik Theland også fikk 91 poeng. Heldigvis hadde jeg flere tiere enn Theland, så dermed hadde ikke feilen noe å si på rekkefølgen.

I klassen 12,17 endte det med 92 poeng, men det skulle egentlig vært 91.

Alt i alt var det et godt NM for min del. Jeg skulle gjerne skutt høyere poengsummer, men været var varmt og tørt, og da skyter jeg ofte litt lavere summer.

Stikkord svartkrutt

Svartkrutt og skyting

Skytebriller

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 18. mars, 2019
2 kommentarer til Skytebriller

Med alderen begynner øynene å svekkes. Jeg husker med glede tilbake 20 år da både korn og skur var skarpt, og blinken var rund og fin. Slik er det ikke lenger. Under forberedelsene til VM i Pforzheim i 2012 begynte jeg å merke at synet ikke var like klart som tidligere. Redningen da var at jeg kjøpte en Lyman Hawkeye noen timer før konkurransen startet. Dette er en irisblender som ble festet med sugekopp på brillen (ikke lenger i produksjon). Dette gjorde nytten i noen år, men da jeg nærmet meg 40 år merket jeg at det var på tide med en tur til optiker: Kornet og blinken var ikke lenger skarpe, og svarten på skiva var ikke lenger rund.

I mars 2018 var landets fremste ekspert på skytterbriller til stede på NM luft på Sotra: optiker Jan Brekke fra skytterbriller.no. Siden Sotra er like i nærheten lot jeg ikke sjansen gå fra meg. Det er noe med å få hjelp av folk som virkelig kan sitt fag. Facebook-kjendis ble man også.

Synstesten som viste et nærmest perfekt syn, men evnen til å fokusere skarpt var forringet med årene. Det var med andre ord ikke behov for bebrilling i det daglige, men en monokkel foran sikteøyet mente optikeren kunne bøte på fokuseringsproblemene. Jeg hadde med egen riflemuskett, slik at jeg fikk sett gjennom siktene mens brilleglass med forskjellig styrke ble utprøvd. Brekke anbefalte 0,75 styrke i mitt tilfelle. Da ble siktene skarpe som i min ungdoms tid, men svarten ble kanskje noe uklar. Om det skulle vise seg at det ble et problem rådet han meg til å gå ned til 0,50 i styrke på brillen. Innfatning måtte en også ha, og det ble en Olympic Champion. Brilleglasset fikk seg også en irisblender, før det ble brukt god tid på innstilling av det hele. Det ble en dyr affære, men forhåpentligvis verdt det.

Det ble lite skyting i fjor, men det var klart at svarten ble for uklar på 100 meter med 075 i styrke. Nå er nytt brilleglass med 0,50 i styrke kjøpt inn, så da får vi se om den nye optikken virker bedre i sesongen som kommer.

Stikkord skyting, svartkrutt

Svartkrutt og skyting

Weihrauch HW 50S luftgevær

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 5. juni, 2018
7 kommentarer til Weihrauch HW 50S luftgevær

Jeg er nokså ubekjent med luftvåpen, men har en stund tenkt å anskaffe et luftgevær for å kunne trene billig (og lydløst). Jeg satte meg en øvre grense på rundt 3000 kroner og gikk til Google for å finne ut hva som ga mest for pengene. Bruksområdet mitt er kun skyting på inntil 10 meter på skive, og selvsagt er jeg interessert i best mulig presisjon. Jeg endte på tyske Weihrauchs HW 50S i kaliber 4,5mm (.177″) som var på lager hos Våpen-Søilen til 3050 kroner (prisen har steget med 200 kroner siden jeg kjøpte det siste de hadde inne). Dette er et fjærdrevet luftgevær av den tradisjonelle typen som brekkes for å lades

Weihrauchs HW 50S som selges i Norge har en utgangshastighet på 250 m/s. Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg noe lavere utgangshastighet, siden høy hastighet sjelden er synonymt med god presisjon.

Første øyekast var positivt. Finishen både på metalldeler og på bøkestokken bar preg av tysk kvalitet.

Det er svært sjelden jeg kjøper våpen som leveres helt nytt i fabrikkeske!

Kaliberet er smått sammenlignet med det jeg er vant med.

Geværet ble levert med åpne sikter, en kunne velge fire forskjellige skur til baksiktet. Det V-formede skuret passer fint til å simulere svartkruttvåpen, men det kom også med U og to typer firkantede skur. Forsiktet er et tunellsikte med forskjellige utskiftbare korn – både hull- og stolpekorn.

