Med dagens teknologi er det nokså enkelt å fargelegge historiske bilder. I helgen så jeg en dokumentarserie om Ulysses S. Grant der en del bilder var kolorert, som det så fint heter. Jeg ble inspirert til å forsøke litt selv med to–tre svart-hvitt-bilder.
Digital fargelegging kan enten gjøres automatisk ved hjelp av kunstig intelligens eller manuelt. Etter et kjapt søk fant jeg ut at tjenesten DeOldify skulle være blant de bedre gratistjenestene. Du kan også fargelegge for hånd ved hjelp av et bilderedigeringsprogram. Jeg bruker Photoshop.
For et par blogginnlegg siden skrev jeg om bildet av jeger Ivar Sæter, som egentlig viste seg å være jeger John Svendsen fra Østerdalske jegerkorps. Jegerkorpsene skulle ha grønne uniformsjakker, ikke blå som musketerene. Men interessant nok så vil den kunstige intelligensen til DeOldify ha det til at Svendsens jakke var blå. Nedenfor er resultatene.
Fra venstre: Originalbilde, automatisk fargelagt med DeOldify og manuelt fargelagt i Photoshop.
Bilde nummer to er av menig John Sæther, født i 1855. Han er fotografert under militærtjenesten rundt 1875. Menig Sæther har Remington-gevær og uniform Modell 1867. Denne uniformen var blå, så her treffer DeOldify ganske godt. Fra venstre: Originalbilde, automatisk fargelagt vha. DeOldify og manuelt fargelagt i Photoshop.
Fra venstre: Originalbilde, automatisk fargelagt med DeOldify og manuelt fargelagt i Photoshop.
Til slutt tenkte jeg å prøve et maleri i svart-hvitt. De fleste er nok kjent med Andreas Blochs Kaptein Drejer paa stubben som viser en scene fra slaget ved Trangen i 1808. Her synes jeg ikke DeOldify gjør en veldig god jobb, men så er vel programmet helst laget for fotografier. Det tok noen timer å fargelegge akvarellen i Photoshop, men fargene kom i hvert fall bedre fram.
Fra venstre: Originalbilde, automatisk fargelagt med DeOldify og manuelt fargelagt i Photoshop.
For en ukes tid siden tilbragte jeg to dager på Forsvarsmuseet for å ta en god del bilder til den forestående kammerladerboka. Egentlig skulle denne seansen vært gjennomført tidlig i vår, men det lot seg ikke gjennomføre da landet stengte ned i mars.
Fotograferingen til boka er nå så godt som ferdig – kun noen småting gjenstår. Jeg burde vært innom Armemuseum i Sverige og Krigsmuseet i Danmark for å ta noen siste bilder, men med dagens pandemisituasjonen, er det tvilsomt om jeg kommer meg dit med det første. I Stockholm og København må jeg derfor trolig leie inn noen innfødte fotografer.
Forsvarsmuseet har en god del prøvemodeller og andre sjeldenheter som er sentrale, spesielt for bokas første deler. Det ble til slutt nærmere 900 bilder av rundt 80 gjenstander. I tillegg tok jeg en del viktige mål av diverse våpen. Noen overraskelser dukket også opp, uten at jeg skal gå inn på det nå. En stor takk til rustmester Gjermund Fjeld som løp som en helt for å hente fram og sette tilbake våpen fra magasinet.
Rustmester Fjeld med det største kammerladningsgeværet som ble laget. To mann må til for å flytte det.
Arbeidet med teksten og kildestudiene er også avsluttet. Manuset er korrekturlest av en dyktig lingvist, og jeg har begynt arbeidet med brekkingen – det vil si å sette tekst og bilder sammen til det som skal bli den ferdige boka.
Mange spør om når boka kommer. Planen var å publisere i løpet av 2020, men pga. koronaforsinkelsene kommer den en gang i løpet av 2021. Jeg kunne sikkert klart å få alt ferdig mot slutten av året også, men jeg slipper ikke noe før jeg er sikker på at kvaliteten er god nok.
