Kategorier
Svartkrutt og skyting

NM 2017 oppsummert

NM bane i svartkruttskyting ble i år arrangert i Trondheim. Som vanlig tar jeg en gjennomgang av klassene jeg skjøt under NM. Mest for min egen del, slik at jeg vet hva jeg gjorde riktig og feil ved neste korsvei. Alt i alt var dette et NM jeg var meget godt fornøyd med. Jeg skjøt seks klasser, og i tillegg til flott vær ble det fire nye personlige rekorder og mange gode plasseringer.

Jarmann replika

Fredag 30.06.2017 kl. 0900, 50 meter

En dårlig førsteskive og en langt bedre andreskive i Jarmann replika.
En dårlig førsteskive og en langt bedre andreskive i Jarmann replika.

Første klasse ut var Jarmann replika, det vil si patronrifle stående på 50 meter. Her brukte jeg min stødige Shiloh Sharps i kaliber .45–70 Gvt. Dette ble en berg- og dalbane av en konkurranse. Mangelen på matchtrening viste seg tydelig på den første skiva (jeg skyter alltid seks skudd i første og syv i andre). Pulsen var høy, jeg skjøt for fort og var generelt litt for het i hodet. Det begynte med en syver kl. 12, så en tier. Da trodde jeg vel at jeg var på rett spor, men det ble fortsatte med en dårlig åtter, en ny åtter og noe som så ut som en god åtter eller dårlig nier. På en god dag skal jeg holde nieren med dette geværet. Siden håpet om et godt resultat var forsvunnet etter de første seks skuddene tok jeg meg en pause, drakk vann og resatte hodet og begynte på nytt. Dette bildet tatt av Runar Stava lånt fra denne forumtråden viser en ikke helt fornøyd skytter. På andre skiva gikk det mye bedre. Jeg husker ingenting i hvilken rekkefølge treffene kom bortsett fra at det siste skuddet var en nier, men som dere kan se av skiva sitter skuddene mye tettere. Jeg vant denne klassen med 88 poeng forrige gang det var NM på denne banen. På grunn av en god andreskive holdt det jammen til 90 poeng og gull denne gangen også, men Geir Pettersen fra Harstad var farlig nær med 89 poeng.

Miquelet original

Fredag 30.06.2017 kl. 1000, 50 meter

Jeg fikk tatt et bilde av den flerrede Miquelet original-skiva før den ble tatt med inn på akuttmottaket. Sisteskuddet ble satt i en helt ny skive.
Jeg fikk tatt et bilde av den flerrede Miquelet original-skiva på standplassgulvet før den ble tatt med inn på akuttmottaket. Sisteskuddet ble satt i en helt ny skive.

Etter en halvtimes pause var det klart for Miquelet original, eller militær glattløpet flintlåsmuskett stående på 50 meter. Her tenkte jeg mest å være med på kjøtt og flesk, for den gamle svenske M-1815-musketten hadde jeg ikke fått til å gå i det hele tatt de to–tre gangene jeg hadde hatt den med på banen. Noen av de dårlige resultatene kom av at jeg brukte feil kruttgranulering, og det kom seg noe da jeg brukte sveitser 2 i stedet for 3. Jeg gikk også opp fra .031″ til .032″ i fettlapptykkelse, og begynte å smøre fettlappene med Lehigh Valleys smøremiddel i stedet for vann som jeg har brukt tidligere. Til min store overraskelse samlet musketten ganske godt, men litt langt ned og til høyre. Så blåste skiva ned, og det ble en pause. Det gjorde ikke meg noe; en pause er greit. Etter pausen gjorde jeg derimot noe alle opplever fra tid til annen, men som jeg ikke har opplevd på 15 år: jeg ladet kule uten krutt. Heldigvis er fenghullet stort, og etter at jeg helte inn en god dose fengkrutt inn i fenghullet gikk skuddet av på første forsøk. Jeg fikk inn en tier, noen niere og en god del åttere. Da jeg var i ferd med å ta avtrekk på det 13. og siste skuddet blåste skiva ned igjen. Den var nå så revnet at det måtte settes opp en ny som jeg måtte skyte siste skuddet på. Jeg hadde da 26 sekunder igjen av tiden. Dette skuddet endte som en sekser oppe til venstre, og var dermed ikke tellende. Serien endte på 81 poeng, noe jeg er meget fornøyd med. Det ble sølv bak suverene Oddvar Deberitz som skjøt tett opp til sin egen norgesrekord på 93 poeng. Han endte på 92. Sondre Nordhagen tok bronse med 79 poeng.

Colt

Fredag 29.06.2017 kl. 1300, 25 meter

Skivene fra klassen Colt.
Skivene fra klassen Colt.

