Stikkord: bueskyting

Kategorier
Historie Varia

Vi lager pilspiss av skifer

Redskaper og pilspisser av skifer var vanlig i yngre steinalder, fra ca. 3700 år før vår tidsregning. Skifer som materiale gikk av moten etter ca. 2000 år. Det er funnet mange skiferspisser både til spyd og piler i Norge, og mange er svært vakkert slipt.

Siden det ligger en del skifer og slenger utenfor huset, tenkte jeg at det var på tide å prøve å lage en selv. Jeg tok utgangspunkt i spiss nr. 86 som er avbildet i Oluf Ryghs Norske oldsager (se bilde under).

Ved hjelp av EDB tegnet jeg en mal, og i utgangspunktet var planen å lage spissen på steinaldervis – det vil si uten bruk av Dremel, filer eller annet moderne verktøy. Det finnes et par instruksjonsvideoer på YouTube som jeg kikket litt på før jeg begynte, blant annet Slate arrow point og How to make an Ancient Norwegian Arrow with a Slate Tip Arrowhead for primitive archery hunting.

Emnet er ca. 4 mm tykt.

Jeg bestemte meg for å følge prinsippet i den første videoen, og kakket skiferplaten mellom to steiner. Dessverre klarte jeg å slå litt for mye av spissen, så jeg måtte skalere ned malen noe.

Etter kakkingen begynte jeg å skure skiferplata mot andre harde steiner. Skuresteinen ble skylt med vann med jevne mellomrom – det holder støvet under kontroll. Jeg prøvde litt forskjellige typer stein, men fant ikke noe som var veldig effektivt.

Etter litt mer gnikking og gnuring begynte spissen å ta form. Tangen ble skåret ut av et skarpt stykke skifer, og det gikk overraskende greit. Først nå fant jeg en stein som så ut til å gode slipeegenskaper. Jeg har ikke snøring på geologi, så akkurat hva jeg bruker vet jeg ikke.

Litt progresjonsbilder:

Selv om den ferdige spissen ikke ser like skarp og fin ut i kantene som den jeg tok utgangspunkt i, så er den sylskarp og ville nok fungert fint på en jaktpil. Det hadde nok vært en fordel om emnet var en liten tanke tykkere. For en utrenet er det nokså tidkrevende å lage en slik spiss, men jeg regner med – og håper for steinaldermenneskenes skyld – at de hadde et annet forhold til tid den gangen. Jeg prøvde som sagt flere forskjellige slipesteiner, og en får anta at det fantes en del kunnskap den gangen om hva som fungerte og ikke. For min del «jukset» jeg litt på slutten med en gammel brynestein, og den var effektiv. I steinalderen hadde de nok også klart for seg hvilken type skifer som egnet seg best – jeg fant som sagt bare en skiferbit i hagen.

Nå gjenstår det bare å få laget en pil til spissen. Det skal bare en bomskudd som treffer stein til før spissen blir ødelagt, så spissen blir nok ikke særlig hyppig brukt.

Kategorier
Historie Varia

Bue for brannstasjon

Årets andre buebygg er ferdig. Denne gangen var det en byttehandel med en 13-åring; hans lekebrannstasjon med stigebil, utrykningskjøretøy, helikopter og hjelm til meg (eller rettere sagt min sønn) mot at jeg lagde bue til ham. En grei deal.

Bue og piler.
Bue og piler.

Buebygget startet med at jeg saget ned en ask i begynnelsen av juli som var ca. 5–6 cm i diameter. Stammen ble stående og tørke i et par uker før jeg barket og grovhogde den. Den tørket innendørs i et par uker til før jeg begynte å spikke buen. Jeg var overrasket over at det holdt med såpass kort tørketid, men det gjorde det altså. Med sommeren vi har hatt i år er det jo ufattelig at noe som helst har tørket.

Utgangspunktet og grovformet buestav.
Utgangspunktet og grovformet buestav.