Det åpne siktet er justerbart både horisontalt og vertikalt.

Du kan velge mellom fire forskjellige skur.

Forsiktet er nokså standard med mulighet for å skifte korn.

Ifølge instruksjonene skulle det skytes rundt 100 skudd før en kunne regne med noe presisjon. Jeg kjøpte med to bokser kuler, eller potter som det kalles på luftspråket: en boks billigkuler og en med matchkuler.

Skiva ble satt opp på 10 meter, og pinsehelgen ble brukt til å skyte godt over 100 skudd. Rifla gikk omtrent midt i fra fabrikken med billigkulene. Ved skyting stående viste seg nesten umulig å treffe hviten – selv med billigkulene. Presise greier rett ut fra esken, altså.

Skiver skutt stående på 10 meter med åpne sikter.

Avtrekket er meget godt og kan justeres ved hjelp av et skrujern.

En ulempe er at geværet er en tanke tungt å brekke, men da trenger en i hvert fall ikke bekymre seg for at ungene prøver seg på egenhånd. Geværet sikres automatisk etter hver lading, og avsikres enkelt med høyre tommel etter du har lagt an.

Oppgradering til dioptersikte

Weihrauch HW 50S er forsynt med en skinne med 11 mm svalehalespor som gjør det lett å montere kikkert- eller dioptersikte. Etter litt skyting fant jeg ut at det hadde vært gøy med et dioptersikte. Etter å ha konferert med Google nok en gang fant jeg ut at Williams Gun Sight Company produserer et billig men bra diopter som passer HW 50S. Et Williams 5D-AG kostet meg knappe 350,– inkludert porto fra eBay. Det ble passet rett inn i svalehalesporet og festet med to unbrakoskruer. Det åpne baksiktet måtte fjernes, men gjøres kun ved å løsne to skruer.

Williams 5D-AG passer rett på skinnen til Weihrauch HW 50S og klemmes fast med to skruer.

Det gikk fint å bruke det gamle forsiktet med dioptersiktet. Williams-siktet ble levert med et diopterhull på .093″ (2,36 mm). Dette var akkurat litt lite, siden jeg foretrekker en del mer luft rundt hullkornet enn det jeg får nå. Dette er imidlertid lett å fikse, enten ved å borre ut hullet eller kjøpe en innsats med større hull.

Siktet kan kun justeres ved hjelp av en skrutrekker. Sidejusteringen må utføres ved å løsne og stramme to skruer, og er noe fiklete å fininnstille. Høydejusteringen er noe enklere.

Etter bare 15 skudd var dioptersiktet skutt inn på 10 meter. Samlingene var nå betraktelig tettere. Jeg skjøt raskt inn siktet fra stående stilling, og nå var det sjelden papir mellom toskuddsgruppene.

Det tok kun få skudd å skyte inn dioptersiktet. Samlingene krympet betraktelig sammenlignet med det åpnet siktet. Skutt stående med støtte inntil et kosteskaft.

Weihrauch HW 50S tegner til å bli et godt treningsvåpen. Jeg må innrømme at det er deilig med ammunisjon som nesten ikke koster noe (de billigste kulene kostet meg 2 øre per stk.) og et våpen som ikke trenger omfattende puss etter bruk.

Stikkord luftgevær, skyting

Svartkrutt og skyting

NM 2017 oppsummert

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 3. juli, 2017
Ingen kommentarer til NM 2017 oppsummert

NM bane i svartkruttskyting ble i år arrangert i Trondheim. Som vanlig tar jeg en gjennomgang av klassene jeg skjøt under NM. Mest for min egen del, slik at jeg vet hva jeg gjorde riktig og feil ved neste korsvei. Alt i alt var dette et NM jeg var meget godt fornøyd med. Jeg skjøt seks klasser, og i tillegg til flott vær ble det fire nye personlige rekorder og mange gode plasseringer.

