Stoltzekleiven opp 2010 er over, og i overkant av 4000 løpere fullførte verdens bratteste løp i strålende solskinn den 24. og 25. september. De 18 påmeldte fra mitt bedriftslag – it’s learning BIL – startet med ti sekunders mellomrom fredag ettermiddag.
Med toppidrettsutøvere og olympiske mestere på startstreken er det selvfølgelig ikke snakk om å vinne løpet. Det viktigste for meg var å klare å presse meg til det ytterste, og målet var vel egentlig å komme ned på 12-tallet. Beste treningstid var 13.17, så jeg var noe skeptisk til om jeg noen gang skulle klare det. Selvsagt talte også den interne it’s learning-konkurransen en del.
Ti sekunder foran meg hadde jeg Bjarte – en relativt ny kollega jeg ikke visste mye om. Ryktene fortalte at han hadde løpt Birken forrige helg, og skulle ha vært på 10-tallet i Stoltzen i fjor. Det skulle snart vise seg å bli en duell mellom Bjarte og meg. Taktikken min var å ta ham igjen så fort som mulig, og henge meg på ham så lenge jeg klarte. Siden han startet ti sekunder foran meg kunne jeg jage i stedet for å bli jaget – noe som selvsagt er en stor fordel. Den som jager kan kontrollere, mens den som blir jaget blir stresset.
Ved første mellomtid var jeg allerede i ryggen på ham, og passerte på tiden 1:49. Like etter gikk jeg forbi, og klarte å holde ham bak meg til like over halvveis. Etter halvveis, der det aller bratteste partiet begynner, gikk han forbi, men jeg klarte å henge meg på. Det var interessant å se at han småløp mye, mens jeg klarte greit å holde følge ved å ta lange steg. Et par ganger trodde jeg at jeg måtte slippe ham, men jeg klarte med nød og neppe å holde meg i ryggen helt opp til tretrappene på slutten.
På toppen av tretrappene gikk jeg forbi, og startet en krampaktig sluttspurt. Jeg syntes speaker sa 12:43 da jeg kom i mål – og det viste seg å stemme. Det er tydelig at konkurransesituasjonen og drahjelpen fra Bjarte (som kom inn på 13:01) hadde hjulpet stort. Det ble i hvert fall bestetid av våre, og 218. plass til slutt. Ikke så verst egentlig siden jeg brukte 20 minutter på første turen opp i mai. Det var heller ikke verst å slå olympisk sølvmedaljevinner i svømming – selveste Alexander Dale Oen – med nesten ett minutt!
Når jeg ser på mellomtidene i ettertid, så ser jeg at jeg gjør det bra fram til halvveis, mens avslutningen er svak. Likevel, jeg er i betraktelig bedre form siden mai, og vekta som da viste ca. 83 kg er nå nede i rundt 76. Gøy har det i hvert fall vært, og god fysisk form hjelper også på skyteprestasjonene – og det er selvsagt det viktigste.
Statistikken min og flere bilder kan sees her: http://stoltzen.no/statistikk/stat.php?id=90291