Meningen var at dette skulle bli en steinalderbue fritt etter Holmegårdsbuen. Den ferdige buen ble to cm lenger enn originalen, og måler 156 cm fra tupp til tupp. Anbefalt maksimal trekklengde ble derfor rundt 25″. Dette vil jeg tro er nokså greit for en 13-åring – selv trekker jeg 26″ når jeg trekker til munnviken.

Verktøy

Siden jeg ikke har tilgang til høvelbenk eller skrustikke ble buen formet ved hjelp av tre redskaper: en liten  vedøks, en Allround 746 Mora-kniv og en sikling. Dersom jeg hadde hatt noe å sette emnet fast i ville jeg brukt drakniv og skavhøvel under grovformingen. En sikling er genial i all sin enkelhet. Det er firkantet plate i herdet stål med slipte kanter som brukes som til å skrape bort overflødig treverk. Slipt på riktig måte skaver den av fine spon. Verktøyet er perfekt til buebygging, der det i sluttfasen er viktig å ikke fjerne for mye treverk på en gang.

Grovhugging ved hjelp av øks.
Grovhugging ved hjelp av øks.

Tillerering

Det er viktig at begge buelemmene bøyer likt. Et viktig verktøy i så måte er en tillerstokk. Dette er en stokk som buen spennes opp i med jevne mellomrom for å sjekke om den bøyer riktig. Min er en meget enkel klamphoggervariant som ble til i løpet av 10 minutter.

Et tips for å sjekke tilleren er å bruke Microsoft Paint: Ta et bilde av buen på tillerstokken, lim det inn i Paint og bruk ellipseverktøyet, eller «Oval» som det heter i Paint, som et hjelpemiddel for å se om lemmene bøyer riktig.

Det er viktig at begge buens lemmer bøyer likt. Ikke helt i mål enda, ser vi.
Det er viktig at begge buens lemmer bøyer likt. Ikke helt i mål enda, ser vi.

Det ble knapt med tid på slutten, så tilleren ble ikke så fin som jeg kanskje hadde ønsket. Buen fungerer derimot fint og trekkvekten endte på 30 pund (13,6 kg) ved 25 tommers trekk. Til sammenligning regner man med at jaktbuene i steinalderen hadde trekkvekter på rundt 50–60 pund (23–27 kg), mens de kraftige krigsbuene fra middelalderen kunne være opp mot 180 pund (82 kg).

Finish

Den ferdige buen ble pusset lett med smergelpapir, først med korning 240 og deretter 400 (det var det jeg hadde liggende). Mellom hver puss tørket jeg over buen med et fuktig tørkepapir. Dette gjør at fibrene reiser seg og kan fjernes i neste runde. Siden jeg brukte siklingen hyppig på slutten så var det egentlig ikke behov for veldig mye pussing.

Som finish brukte jeg først litt matolje, deretter en blanding av bivoks og matolje og til slutt ble buen polert med ren bivoks.

Buen ble levert med fem enkle piler, samt en pyntepil i steinalderstil. Sistnevnte hadde pilspiss av flint (egentlig agat) som ble limt med bjørkebeket som ble beskrevet i forrige bloggpost og surret med dyresener.

Ferdig bue.
Ferdig bue. Motbøy i ene lemmet og medbøy i andre gjør at den ser litt amatørmessig ut, men den er jo laget av en amatør også.
Ryggsiden.
Ryggsiden.
Buksiden.
Buksiden.
Enhver idiot kan lage en god bue, men å lage en god pil krever sin mann.
Enhver idiot kan lage en god bue, men å lage en god pil krever sin mann.
Styrefjærene ble limt med bjørkebek og surret med hjortesener og tråd.
Styrefjærene ble limt med bjørkebek og surret med hjortesener og tråd.
Flintspissen ble limt med bjørkebek og surret med leggsene fra hjort.
Flintspissen ble limt med bjørkebek og surret med leggsene fra hjort.
Kategorier
Historie Varia

Påskespikk: barnebue

Ferdig bue med pil
Vrakemnet før kapping.
Vrakemnet før kapping.