Vil du være den første som får beskjed når boka om kammerladningsgeværene kommer? Skriv inn e-postadressen din i feltet under, så sender jeg deg en melding når boka er klar for bestilling!
I disse dager er det fire år siden jeg skrev de første linjene på kammerladerboka. Mange spør når den kommer ut. Svaret er om ca. ett år – om alt går etter planen. Det er ikke så mye nytt siden forrige oppdatering, men arbeidet skrider stadig fremover. Det er mange detaljer som skal på plass. Teksten er mer eller mindre ferdig, og en redaktør har gjennomgått manuset og kommet med gode innspill. Et knippe eksperter på ulike felt har vurdert den faglige kvaliteten. Når alle detaljer, bildetekster, forord etc. er på plass, blir manuset sendt til språkvask. Det som mangler er en god tittel og et bokdesign – og så har jeg tenkt meg en siste tur til Statsarkivet i Kongsberg for å sjekke noen siste detaljer. Så skal boka settes opp og trykkes.
Arbeid med tekst
De siste månedene har jeg jobbet med å effektivisere manuset. Et mest mulig aktivt og presist språk gjør boken mer lettlest, manuset blir kortere og boka blir fysisk lettere å håndtere. Da jeg begynte gjennomgangen, besto manuset av 180 000 ord. Etter gjennomgangen var over 9000 ord borte, uten at noe av innholdet forsvant. En setning som:
«Pistongene ble straks byttet, og klikkprosenten med de nye pistongene ble langt lavere. Det ble nå benyttet pistonger av en ny fransk type som var anbefalt av geværkommisjonen.»
kan med et enkle grep halveres, uten tap av vesentlig informasjon:
«Klikkprosenten gikk ned da korpset på geværkommisjonens anbefaling erstattet «Tændkæglene» med en ny fransk pistongtype.»
Fotografering og bildeinnsamling
I høst har jeg hatt en del turer rundt om i landet for å ta bilder hos samlere og museer. Det er når man nesten bruker 24 timer i bilen i løpet av en langhelg fordi man skal ta bilder til en bok svært få kommer til å lese at man virkelig kjenner på galskapen! Nå gjenstår det kun å besøke forsvars-, krigs- og armemuseene i Norge, Danmark og Sverige samt et par private samlere. Ledige vinterstunder går med til bilderedigering. Til nå har jeg tatt nesten 2000 bilder, og disse skal sorteres og redigeres. Kun de beste kommer med i boka. Under kan du se hvordan et bilde av en Kongsberg Modell 1829 flintlåsmuskett blir redigert fra råfil til trykkeklart bilde:
Boken skal også illustreres med en rekke historiske bilder, og bildeinnsamlingen har tatt mye tid. De fleste bildene kommer fra museer, men jeg har også funnet enkelte godbiter hos private. Denne innsamlingen er stort sett ferdig, men om du har noe du tror kan være av interesse for boka, ta gjerne kontakt!
Kort om boka
Som tidligere nevnt skal boka omhandle norske militære og sivile kammerladningsgeværer. Den fokuserer på utviklingen, de forskjellige modellene, hvordan geværene ble brukt og de som brukte dem. Innholdet dekker en periode på ca.100 år: Det starter med en episode under krigen i 1814 og slutter med et mord i Bergen i 1921. Boka vil bli rikt illustrert med bilder av alle modellene samt historiske fotografier og plansjer. Innholdet er basert på arkivstudier ved Riksarkivet i Oslo, Statsarkivet i Kongsberg, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet i Sverige. Rundt 750 fotnoter med kildehenvisninger og en omfattende litteratur- og kildeliste gjør at innholdet kan etterprøves.
Dersom du vil ha en e-post når boka er publisert, skriv inn e-postadressen din i feltet under!