Jarmann replika

Fredag 30.06.2017 kl. 0900, 50 meter

Første klasse ut var Jarmann replika, det vil si patronrifle stående på 50 meter. Her brukte jeg min stødige Shiloh Sharps i kaliber .45–70 Gvt. Dette ble en berg- og dalbane av en konkurranse. Mangelen på matchtrening viste seg tydelig på den første skiva (jeg skyter alltid seks skudd i første og syv i andre). Pulsen var høy, jeg skjøt for fort og var generelt litt for het i hodet. Det begynte med en syver kl. 12, så en tier. Da trodde jeg vel at jeg var på rett spor, men det ble fortsatte med en dårlig åtter, en ny åtter og noe som så ut som en god åtter eller dårlig nier. På en god dag skal jeg holde nieren med dette geværet. Siden håpet om et godt resultat var forsvunnet etter de første seks skuddene tok jeg meg en pause, drakk vann og resatte hodet og begynte på nytt. Dette bildet tatt av Runar Stava lånt fra denne forumtråden viser en ikke helt fornøyd skytter. På andre skiva gikk det mye bedre. Jeg husker ingenting i hvilken rekkefølge treffene kom bortsett fra at det siste skuddet var en nier, men som dere kan se av skiva sitter skuddene mye tettere. Jeg vant denne klassen med 88 poeng forrige gang det var NM på denne banen. På grunn av en god andreskive holdt det jammen til 90 poeng og gull denne gangen også, men Geir Pettersen fra Harstad var farlig nær med 89 poeng.

Miquelet original

Fredag 30.06.2017 kl. 1000, 50 meter

Etter en halvtimes pause var det klart for Miquelet original, eller militær glattløpet flintlåsmuskett stående på 50 meter. Her tenkte jeg mest å være med på kjøtt og flesk, for den gamle svenske M-1815-musketten hadde jeg ikke fått til å gå i det hele tatt de to–tre gangene jeg hadde hatt den med på banen. Noen av de dårlige resultatene kom av at jeg brukte feil kruttgranulering, og det kom seg noe da jeg brukte sveitser 2 i stedet for 3. Jeg gikk også opp fra .031″ til .032″ i fettlapptykkelse, og begynte å smøre fettlappene med Lehigh Valleys smøremiddel i stedet for vann som jeg har brukt tidligere. Til min store overraskelse samlet musketten ganske godt, men litt langt ned og til høyre. Så blåste skiva ned, og det ble en pause. Det gjorde ikke meg noe; en pause er greit. Etter pausen gjorde jeg derimot noe alle opplever fra tid til annen, men som jeg ikke har opplevd på 15 år: jeg ladet kule uten krutt. Heldigvis er fenghullet stort, og etter at jeg helte inn en god dose fengkrutt inn i fenghullet gikk skuddet av på første forsøk. Jeg fikk inn en tier, noen niere og en god del åttere. Da jeg var i ferd med å ta avtrekk på det 13. og siste skuddet blåste skiva ned igjen. Den var nå så revnet at det måtte settes opp en ny som jeg måtte skyte siste skuddet på. Jeg hadde da 26 sekunder igjen av tiden. Dette skuddet endte som en sekser oppe til venstre, og var dermed ikke tellende. Serien endte på 81 poeng, noe jeg er meget fornøyd med. Det ble sølv bak suverene Oddvar Deberitz som skjøt tett opp til sin egen norgesrekord på 93 poeng. Han endte på 92. Sondre Nordhagen tok bronse med 79 poeng.

Colt

Fredag 29.06.2017 kl. 1300, 25 meter

I år var jeg kun påmeldt i én kortvåpenklasse. I klassen Colt (original perkusjonsrevolver på 25 meter) skyter jeg med en Remington New Model Army i kaliber .44 fra 1863. Denne revolveren ble kun med på banen to ganger i forkant av NM, så forhåpningene var ikke veldig store. Under forrige NM på samme sted skjøt jeg 77 poeng. Denne gangen begynte det med et høyt skudd i hviten. Jeg husket ikke helt hvilket siktebilde jeg brukte. Etter det siktet jeg lavere, og da gikk det bedre. Det som kom falt inn i svarten. På siste skiva skjøt jeg igjen for høyt på de første skuddene, men det endte likevel med respektable 87 poeng, som var ti poeng bedre enn forrige gang. Litt surt med en tellende syver, men det får passere. Her var det ingenting å gjøre med Dagfinn Torp som skjøt 93 poeng, men jeg klarte å snyte hjemmehåpet Morten Andresen for sølvet. Vi hadde samme poengsum, men jeg hadde to tiere og han bare en.