I år var jeg kun påmeldt i én kortvåpenklasse. I klassen Colt (original perkusjonsrevolver på 25 meter) skyter jeg med en Remington New Model Army i kaliber .44 fra 1863. Denne revolveren ble kun med på banen to ganger i forkant av NM, så forhåpningene var ikke veldig store. Under forrige NM på samme sted skjøt jeg 77 poeng. Denne gangen begynte det med et høyt skudd i hviten. Jeg husket ikke helt hvilket siktebilde jeg brukte. Etter det siktet jeg lavere, og da gikk det bedre. Det som kom falt inn i svarten. På siste skiva skjøt jeg igjen for høyt på de første skuddene, men det endte likevel med respektable 87 poeng, som var ti poeng bedre enn forrige gang. Litt surt med en tellende syver, men det får passere. Her var det ingenting å gjøre med Dagfinn Torp som skjøt 93 poeng, men jeg klarte å snyte hjemmehåpet Morten Andresen for sølvet. Vi hadde samme poengsum, men jeg hadde to tiere og han bare en.

Remington match

Lørdag 01.07.2017 kl. 0900, 100 meter

Remington match-skivene. Er det 89 eller 90 poeng? Dommerne mente 89, jeg mener 90.
Remington match-skivene. Er det 89 eller 90 poeng? Dommerne mente 89, jeg mener 90.

Lørdagen begynte med Remington match, som er patronrifle liggende på 100 meter. I 2014 ble det 88 poeng under vanskelige forhold. Forholdene var omtrent like denne gangen, med sterkt sollys midt imot og varierende vind. På fredagen kjøpte jeg meg en juksehanske – det vil si en skytehanske som moderne skyttere bruker – og jeg bestemte meg for å prøve denne for første gang. På siste trening før NM skjøt jeg 97 poeng med Sharpsen under perfekte forhold, men denne gangen var det vanskeligere. Førsteskiva endte med to åttere, tre dårligere niere og en tier. Treffene lå høyt og for langt til venstre, så jeg justerte på siktene ganske tidlig. Andreskiva ble omtrent som den første, men denne gangen ble det fem niere, en åtter og en sleiv av en sekser. Dommerne dømte skivene til 89 poeng, men jeg mener de har oversett en nier på andreskiva som var i samme hulle som et annet og talt den som en bom. Dessverre ble ikke de tre dårligste skuddene ført opp på resultatlistene. Hadde jeg sett at den hadde vært talt som en bom hadde jeg protestert. Nå er protestfristen for lengst ute, og jeg falt dermed utenfor pallen. Jeg mener at dette minst skulle vært bronse med 90 poeng, men med 89 havnet jeg på samme poengsum som Arne Riis og Tore Martinsen. Tore hadde flest tiere og stakk av med bronsen. Dagfinn Torp tok sølvet med 90 og Atle Bergersen vant suverent med 94 poeng. Sterkt!

18 lødig kammerlader

Lørdag 01.07.2017 kl. 1100, 100 meter

Mange tiere, men dessverre få niere i 18 lødig kammerlader, men meget godt fornøyd!
Mange tiere, men dessverre få niere i 18 lødig kammerlader, men meget godt fornøyd!

Dette er en nasjonal klasse for 18 lødige militære kammerladningsgeværer. Forrige gang jeg stilte på NM i denne klassen tror jeg at jeg kapret sisteplassen. Det må ha vært på samme bane i 2009 eller 2010. Siden den gang har min M/1846/59 produsert i Lìege vært lite brukt. Like før NM gikk jeg over fra Wano til sveitser 4, og det så ut til å gjøre positivt utslag på samlingene. Treningsgrunnlaget før NM var to tiskuddsserier, der jeg fant ut at jeg måtte sikte med grovt korn litt til venstre. Det begynte med en lav syver, før jeg fikk prikket inn en del tiere og åttere, men nierne uteble nesten fullstendig. Sollyset, i tillegg til aldrende øyne, gjorde at siktebildet var grøtete. Jeg har omtrent fem sekunder på meg før blinken og siktene blir utydelige, og da hjelper det ikke på at avtrekket er mange kilo mer enn det burde vært. Svetten silte, og heten gjorde det til en varm opplevelse. Under denne serien var det flere som ble plaget av en et par lokale helter som begynte å stille spørsmål om ladninger, kuler og pusseteknikk under konkurransen. Den ene satte seg freidig ned på en stol mellom skytekassen og ladebordet mitt. De tuslet etter hvert bort da jeg nokså bryskt spurte om vi ikke kunne ta spørsmålene etter at skytingen var ferdig. Egentlig hadde jeg mest lyst til å måke til dem med kolben. Når en reiser 650 km for å skyte 13 skudd skal jeg jammen ha fred når jeg skyter! Da jeg gikk gjennom reagensrørene etter skyting oppdaget jeg at det lå en god del krutt igjen i to av dem. Varmen hadde skapt kondens som gjorde at de klistret seg fast. Det kan forklare noen av de lave skuddene. Uansett, det ble få niere i denne serien, men med fire tiere og mange åttere kommer en langt. Det endte med 90 poeng og gull.