Poden er snart to og et halvt år, det vil med andre ord si at tiden er moden for hans første pil og bue. Jeg har liggende en god del bueemner av grønnask, og blant disse fant jeg et vrak som bare var brukbar til et par svært korte buer. Med andre ord perfekt til en liten barnebue.

Det er enkelt å lage en simpel bue av en frisk grein eller ungt tre, men etter en stund tørker de og knekker. Steinalderens og middelalderens buer ble som regel skåret ut fra gode og tørre stokker av alm, ask eller barlind. Jeg bestemte meg for å lage buen etter mønster fra en flatbuetype som ble brukt i Skandinavia for ca. 9000 år siden. Denne buetypen har fått navn etter Holmegaard i Danmark, der en rekke godt bevarte buer av denne typen har blitt funnet i myrene. Jeg har tidligere laget et par av denne buetypen i full størrelse, samt noen mindre barnebuer.

Holmegaardsbuene har flate lemmer med et opphøyet grep på midten, og relativt enkel å lage. Barksiden av emnet utgjør forsiden, eller ryggen, på buen. Veden fjernes fra buens mage, eller den siden som er nærmest skytteren. Barken fjernes fra emnet, men det er viktig å ikke lage riper eller hakk i laget som er under barken. Da vil buen med stor sannsynlighet på ett eller annet tidspunkt knekke.

Motthull
Motthull

Emnet jeg valgte hadde et lite motthull ut mot siden, altså et lite rundt hull som er forårsaket av en trespisende borebille. Hullet var derimot så langt ut mot siden at det kunne skjæres bort.

Emnet ble kappet i tre stykker og jeg valgte ut det minste emnet til dette lille prosjektet. Selve emnet var ikke mer enn 44 cm langt. Det ble først grovtilpasset med øks. For å finne senterlinjen festet jeg en tegnestift i hver ende av emnet og strakk en tråd mellom dem. Deretter ble senterlinjen tegnet opp med blyant. Jeg fortsatte grovtilpasningen med øks, og tegnet deretter opp bueformen på frihånd.

Så var det bare å ta kniven fatt og spikke til begge buelemmene var tynne nok til å kunne bøyes bakover. Begge lemmene skal bøye seg med tilnærmet likt, så du må spikke forsiktig og passe på at du ikke fjerner for mye. Under følger litt mobilbilder som viser prosessen fra emne til  bue.

Emnet er kappet i tre.
Emnet er kappet i tre.

Emnet før øksingen begynte.

Emnet før øksingen begynte.
Emnet før øksingen begynner.
Emnet grovtilpasses med øks.
Emnet grovtilpasses med øks.

Buen begynner å ta form.

Buen begynner å ta form. Buen begynner å ta form.

Buen begynner å ta form.
Buen begynner å ta form.
Under spikkingen viste det seg at borebillehullet bare var inngangen, og etter hvert åpenbarte det seg en del ganger ut mot tuppen på det ene lemmet. Det viste seg likevel å gå greit.
Under spikkingen viste det seg at borebillehullet bare var inngangen, og etter hvert åpenbarte det seg en del ganger ut mot tuppen på det ene lemmet. Det viste seg likevel å gå greit.
Buestreng av tvunnet, vokset lintråd.
Buestreng ble tvinnet av vokset lintråd. Det vil si, her måtte me juksa litt, for den hadde jeg liggende fra en voksenbue.
Bue og pil klar for testskyting.
Piler ble laget av en tynn blomsterpinne, og tre styrefjærer gir den stabilitet og rotasjon i flukten. Spissen er butt, og den må nok polstres med filt eller lignende for å unngå skader.

 

Toåringen tok imot buen med stor entusiasme, skjøt et par piler god hjulpet av sin far. Etter et par minutter ble han lei og gikk tilbake til bilene sine.
Toåringen tok imot buen med stor entusiasme, skjøt et par piler god hjulpet av sin far. Etter et par minutter ble han lei og gikk tilbake til bilene sine.