Remington match

Lørdag 01.07.2017 kl. 0900, 100 meter

Lørdagen begynte med Remington match, som er patronrifle liggende på 100 meter. I 2014 ble det 88 poeng under vanskelige forhold. Forholdene var omtrent like denne gangen, med sterkt sollys midt imot og varierende vind. På fredagen kjøpte jeg meg en juksehanske – det vil si en skytehanske som moderne skyttere bruker – og jeg bestemte meg for å prøve denne for første gang. På siste trening før NM skjøt jeg 97 poeng med Sharpsen under perfekte forhold, men denne gangen var det vanskeligere. Førsteskiva endte med to åttere, tre dårligere niere og en tier. Treffene lå høyt og for langt til venstre, så jeg justerte på siktene ganske tidlig. Andreskiva ble omtrent som den første, men denne gangen ble det fem niere, en åtter og en sleiv av en sekser. Dommerne dømte skivene til 89 poeng, men jeg mener de har oversett en nier på andreskiva som var i samme hulle som et annet og talt den som en bom. Dessverre ble ikke de tre dårligste skuddene ført opp på resultatlistene. Hadde jeg sett at den hadde vært talt som en bom hadde jeg protestert. Nå er protestfristen for lengst ute, og jeg falt dermed utenfor pallen. Jeg mener at dette minst skulle vært bronse med 90 poeng, men med 89 havnet jeg på samme poengsum som Arne Riis og Tore Martinsen. Tore hadde flest tiere og stakk av med bronsen. Dagfinn Torp tok sølvet med 90 og Atle Bergersen vant suverent med 94 poeng. Sterkt!

18 lødig kammerlader

Lørdag 01.07.2017 kl. 1100, 100 meter

Dette er en nasjonal klasse for 18 lødige militære kammerladningsgeværer. Forrige gang jeg stilte på NM i denne klassen tror jeg at jeg kapret sisteplassen. Det må ha vært på samme bane i 2009 eller 2010. Siden den gang har min M/1846/59 produsert i Lìege vært lite brukt. Like før NM gikk jeg over fra Wano til sveitser 4, og det så ut til å gjøre positivt utslag på samlingene. Treningsgrunnlaget før NM var to tiskuddsserier, der jeg fant ut at jeg måtte sikte med grovt korn litt til venstre. Det begynte med en lav syver, før jeg fikk prikket inn en del tiere og åttere, men nierne uteble nesten fullstendig. Sollyset, i tillegg til aldrende øyne, gjorde at siktebildet var grøtete. Jeg har omtrent fem sekunder på meg før blinken og siktene blir utydelige, og da hjelper det ikke på at avtrekket er mange kilo mer enn det burde vært. Svetten silte, og heten gjorde det til en varm opplevelse. Under denne serien var det flere som ble plaget av en et par lokale helter som begynte å stille spørsmål om ladninger, kuler og pusseteknikk under konkurransen. Den ene satte seg freidig ned på en stol mellom skytekassen og ladebordet mitt. De tuslet etter hvert bort da jeg nokså bryskt spurte om vi ikke kunne ta spørsmålene etter at skytingen var ferdig. Egentlig hadde jeg mest lyst til å måke til dem med kolben. Når en reiser 650 km for å skyte 13 skudd skal jeg jammen ha fred når jeg skyter! Da jeg gikk gjennom reagensrørene etter skyting oppdaget jeg at det lå en god del krutt igjen i to av dem. Varmen hadde skapt kondens som gjorde at de klistret seg fast. Det kan forklare noen av de lave skuddene. Uansett, det ble få niere i denne serien, men med fire tiere og mange åttere kommer en langt. Det endte med 90 poeng og gull.

4 linjers kammerlader

Lørdag 01.07.2017 kl. 1200, 100 meter

4''' kammerlader. Mitt første forsøk på denne klassen med helt OK resultat. — 4 linjers kammerlader. Mitt første forsøk på denne klassen med helt OK resultat. Til neste år skal det nok bli bedre.

Dette er klassen for den finkalibrede kammerladeren. Siden det finnes få 4»’ kammerladere med originale perkusjonskamre er det også få som skyter klassen. Denne gangen var det bare meg og Dag M. Winge som stilte. Han skjøt før meg, så jeg så at jeg måtte ha over ca. 75 poeng for å vinne. Til alt overmål hadde jeg 100-meterstandplassen for meg selv, så jeg skjøt mutters alene. Ganske behagelig. I denne klassen skyter jeg med et kort 4 linjers Modell 1860 skytterlagsgevær som jeg har brukt mye tid på i år, uten at jeg får den helt store presisjonen. Jeg skyter med en kopi av en original Lunds kugle No. 1 som blir papirviklet akkurat slik direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk foreskrev i 1860-årene (mer om dette når kammerladningsboka kommer). Alle skuddene satt i svarten, men som vanlig sliter jeg med stor høydespredning. Vinden gjorde sitt til at mange skudd nok satt litt mer til høyre enn de burde gjort. Resultatet ble til slutt 77 poeng. Dag Magne endte på 73. Til neste år håper jeg flere vil stille i denne klassen!