4 linjers kammerlader

Lørdag 01.07.2017 kl. 1200, 100 meter

4''' kammerlader. Mitt første forsøk på denne klassen med helt OK resultat.
4 linjers kammerlader. Mitt første forsøk på denne klassen med helt OK resultat. Til neste år skal det nok bli bedre.

Dette er klassen for den finkalibrede kammerladeren. Siden det finnes få 4»’ kammerladere med originale perkusjonskamre er det også få som skyter klassen. Denne gangen var det bare meg og Dag M. Winge som stilte. Han skjøt før meg, så jeg så at jeg måtte ha over ca. 75 poeng for å vinne. Til alt overmål hadde jeg 100-meterstandplassen for meg selv, så jeg skjøt mutters alene. Ganske behagelig. I denne klassen skyter jeg med et kort 4 linjers Modell 1860 skytterlagsgevær som jeg har brukt mye tid på i år, uten at jeg får den helt store presisjonen. Jeg skyter med en kopi av en original Lunds kugle No. 1 som blir papirviklet akkurat slik direktør Landmark ved Kongsberg Våpenfabrikk foreskrev i 1860-årene (mer om dette når kammerladningsboka kommer). Alle skuddene satt i svarten, men som vanlig sliter jeg med stor høydespredning. Vinden gjorde sitt til at mange skudd nok satt litt mer til høyre enn de burde gjort. Resultatet ble til slutt 77 poeng. Dag Magne endte på 73. Til neste år håper jeg flere vil stille i denne klassen!

Ladninger

Følgende ladninger og laderutiner ble brukt under NM:

18 lødig kammerlader

  • Våpen:
    • 18 lødig Modell 1846/59 kammerladningsgevær laget av A. Francotte i Lìege
  • Ladning:
    • 82 grains sveitser 4
    • svartkrutt.nets kammerladerkule
    • Melkekartongkopp
    • svartkrutt.nets grønne revolverfett foran munningen
    • RWS 1081 tennhette
    • Pussing mellom skudd med fuktig pussefille (begge sider) etterfulgt av tørr.

4 linjers kammerlader

  • Våpen:
    • Kort Modell 1860 4»’ kammerlader laget på Kongsberg Våpenfabrikk i 1863
  • Ladning:
    • 48 grains sveitser 4
    • Kopi av Lunds kugle no. 1
    • Papirvikling med fem runder Seth Cole-gjennomslagspapir
    • svartkrutt.nets grønne revolverfett foran munningen
    • CCI #11 tennhette
    • Pussing med en fuktig pussefille etterfulgt av tørr. Kammeret ble pusset med fuktig fille

Remington match og Jarmann replika

  • Våpen:
    • Shiloh Sharps Sporter #3 i kaliber .45–70 Government
  • Ladning:
    • Federal Large Rifle Magnum tennhette med avispapir i hettelomma
    • 61,5 grains sveitser 4 fra drop-tube
    • Dynamittkartongskilling
    • Avispapirskilling
    • Brooks Creedmoor 541 grains smurt med SPG i .459″ sizedie
    • Tre pust med blåserør mellom hvert skudd

Miquelet original

  • Våpen:
    • Svensk Modell 1815 flintlåsmuskett laget på Husqvarna
  • Ladning:
    • 55 grains sveitser 2
    • .700 rundkule
    • .032″ fettlapp smurt med Lehigh Valley Patch Lubricant
    • Wano PPPP fengkrutt

Colt

  • Våpen:
    • Remington New Model Army kaliber .44 produsert i 1863.
  • Ladning:
    • 19 grains sveitser 2
    • Grønn revolverpille
    • 19 grains volum semulegryn
    • .464″ rundkule
    • svartkrutt.nets grønne revolverfett foran kammermunningene
    • CCI #11 tennhette
Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Kammerladningsgeværet 175 år (1842–2017)

I dag er det 175 år siden kammerladningsgeværet ble approbert til prøve i den norske Hæren. Dette skjedde 18. mai 1842, og modellen som ble approbert på denne datoen kalles Modell 1842. Dette geværet hadde en del mangler som ble utbedret i årene som fulgte.