Nå er det rundt tre år siden jeg startet på kammerladerbokprosjektet, og det er en del som lurer på når boka kommer. Siden forrige oppdatering for rundt et år siden, har jeg skrevet manuset ferdig – sånn omtrent i hvert fall, for en bok av denne typen blir en egentlig aldri blir ferdig med siden det dukker opp nye opplysninger med jevne mellomrom.
Mot slutten av fjoråret ble det klart at jeg har for mye tekst, det vil si nesten 200 000 ord (eller rundt 400 sider i Word). I stedet for å gi ut en svær, uhåndterlig murstein, har jeg besluttet å heller skrive to bøker. Den første vil omhandle kammerladningsgeværer brukt av Hæren, Marinen og sivile, med fokus på utviklingen, modellene, bruken, ammunisjonen og tilbehøret. Den andre vil være en mer frittstående bok som vil omhandle kammerladningsgeværets bruk på dansk side i de slesvigske krigene i 1848–50 og 1864. Denne boken vil ikke bare ha fokus på kammerladningsgeværene, men også de norske frivillige som brukte dem, og krigene generelt. Jeg jobber parallelt med begge bøkene, så får vi se hva som kommer ut først.
Deler av manuset er sendt til gjennomlesing til ulike eksperter på de forskjellige feltene. I mellomtiden har jeg begynt å ta bilder. Fotograferingen vil innebære en del reising i inn- og utland, og vil i hvert fall pågå ut året.
Ellers har jeg samlet en god del historiske bilder og tegninger – både av våpen og personer som har vært involvert i utviklingen av kammerladningsgeværene.
Da er bokrevisjonen omsider ferdig. Det tok litt lengre tid enn planlagt, men det er greit å gjøre ting skikkelig når en først er i gang. Endringene ble mer omfattende enn jeg hadde planlagt.
Du kan lese mer om boken i denne forumtråden: Ny bok: Skyting med gamle våpen. Den kommer for salg i svartkrutt.net-butikken den 20. mars. Dersom du vil ha en påminnelse når den ligger klar i butikken, kan du registrere e-postadressen din i feltet under (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):
Vil du har en gratis utgave? Da kan du legge igjen en kommentar i Facebook-tråden under eller her på bloggen. Jeg trekker ut fem bøker på den 20. mars.
De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.
Noen flere smakebiter:
Nytt buekapittel.
Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene
Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.
En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.
Tegningen på plass i haglekapittelet.
De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.
Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):
Har du fått med deg serien om ombygging av en Mauser fra 1939 til jaktrifle på TareTV? Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg ikke aner noe som helst om TareTV, men de er basert på Sørlandet og markedsfører seg som Norges sydligste og triveligste TV. I mine øyne er Mauser-serien akkurat det: trivelig TV.
Mauserombygningen blir utført av Kjell Gunnar Larsen fra Larsen Biathlon, og i tillegg til selve arbeidet med Mauseren får vi også se mye annet som er interessant for den som driver hobbybørsemaking.
Serien er ikke akkurat svartkruttrelatert, men legg merke til at han i episode 2 forteller at han har laget flere hundre kolber til gamle Kongsberg-hagler.
«Våpni sine skal mann på vollen ikkje gange eit fet ifrå», står det i Håvamål. Dette er et godt råd, for ifølge VG forsvant Ole Einar Bjørndalens to skiskytterrifler på flyturen ned til Vancouver og OL. Slike ting er en av årsakene til at jeg er allergisk mot å ta våpen med på fly! I tillegg til faren for at de blir ødelagt har de også lett for å «forsvinne» takket være uærlig flyplasspersonell eller rot.
Blogging er så in for tiden at jeg så meg nødt til å lage meg en blogg selv.
Formålet med denne bloggen har jeg ikke tenkt ut enda. Jeg ser for meg at jeg kommer til å blogge om ting som er for snevert til å skrive artikler om, og som ikke passer inn på forumet. Det er mulig at denne bloggen ikke kommer til å bli fullt så svartkrutt-relatert som resten av sidene. Flere vil nok mene at jeg har godt av et lite pusterom fra de greiene der. Vi får se.