Ladninger

Følgende ladninger og laderutiner ble brukt under NM:

18 lødig kammerlader

Våpen:
- 18 lødig Modell 1846/59 kammerladningsgevær laget av A. Francotte i Lìege
Ladning:
- 82 grains sveitser 4
- svartkrutt.nets kammerladerkule
- Melkekartongkopp
- svartkrutt.nets grønne revolverfett foran munningen
- RWS 1081 tennhette
- Pussing mellom skudd med fuktig pussefille (begge sider) etterfulgt av tørr.

4 linjers kammerlader

Våpen:
- Kort Modell 1860 4»’ kammerlader laget på Kongsberg Våpenfabrikk i 1863
Ladning:
- 48 grains sveitser 4
- Kopi av Lunds kugle no. 1
- Papirvikling med fem runder Seth Cole-gjennomslagspapir
- svartkrutt.nets grønne revolverfett foran munningen
- CCI #11 tennhette
- Pussing med en fuktig pussefille etterfulgt av tørr. Kammeret ble pusset med fuktig fille

Remington match og Jarmann replika

Våpen:
- Shiloh Sharps Sporter #3 i kaliber .45–70 Government
Ladning:
- Federal Large Rifle Magnum tennhette med avispapir i hettelomma
- 61,5 grains sveitser 4 fra drop-tube
- Dynamittkartongskilling
- Avispapirskilling
- Brooks Creedmoor 541 grains smurt med SPG i .459″ sizedie
- Tre pust med blåserør mellom hvert skudd

Miquelet original

Våpen:
- Svensk Modell 1815 flintlåsmuskett laget på Husqvarna
Ladning:
- 55 grains sveitser 2
- .700 rundkule
- .032″ fettlapp smurt med Lehigh Valley Patch Lubricant
- Wano PPPP fengkrutt

Colt

Våpen:
- Remington New Model Army kaliber .44 produsert i 1863.
Ladning:
- 19 grains sveitser 2
- Grønn revolverpille
- 19 grains volum semulegryn
- .464″ rundkule
- svartkrutt.nets grønne revolverfett foran kammermunningene
- CCI #11 tennhette

Litteratur Svartkrutt og skyting

Kammerladningsgeværet 175 år (1842–2017)

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 18. mai, 2017
1 kommentar til Kammerladningsgeværet 175 år (1842–2017)

I dag er det 175 år siden kammerladningsgeværet ble approbert til prøve i den norske Hæren. Dette skjedde 18. mai 1842, og modellen som ble approbert på denne datoen kalles Modell 1842. Dette geværet hadde en del mangler som ble utbedret i årene som fulgte.

Jeg arbeider som nevnt i et tidligere blogginnlegg med en bok om kammerladningsgeværene. Med 20 % permisjon fra mitt ordinære arbeid ut året, blir det som regel tid til en dag i uken med kammerladningsarbeid. I dag er det rapportene fra sammenligningsskytingene som førte til at den første spisskulen ble innført i 1849 som skal gjennomgås. Selv om dette ikke blir en bok for svartkruttskyttere spesielt, så er det en del nyttig som kan trekkes ut fra testene som ble gjort den gangen.

For noen er dette bare en gammel rapport – for andre er det gull!

Har du gamle historiske bilder som du tror kan passe i boken? Det kan være alt fra enkeltsoldater og grupper til jegere og sivile skyttere. Så lenge det er en kammerlader på bildet så er det interessant. Ta gjerne kontakt via skjemaet under om du har noe du tror kan brukes!

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under! (E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Litteratur Svartkrutt og skyting Ukategorisert

Noen smakebiter fra bokrevisjonen

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 5. januar, 2017
1 kommentar til Noen smakebiter fra bokrevisjonen

De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.

Noen flere smakebiter:

Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene

Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.

En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.

De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.

Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Stikkord Litteratur

Litteratur Svartkrutt og skyting

Status på revisjonen av Vakre våpen

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 16. november, 2016
4 kommentarer til Status på revisjonen av Vakre våpen

For noen uker siden annonserte jeg at det kommer en ny utgave av VV-SK. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å gjøre så mange endringer, men når en først tar fatt på arbeidet, så dukker det stadig opp mer en har lyst å ta fatt i. Jeg har gitt meg selv to måneder på oppfriskningsarbeidet. Det jeg ikke har fått tid til når 2016 er omme, får bare være. I en travel hverdag blir det ikke mye tid hver dag, men jeg forsøker å bruke ledige kveldsstunder til å blant annet …

Skifte ut bilder og illustrasjoner

Bilder med rotete bakgrunner skal bort, og mange av objektene som er avbildet skal erstattes med nye. Arbeidet består mest i å velge ut relevante bilder fra de ti siste årene og redigere disse. Jeg foretrekker bilder med helt ren, hvit bakgrunn. Dette ser penere ut, men det gir også plass til mer tekst. De fleste strektegningene skal også byttes ut med nye versjoner.

Friske opp teksten

Når det gjelder teksten, så ser jeg at 2005-utgaven av meg selv brukte mange ord. I dag bruker jeg færre ord på å si samme ting, så da blir det plass til mer tekst eller flere bilder. En del nytt stoff blir lagt til, noe blir fjernet. Blant annet vil jeg nå inkludere sveitserkrutt i ladedata, og en del ting vil få nye perspektiver og innfallsvinkler.

Skrive nytt kapittel

Den nye utgaven vil bli noe utvidet når det gjelder sideantall. Førsteutgaven var på 192 sider, den nye vil sannsynligvis ende på 200. Boken vil nå innledes med et kapittel om pil og bue og armbrøst fra steinalderen til kruttvåpnene tok over. Det siste kapittelet, Dagens svartkruttskytter, blir sannsynligvis tatt ut. Informasjonen du finner her er enkelt tilgjengelig på nett.

Noen smakebilder av hvordan det vil bli seende ut (siden til høyre er tegninger):

I første omgang vil den nye utgaven kun trykkes i 500 eksemplarer, så hvis du er interessert bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (da vil du få en e-post når boken blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Svartkrutt og skyting

492 dager

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 18. oktober, 2016
1 kommentar til 492 dager

Høststevne hos det Bergenske Skydeselskab.

Frem til en dag i september i år var det 492 dager siden jeg avfyrte et skudd – i hvert fall med et kruttvåpen. Siste konkurranse jeg skjøt var nordisk mesterskap i København i juli 2015. Små barn, flytting, butikkdrift, vanlig jobb og travelt liv generelt har gjort at det har vært smått med tid til skyting. Motivasjonen har heller ikke vært helt til stede, sikkert mye på grunn av de ovennevnte grunnene.

Etter comebacket i september har jeg prøvd å komme meg på banen en dag i uken i det fine høstværet vi har hatt i år. For det meste har jeg skutt fra benk, der jeg har testet litt nye våpen. I helgen var det duket for årets høststevne i Det Bergenske Skydeselskab. Forholdene var perfekte, med overskyet oppholdsvær og ikke et drag i luften.

I klassen 18 lødig kammerlader prøvde jeg som seg hør og bør et nytt konsept for første gang: 90 grains Wano P (volum), spisskule fra siste fellesbestilling på svartkrutt.net, melkekartongkopp og grønt revolverfett over kula. Bortsett fra noen demonstrasjonsskudd hadde jeg ikke brukt min modell 1846/55/59 siden NM i Trondheim for seks år siden.

Ved en inkurie kikket jeg på sidemannens skive under hele skytingen, og trodde derfor at hans skive var min. Jeg var for øvrig godt fornøyd med skytingen min (hans). Rundt halvveis syntes jeg at skuddene mine lå litt høyt, så jeg bestemte meg for å sikte litt lavere. Da skytingen var over, og jeg oppdaget at jeg hadde kikket på feil skive, så jeg at mine skudd lå altfor lavt – dog i to greie samlinger. Dersom samlingene skilte lag etter at jeg forla siktepunktet skal jeg være godt fornøyd med samlingen i alle fall.

Jeg fortsatte med Mariette (replika perkusjonsrevolver), og 72 poeng tror jeg er det dårligste jeg har skutt på de 17 årene jeg har skutt denne klassen.

Bortsett fra en tønne torsdagen før stevnet, har jeg ikke tatt i revolveren de siste 530 dagene. Denne gangen gikk min gamle trofaste Uberti Remington New Army altfor høyt, men jeg tror ikke det er andre å skylde på enn meg selv. Jeg vinglet og skuddene gikk hit og dit. Slikt blir det ikke poeng av. Lite treningsgrunnlag til tross, dette var rett og slett dårlig skyting (men god trening).