Jeg arbeider som nevnt i et tidligere blogginnlegg med en bok om kammerladningsgeværene. Med 20 % permisjon fra mitt ordinære arbeid ut året, blir det som regel tid til en dag i uken med kammerladningsarbeid. I dag er det rapportene fra sammenligningsskytingene som førte til at den første spisskulen ble innført i 1849 som skal gjennomgås. Selv om dette ikke blir en bok for svartkruttskyttere spesielt, så er det en del nyttig som kan trekkes ut fra testene som ble gjort den gangen.

For noen er dette bare en gammel rapport – for andre er det gull!
For noen er dette bare en gammel rapport – for andre er det gull!

Har du gamle historiske bilder som du tror kan passe i boken? Det kan være alt fra enkeltsoldater og grupper til jegere og sivile skyttere. Så lenge det er en kammerlader på bildet så er det interessant. Ta gjerne kontakt via skjemaet under om du har noe du tror kan brukes!

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under! (E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

E-post:

 

Kategorier
Historie Litteratur

Ny bok om kammerladningsgeværet

Visste du at norske skarpskyttere bevæpnet med kammerladningsgeværer kjempet og falt i voldsomme krigshandlinger på midten av 1800-tallet? Eller at norske emigranter på samme tid brukte 18 lødige kammerladningsgeværer på bisonjakt på præriene i Nord-Amerika?

Dette og mye mer får du leste mer om i mitt nye bokprosjekt om kammerladningsgeværet. Jeg har i den siste tiden samlet mye stoff om de norske kammerladningsgeværene, og nylig fikk jeg også et stipend fra Norges faglitterære forfatter- og oversetterforening som gjør at jeg kan gå noe ned i stilling i min vanlige jobb for å jobbe med boken.

Jeg tar sikte på å beskrive utviklingen av kammerladningsgeværene, og bruken av geværene militært og sivilt. I tillegg vil jeg plassere kammerladningsgeværet i en bredere samfunnsmessig kontekst ved å fortelle historien om et utvalg av menneskene som kom i befatning med geværene. Jeg vil ta deg med helt inn på den åtte kvadratmeter store cellen til botsfengselsfangen som satt isolert 24 timer i døgnet og presset spissprosjektiler. Du skal få kjenne på angsten til den norske 18-åringen som livredd knuget seg til kammerladningsgeværet sitt i en skyttergrav under krigshistoriens til da kraftigste artilleribombardement, og fortvilelsen til børsemaker Niels Gregersen da han innså at kaptein Frederik Scheel var i ferd med å ta æren for hans arbeid.

Noe av informasjonen som jeg syntes var for viktig til å vente med presentert i denne artikkelen om Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer.

Jeg kommer tilbake med oppdateringer om prosjektet senere. Det er på sin plass å avslutte med et sitat av kaptein Frederik W. Scheel som tordnet mot en kritiker av kammerladningssystemet i 1841:

«Å bruke et munnladningsgevær etter å ha prøvd kammerladningssystemet forekommer meg virkelig som en barbarisme!»

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

 

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)

Kategorier
Ukategorisert

Bokrevisjonen er ferdig!

Da er bokrevisjonen omsider ferdig. Det tok litt lengre tid enn planlagt, men det er greit å gjøre ting skikkelig når en først er i gang. Endringene ble mer omfattende enn jeg hadde planlagt.

Du kan lese mer om boken i denne forumtråden: Ny bok: Skyting med gamle våpen. Den kommer for salg i svartkrutt.net-butikken den 20. mars. Dersom du vil ha en påminnelse når den ligger klar i butikken, kan du registrere e-postadressen din i feltet under (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Vil du har en gratis utgave? Da kan du legge igjen en kommentar i Facebook-tråden under eller her på bloggen. Jeg trekker ut fem bøker på den 20. mars.

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting Ukategorisert

Noen smakebiter fra bokrevisjonen

De to månedene jeg satte av til revisjonen av Vakre våpen – svart krutt gikk fort. Det viste seg å bli vanskelig å holde den selvpålagte fristen med alt julen innebar, 100 % jobb i tillegg og to små unger som i det siste har hatt forbausende lite søvnbehov. Men, når en får sneket inn en et kvarter her og en halvtime der, så går det sakte fremover. Nå gjenstår bare å sette inn nye bilder i de to-tre siste kapitlene, lage nytt omslag og lese korrektur. Det får imidlertid vente til senebetennelsen jeg har pådratt meg på grunn av for mye PC-bruk har roet seg. Jeg håper at boka kan sendes til trykkeriet i løpet av februar.

Noen flere smakebiter:

Nytt buekapittel.
Nytt buekapittel.
Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene
Lær deg forskjellen på de vanligste kammerladningsgeværene
Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.
Et kapittel om Remington rolling block-geværet er obligatorisk.
En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.
En stiftenningspatron ble til mellom kl. 06.30 og 07.00 en lørdagsmorgen før jul.
Tegningen på plass i haglekapittelet.
Tegningen på plass i haglekapittelet.