I Colt – det vil si original perkusjonsrevolver – gikk det noe bedre. Den gikk stort sett dit den skulle, selv om revolveren lå litt urolig i hånda. 81 poeng får vel være godkjent. Til neste år får jeg håpe det blir mer styr på sakene.

Selv om jeg ikke har fått skutt så mye de siste årene, så har jeg fått gravd en del i arkiver og gammel litteratur mens jeg har vært borte. Mer om det senere.

Litteratur Svartkrutt og skyting

Vakre våpen – svart krutt blir ebok

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 15. desember, 2014
11 kommentarer til Vakre våpen – svart krutt blir ebok

Siden min første bok Vakre våpen – svart krutt: svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse fra 2005 for lengst er utsolgt fra forlaget – og det enda viser seg å være interesse for den – har jeg fått tillatelse av forlaget til å lage ebok av den og legge den ut på nett.

Det skjer derimot ikke med det første. Først vil jeg gå gjennom stoffet på nytt, og oppdatere tekst, bilder og illustrasjoner. Forhåpentligvis blir det en del nytt stoff også. Med travel timeplan er det ikke sannsynlig at den blir tilgjengelig før tidligst høsten 2015.

Det er flere muligheter når det gjelder format, blant annet ePub, pdf eller bare som en vanlig nettside på f.eks. blackpowderbook.com. Papir er dessverre ikke et alternativ, siden kostnadene blir for høye.

Hvilken form og format foretrekker du på en elektronisk publikasjon?

Stikkord forfatter, Litteratur, svartkrutt

Svartkrutt og skyting

Nordisk 2014 oppsummert

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 29. september, 2014
Ingen kommentarer til Nordisk 2014 oppsummert

Det begynner å bli lenge siden Nordisk, men travle tider etter sommeren har forhindret meg fra å komme med en oppsummering av egen innsats. Her følger en forsinket rapport.

19. juli kl. 11:00: Mariette
Nordisk 2014 begynte søndag morgen med perkusjonsrevolver på 25 meter, og aldri tidligere har jeg brukt lengre tid på en Mariette-serie. Det trettende skuddet gikk ikke av før fløyta gikk. Jeg tok meg god tid for hvert skudd, og min første feilladning i karrieren da jeg ladet et kammer uten gryn gjorde sitt til at halvtimen fløy. Den gamle Uberti Remington New Army-revolveren gjorde sakene sine ganske bra. Alle de 13 skuddene landet i svarten, og med 2 tiere, 5 niere og 3 åttere som tellende endte det opp med 89 poeng. Det holdt til 11. plass individuelt og lagsølv (Peterlongo), sammen med Dagfinn Torp (93 p. og Rune Stensrud (82 p.).

19. juli kl. 14:00: Whitworth replika
Jeg har ikke vært god venn med Whitworth-rifla på 100 meter denne sesongen, og etter Nordisk hadde jeg mest lyst til å bruke den som armeringsjern. Den sprer rett og slett for mye, og mange av skuddene forsvinner ut i hviten uten noen god grunn. Normalt holder denne rifla nieren på 100 meter, men denne gangen endte det opp med 4 niere, 4 åttere og 2 seksere. Totalt 80 poeng og sisteplass. God jul!

19. juli kl. 15:00: Remington Match
Etter Whitworth-serien begynte jeg å lure på om det var meg det var noe galt med. Remington Match var for så vidt en fin anledning til å finne det ut. I denne konkurransen begynte det bedre. Siden Johan Karlsson allerede hadde skutt 100 var det om å gjøre å kjempe om sølvet eller bronsen. Det begynte bra med 2 tiere før den første nieren kom. Dessverre var serien litt uryddig, og med 5 tiere, 3 niere og 2 sure tellende åttere endte det på 93 poeng og fjerdeplass. Svenskene tok de tre første plassene. I motsetning til de foran meg skjøt jeg uten skytejakke og -hansker, og det tapte jeg nok en medalje på. Kanskje på tide å investere i en juksejakke?

20. juli kl. 09:00: Donald Malson original
På søndagen åpnet jeg med Donald Malson original – altså original perkusjonsrevolver på 50 meter. Siden jeg var eneste påmeldte i originalklassen ble jeg henvist til replikaklassen. Denne konkurransen skulle vise seg å bli tøff. Det var så sterk sol på skivene at jeg valgte å skyte med solbriller, uten at det hjalp nevneverdig. Med serien 9-9-7-6-6-5-4-3-3-3 ble det 55 poeng. Jeg berget meg fra sisteplassen med et nødskrik siden en finne hadde ett poeng mindre enn meg. Min dårligste poengsum noen sinne i et mesterskap var et faktum.