De mest iøynefallende endringene er gjort med bilder, illustrasjoner og fargene på layouten. Men teksten har også blitt endret en del. Som nevnt tidligere blir det et nytt kapittel om utviklingen og bruken av pil og bue fra steinalderen til kruttvåpnene overtok (samt litt om hvordan du kan lage deg en langbue og piler), men endringene i den eksisterende teksten er såpass omfattende at jeg har bestemt meg for å endre tittelen. Den nye tittelen blir sannsynligvis Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron. Mye av innholdet er selvsagt det samme som i førsteutgaven, men mye er skrevet om og ny informasjon er lagt til. Den nye utgaven blir også utvidet med noen flere sider.

Interessert i boka? Da bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (dette er ingen bestilling, men du vil få en e-post når boka blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Status på revisjonen av Vakre våpen

For noen uker siden annonserte jeg at det kommer en ny utgave av VV-SK. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å gjøre så mange endringer, men når en først tar fatt på arbeidet, så dukker det stadig opp mer en har lyst å ta fatt i. Jeg har gitt meg selv to måneder på oppfriskningsarbeidet. Det jeg ikke har fått tid til når 2016 er omme, får bare være. I en travel hverdag blir det ikke mye tid hver dag, men jeg forsøker å bruke ledige kveldsstunder til å blant annet …

Skifte ut bilder og illustrasjoner

Bilder med rotete bakgrunner skal bort, og mange av objektene som er avbildet skal erstattes med nye. Arbeidet består mest i å velge ut relevante bilder fra de ti siste årene og redigere disse. Jeg foretrekker bilder med helt ren, hvit bakgrunn. Dette ser penere ut, men det gir også plass til mer tekst. De fleste strektegningene skal også byttes ut med nye versjoner.

Friske opp teksten

Når det gjelder teksten, så ser jeg at 2005-utgaven av meg selv brukte mange ord. I dag bruker jeg færre ord på å si samme ting, så da blir det plass til mer tekst eller flere bilder. En del nytt stoff blir lagt til, noe blir fjernet. Blant annet vil jeg nå inkludere sveitserkrutt i ladedata, og en del ting vil få nye perspektiver og innfallsvinkler.

Skrive nytt kapittel

Den nye utgaven vil bli noe utvidet når det gjelder sideantall. Førsteutgaven var på 192 sider, den nye vil sannsynligvis ende på 200. Boken vil nå innledes med et kapittel om pil og bue og armbrøst fra steinalderen til kruttvåpnene tok over. Det siste kapittelet, Dagens svartkruttskytter, blir sannsynligvis tatt ut. Informasjonen du finner her er enkelt tilgjengelig på nett.

Noen smakebilder av hvordan det vil bli seende ut (siden til høyre er tegninger):

vv-sk-1

I første omgang vil den nye utgaven kun trykkes i 500 eksemplarer, så hvis du er interessert bør du melde din interesse ved å registrere e-postadressen din via dette skjemaet (da vil du få en e-post når boken blir tilgjengelig):

(Fjernet da boken allerede er tilgjengelig her: http://www.svartkrutt.net/shop/no/boker/123-skyting-med-gamle-vapen.html)

Kategorier
Svartkrutt og skyting

492 dager

Høststevne
Høststevne hos det Bergenske Skydeselskab.

Frem til en dag i september i år var det 492 dager siden jeg avfyrte et skudd – i hvert fall med et kruttvåpen. Siste konkurranse jeg skjøt var nordisk mesterskap i København i juli 2015. Små barn, flytting, butikkdrift, vanlig jobb og travelt liv generelt har gjort at det har vært smått med tid til skyting. Motivasjonen har heller ikke vært helt til stede, sikkert mye på grunn av de ovennevnte grunnene.

18 lødig kammerlader
18 lødig kammerlader.

Etter comebacket i september har jeg prøvd å komme meg på banen en dag i uken i det fine høstværet vi har hatt i år. For det meste har jeg skutt fra benk, der jeg har testet litt nye våpen. I helgen var det duket for årets høststevne i Det Bergenske Skydeselskab. Forholdene var perfekte, med overskyet oppholdsvær og ikke et drag i luften.

I klassen 18 lødig kammerlader prøvde jeg som seg hør og bør et nytt konsept  for første gang: 90 grains Wano P (volum), spisskule fra siste fellesbestilling på svartkrutt.net, melkekartongkopp og grønt revolverfett over kula. Bortsett fra noen demonstrasjonsskudd hadde jeg ikke brukt min modell 1846/55/59 siden NM i Trondheim for seks år siden.

Mariette
Mariette.

Ved en inkurie kikket jeg på sidemannens skive under hele skytingen, og trodde derfor at hans skive var min. Jeg var for øvrig godt fornøyd med skytingen min (hans). Rundt halvveis syntes jeg at skuddene mine lå litt høyt, så jeg bestemte meg for å sikte litt lavere. Da skytingen var over, og jeg oppdaget at jeg hadde kikket på feil skive, så jeg at mine skudd lå altfor lavt – dog i to greie samlinger. Dersom samlingene skilte lag etter at jeg forla siktepunktet skal jeg være godt fornøyd med samlingen i alle fall.

Jeg fortsatte med Mariette (replika perkusjonsrevolver), og 72 poeng tror jeg er det dårligste jeg har skutt på de 17 årene jeg har skutt denne klassen.

Colt
Colt.

Bortsett fra en tønne torsdagen før stevnet, har jeg ikke tatt i revolveren de siste 530 dagene. Denne gangen gikk min gamle trofaste Uberti Remington New Army altfor høyt, men jeg tror ikke det er andre å skylde på enn meg selv. Jeg vinglet og skuddene gikk hit og dit. Slikt blir det ikke poeng av. Lite treningsgrunnlag til tross, dette var rett og slett dårlig skyting (men god trening).

I Colt – det vil si original perkusjonsrevolver – gikk det noe bedre. Den gikk stort sett dit den skulle, selv om revolveren lå litt urolig i hånda. 81 poeng får vel være godkjent. Til neste år får jeg håpe det blir mer styr på sakene.

Selv om jeg ikke har fått skutt så mye de siste årene, så har jeg fått gravd en del i arkiver og gammel litteratur mens jeg har vært borte. Mer om det senere.

Kategorier
Varia

To minibuer

Treåringen har brukt buen jeg la ut i dette innlegget frem til nå, men nå begynner den å bli litt liten.

Småskytter
Småskytter

Pappaperm gir tid til litt spikking, og dette har så langt i år resultert i to minibuer i ask. En flatbue og mitt første forsøk på en med D-formet tverrsnitt.

Jeg spikket først flatbuen som endte opp på 92 cm fra tupp til til tupp med 13 tommers trekklengde. Den ble imidlertid i overkant stor og får vente noen år.

Flatbue i steinalderstil.
Flatbue i steinalderstil.

Neste prosjekt ble derfor å lage en mindre og det endte opp i den spinkle D-saken som er 52 cm fra tupp til tupp. Her sammenlignet med flatbuen.

Minibuene er klare til bruk.
Minibuene er klare til bruk.
Minibuene er klare til bruk.
Ryggsiden.

Test av D-buen. Det ble ganske effektiv og treåringens første test traff gjerdestolpen til naboen. Det ser ut som at skytebanen må forlenges.

D-buen falt mest i smak.
D-buen falt mest i smak.

Bueskyting er avslappende. Her er undertegnede i aksjon i fjor sommer med en langbue i barlind.

https://www.youtube.com/watch?v=VPattzJHH5Q

Kategorier
Varia

Opptur i Stoltzen 2015

Like før start.
Like før start.

I år som i fjor slengte jeg meg med på Stoltzekleiven opp – verdens bratteste motbakkeløp. Årets mål var å slå fjorårets tid på 13:53, og kanskje nærme meg den personlige rekorden på 12:43 fra 2010. Selv om jeg kvittet meg med en del overflødige kilo i forbindelse med Stoltzen 2014, så bar det dessverre rett tilbake til sofaen etter løpet og der ble jeg værende til våren 2015. Det resulterte i at de fem-seks kiloene på mirakuløst vis var tilbake våren 2015.

En tur i Stoltzen i slutten av mars viste at formen var elendig. Jeg klokket inn på tiden 17:17. Her var det en del å ta tak i! Som småbarnsfar blir det stadig mindre tid til trening, og da gjelder det å trene effektivt når en først har sjansen.

Jeg begynte opptreningen i begynnelsen av mai, og som i fjor brukte jeg Ulriken som treningsløype. Jeg la også inn en god del vonde intervalløkter oppover mot Ulriken: 25 repetisjoner med 30 sekunder bånn spiker med 15 sekunders pause i mellom. Vondt, men veldig effektivt både for kondisjon og forbrenning.

Like før målgang.
Like før målgang.

Det er inspirerende å se hvordan tidene krymper. Fra mai til september klarte jeg å krympe tiden opp Ulriken med 9:33 minutter. Det ble lite tid til å trene i Stoltzen, men de seks gangene jeg var der fra mars til september krøp tiden ned fra 17:17 til 13:39 en drøy uke før løpet. Det vil si en nedgang på 3 minutter og 38 sekunder. Vekta viste en nedgang på 6–7 kg. Det er ikke rart det går raskere når en har så mye mindre å dra på.