20. juli kl. 11:00: Colt
Etter en kjapp puss var det tid for samme revolver i Colt. Det hjelper å halvere avstanden! I motsetning til under NM skjøt jeg både Colt og Donald Malson med papirpatroner. Dette gjør ladingen til en drøm, og presisjonen er ikke verst heller. Det gikk uansett bedre enn i NM; fire poeng opp og 81 poeng – noe som også betyr ny personlig rekord i mesterskapssammenheng (på to forsøk). Jeg skjøt med min originale Remington New Army, og siden jeg kun har brukt den denne sesongen har jeg ikke fått skutt meg helt inn. Jeg sikter halvveis rullende, og det gjør at jeg har litt problemer med vertikal spredning. Horisontalspredningen er derimot fin. 81 poeng fordelt på 1 tier, 2 niere, 5 åttere, 1 syver og 1 sekser plasserte meg ganske langt ned på lista på en 17 plass.

nordisk_2014 — Undertegnede i samtale med Sondre Nordhagen.

20. juli kl. 13:00: Smith & Wesson replika
I denne klassen stilte jeg med et visst handicap siden jeg måtte bruke kuler av rent bly i stedet for den sedvanlige legeringen med 50/50 rent bly/hjulvekter. Jeg hadde rett og slett ikke hatt tid til å støpe kulene jeg trengte før mesterskapet. Selv om jeg bruker samme revolver som i Mariette, men med en konverteringstønne fra R&D i .45 Colt, så ble det mye stang ut. Selv med alle skuddene i svarten ble det utrolig mange syvere. 2 niere, 2 åttere og 6 syvere resulterte i 78 poeng og 13. plass. Det burde vært minst 10 poeng mer!

20. juli kl. 14:00: Vetterli replika
Jeg avsluttet Nordisk på 50-meteren med min nye Nemesis – Parker-Hale Whitworth-rifla. Denne gangen samlet den ikke så verst, men den satt litt høyt. Jeg var litt treg med å skru, så sluttsummen kunne vært bedre om jeg hadde begynt å skru tidligere. I hodet var nok ferien allerede begynt. Med bare 1 tiere, 4 niere og 5 høye åttere endte det på 86 poeng og 9. plass.

Stikkord Nordisk 2014, svartkrutt

Svartkrutt og skyting

Krag vs. Sharps

Innleggsforfatter Av Øyvind F.
Publiseringsdato 10. juli, 2014
5 kommentarer til Krag vs. Sharps

For de som er interessert i Krag-Jørgensen, så har jeg begått en lettfattelig artikkel om Krag-Jørgensen-geværet som står å lese bakerst i Morgan Kane-bok nr. 61 Kanes lov som finnes i butikkhyllene nå.

Kanes lov — I godt selskap med annen kiosklitteratur.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg er den mest ivrige Krag-skytteren – det blir da litt for moderne, og så ryker det så lite. Men, jeg skal innrømme at lysten på en militær Krag-Jørgensen absolutt er til stede. Den ble ikke mindre i går etter at jeg ble tvunget til å skyte fem skudd med en langkrag og rekruttammunisjon mellom svartkruttseriene – for øvrig mine første røyksvake skudd på mange år. Og jeg som trodde at avtrekket på Jarmannen min var dårlig! Men, presisjonen liggende på 100 meter uten reim var ikke så aller verst. Jeg tar i hvert fall med meg de tre skuddene som samlet i en gruppe som hadde holdt tieren. Ikke så verst siden liggendeformen min er rusten i år etter bare tre treninger totalt + NM. Hva kan en egentlig forvente seg av presisjon med en Krag på 100 meter med åpne sikter?

Siste trening før Nordisk med de to våpnene jeg skal skyte på 100 meter – Parker-Hale Whitworth-rifla og Sharps-rifla – gikk sånn passelig, men jeg er langt fra der jeg var for noen år siden. I begynnelsen slet jeg med Whitworthen som spredte skuddene og skjøt for høyt, men etter å ha løsnet båndene litt gikk det seg til. Sharpsen treffer i tieren når jeg gjør jobben, men det gjør jeg bare av og til.

Varmen må ta litt av skylda i går – det var nærmere 30 grader på Kismul – og det er ikke hverdagskost for en regnvant vestlending!