Selve løpsdagen bød på øsende regn, og med glatte sko var det ikke optimale forhold. Jeg klarte likevel å karre meg opp på 13 minutter og 13 sekunder, noe som er min nest raskeste tid i Stoltzen noen gang. 40 sekunder bedre enn i fjor, men 30 sekunder bak personlig rekord. Jeg er likevel godt fornøyd. Vekta er der den skal være. Nå gjelder det bare å holde den ved like.

Her er video fra målgang.

Kategorier
Ukategorisert

Fra Mauser til jaktrifle på TareTV

Har du fått med deg serien om ombygging av en Mauser fra 1939 til jaktrifle på TareTV? Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg ikke aner noe som helst om TareTV, men de er basert på Sørlandet og markedsfører seg som Norges sydligste og triveligste TV. I mine øyne er Mauser-serien akkurat det: trivelig TV.

Mauserombygningen blir utført av Kjell Gunnar Larsen fra Larsen Biathlon, og i tillegg til selve arbeidet med Mauseren får vi også se mye annet som er interessant for den som driver hobbybørsemaking.

Serien er ikke akkurat svartkruttrelatert, men legg merke til at han i episode 2 forteller at han har laget flere hundre kolber til gamle Kongsberg-hagler.

Her er episodene som er sendt til nå:

Skjermbilde fra TareTV
Skjermbilde fra TareTV
Kategorier
Historie Varia

Vi lager pilspiss av skifer

Redskaper og pilspisser av skifer var vanlig i yngre steinalder, fra ca. 3700 år før vår tidsregning. Skifer som materiale gikk av moten etter ca. 2000 år. Det er funnet mange skiferspisser både til spyd og piler i Norge, og mange er svært vakkert slipt.

Siden det ligger en del skifer og slenger utenfor huset, tenkte jeg at det var på tide å prøve å lage en selv. Jeg tok utgangspunkt i spiss nr. 86 som er avbildet i Oluf Ryghs Norske oldsager (se bilde under).

Ved hjelp av EDB tegnet jeg en mal, og i utgangspunktet var planen å lage spissen på steinaldervis – det vil si uten bruk av Dremel, filer eller annet moderne verktøy. Det finnes et par instruksjonsvideoer på YouTube som jeg kikket litt på før jeg begynte, blant annet Slate arrow point og How to make an Ancient Norwegian Arrow with a Slate Tip Arrowhead for primitive archery hunting.

Emnet er ca. 4 mm tykt.

Jeg bestemte meg for å følge prinsippet i den første videoen, og kakket skiferplaten mellom to steiner. Dessverre klarte jeg å slå litt for mye av spissen, så jeg måtte skalere ned malen noe.

Etter kakkingen begynte jeg å skure skiferplata mot andre harde steiner. Skuresteinen ble skylt med vann med jevne mellomrom – det holder støvet under kontroll. Jeg prøvde litt forskjellige typer stein, men fant ikke noe som var veldig effektivt.

Etter litt mer gnikking og gnuring begynte spissen å ta form. Tangen ble skåret ut av et skarpt stykke skifer, og det gikk overraskende greit. Først nå fant jeg en stein som så ut til å gode slipeegenskaper. Jeg har ikke snøring på geologi, så akkurat hva jeg bruker vet jeg ikke.

Litt progresjonsbilder:

Selv om den ferdige spissen ikke ser like skarp og fin ut i kantene som den jeg tok utgangspunkt i, så er den sylskarp og ville nok fungert fint på en jaktpil. Det hadde nok vært en fordel om emnet var en liten tanke tykkere. For en utrenet er det nokså tidkrevende å lage en slik spiss, men jeg regner med – og håper for steinaldermenneskenes skyld – at de hadde et annet forhold til tid den gangen. Jeg prøvde som sagt flere forskjellige slipesteiner, og en får anta at det fantes en del kunnskap den gangen om hva som fungerte og ikke. For min del «jukset» jeg litt på slutten med en gammel brynestein, og den var effektiv. I steinalderen hadde de nok også klart for seg hvilken type skifer som egnet seg best – jeg fant som sagt bare en skiferbit i hagen.

Nå gjenstår det bare å få laget en pil til spissen. Det skal bare en bomskudd som treffer stein til før spissen blir ødelagt, så spissen blir nok ikke særlig hyppig brukt.

Kategorier
Historie Varia

Bue for brannstasjon

Årets andre buebygg er ferdig. Denne gangen var det en byttehandel med en 13-åring; hans lekebrannstasjon med stigebil, utrykningskjøretøy, helikopter og hjelm til meg (eller rettere sagt min sønn) mot at jeg lagde bue til ham. En grei deal.

Bue og piler.
Bue og piler.

Buebygget startet med at jeg saget ned en ask i begynnelsen av juli som var ca. 5–6 cm i diameter. Stammen ble stående og tørke i et par uker før jeg barket og grovhogde den. Den tørket innendørs i et par uker til før jeg begynte å spikke buen. Jeg var overrasket over at det holdt med såpass kort tørketid, men det gjorde det altså. Med sommeren vi har hatt i år er det jo ufattelig at noe som helst har tørket.

Utgangspunktet og grovformet buestav.
Utgangspunktet og grovformet buestav.

Meningen var at dette skulle bli en steinalderbue fritt etter Holmegårdsbuen. Den ferdige buen ble to cm lenger enn originalen, og måler 156 cm fra tupp til tupp. Anbefalt maksimal trekklengde ble derfor rundt 25″. Dette vil jeg tro er nokså greit for en 13-åring – selv trekker jeg 26″ når jeg trekker til munnviken.

Verktøy

Siden jeg ikke har tilgang til høvelbenk eller skrustikke ble buen formet ved hjelp av tre redskaper: en liten  vedøks, en Allround 746 Mora-kniv og en sikling. Dersom jeg hadde hatt noe å sette emnet fast i ville jeg brukt drakniv og skavhøvel under grovformingen. En sikling er genial i all sin enkelhet. Det er firkantet plate i herdet stål med slipte kanter som brukes som til å skrape bort overflødig treverk. Slipt på riktig måte skaver den av fine spon. Verktøyet er perfekt til buebygging, der det i sluttfasen er viktig å ikke fjerne for mye treverk på en gang.

Grovhugging ved hjelp av øks.
Grovhugging ved hjelp av øks.

Tillerering

Det er viktig at begge buelemmene bøyer likt. Et viktig verktøy i så måte er en tillerstokk. Dette er en stokk som buen spennes opp i med jevne mellomrom for å sjekke om den bøyer riktig. Min er en meget enkel klamphoggervariant som ble til i løpet av 10 minutter.

Et tips for å sjekke tilleren er å bruke Microsoft Paint: Ta et bilde av buen på tillerstokken, lim det inn i Paint og bruk ellipseverktøyet, eller «Oval» som det heter i Paint, som et hjelpemiddel for å se om lemmene bøyer riktig.

Det er viktig at begge buens lemmer bøyer likt. Ikke helt i mål enda, ser vi.
Det er viktig at begge buens lemmer bøyer likt. Ikke helt i mål enda, ser vi.

Det ble knapt med tid på slutten, så tilleren ble ikke så fin som jeg kanskje hadde ønsket. Buen fungerer derimot fint og trekkvekten endte på 30 pund (13,6 kg) ved 25 tommers trekk. Til sammenligning regner man med at jaktbuene i steinalderen hadde trekkvekter på rundt 50–60 pund (23–27 kg), mens de kraftige krigsbuene fra middelalderen kunne være opp mot 180 pund (82 kg).

Finish

Den ferdige buen ble pusset lett med smergelpapir, først med korning 240 og deretter 400 (det var det jeg hadde liggende). Mellom hver puss tørket jeg over buen med et fuktig tørkepapir. Dette gjør at fibrene reiser seg og kan fjernes i neste runde. Siden jeg brukte siklingen hyppig på slutten så var det egentlig ikke behov for veldig mye pussing.

Som finish brukte jeg først litt matolje, deretter en blanding av bivoks og matolje og til slutt ble buen polert med ren bivoks.

Buen ble levert med fem enkle piler, samt en pyntepil i steinalderstil. Sistnevnte hadde pilspiss av flint (egentlig agat) som ble limt med bjørkebeket som ble beskrevet i forrige bloggpost og surret med dyresener.

Ferdig bue.
Ferdig bue. Motbøy i ene lemmet og medbøy i andre gjør at den ser litt amatørmessig ut, men den er jo laget av en amatør også.
Ryggsiden.
Ryggsiden.
Buksiden.
Buksiden.
Enhver idiot kan lage en god bue, men å lage en god pil krever sin mann.
Enhver idiot kan lage en god bue, men å lage en god pil krever sin mann.
Styrefjærene ble limt med bjørkebek og surret med hjortesener og tråd.
Styrefjærene ble limt med bjørkebek og surret med hjortesener og tråd.
Flintspissen ble limt med bjørkebek og surret med leggsene fra hjort.
Flintspissen ble limt med bjørkebek og surret med leggsene fra hjort.