Stikkordarkiv: kammerladerbok

Siste nytt om kammerladerbokprosjektet

I disse dager er det fire år siden jeg skrev de første linjene på kammerladerboka. Mange spør når den kommer ut. Svaret er om ca. ett år – om alt går etter planen. Det er ikke så mye nytt siden forrige oppdatering, men arbeidet skrider stadig fremover. Det er mange detaljer som skal på plass. Teksten er mer eller mindre ferdig, og en redaktør har gjennomgått manuset og kommet med gode innspill. Et knippe eksperter på ulike felt har vurdert den faglige kvaliteten. Når alle detaljer, bildetekster, forord etc. er på plass, blir manuset sendt til språkvask. Det som mangler er en god tittel og et bokdesign – og så har jeg tenkt meg en siste tur til Statsarkivet i Kongsberg for å sjekke noen siste detaljer. Så skal boka settes opp og trykkes.

Arbeid med tekst

De siste månedene har jeg jobbet med å effektivisere manuset. Et mest mulig aktivt og presist språk gjør boken mer lettlest, manuset blir kortere og boka blir fysisk lettere å håndtere. Da jeg begynte gjennomgangen, besto manuset av 180 000 ord. Etter gjennomgangen var over 9000 ord borte, uten at noe av innholdet forsvant. En setning som:

«Pistongene ble straks byttet, og klikkprosenten med de nye pistongene ble langt lavere. Det ble nå benyttet pistonger av en ny fransk type som var anbefalt av geværkommisjonen.»

kan med et enkle grep halveres, uten tap av vesentlig informasjon:

«Klikkprosenten gikk ned da korpset på geværkommisjonens anbefaling erstattet «Tændkæglene» med en ny fransk pistongtype.»

Fotografering og bildeinnsamling

I høst har jeg hatt en del turer rundt om i landet for å ta bilder hos samlere og museer. Det er når man nesten bruker 24 timer i bilen i løpet av en langhelg fordi man skal ta bilder til en bok svært få kommer til å lese at man virkelig kjenner på galskapen! Nå gjenstår det kun å besøke forsvars-, krigs- og armemuseene i Norge, Danmark og Sverige samt et par private samlere. Ledige vinterstunder går med til bilderedigering. Til nå har jeg tatt nesten 2000 bilder, og disse skal sorteres og redigeres. Kun de beste kommer med i boka. Under kan du se hvordan et bilde av en Kongsberg Modell 1829 flintlåsmuskett blir redigert fra råfil til trykkeklart bilde:

Boken skal også illustreres med en rekke historiske bilder, og bildeinnsamlingen har tatt mye tid. De fleste bildene kommer fra museer, men jeg har også funnet enkelte godbiter hos private. Denne innsamlingen er stort sett ferdig, men om du har noe du tror kan være av interesse for boka, ta gjerne kontakt!

Kort om boka

Som tidligere nevnt skal boka omhandle norske militære og sivile kammerladningsgeværer. Den fokuserer på utviklingen, de forskjellige modellene, hvordan geværene ble brukt og de som brukte dem. Innholdet dekker en periode på ca.100 år: Det starter med en episode under krigen i 1814 og slutter med et mord i Bergen i 1921. Boka vil bli rikt illustrert med bilder av alle modellene samt historiske fotografier og plansjer. Innholdet er basert på arkivstudier ved Riksarkivet i Oslo, Statsarkivet i Kongsberg, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet i Sverige. Rundt 750 fotnoter med kildehenvisninger og en omfattende litteratur- og kildeliste gjør at innholdet kan etterprøves.

Dersom du vil ha en e-post når boka er publisert, skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

Status på kammerladerbokprosjektet

Nå er det rundt tre år siden jeg startet på kammerladerbokprosjektet, og det er en del som lurer på når boka kommer. Siden forrige oppdatering for rundt et år siden, har jeg skrevet manuset ferdig – sånn omtrent i hvert fall, for en bok av denne typen blir en egentlig aldri blir ferdig med siden det dukker opp nye opplysninger med jevne mellomrom.

Mot slutten av fjoråret ble det klart at jeg har for mye tekst, det vil si nesten 200 000 ord (eller rundt 400 sider i Word). I stedet for å gi ut en svær, uhåndterlig murstein, har jeg besluttet å heller skrive to bøker. Den første vil omhandle kammerladningsgeværer brukt av Hæren, Marinen og sivile, med fokus på utviklingen, modellene, bruken, ammunisjonen og tilbehøret. Den andre vil være en mer frittstående bok som vil omhandle kammerladningsgeværets bruk på dansk side i de slesvigske krigene i 1848–50 og 1864. Denne boken vil ikke bare ha fokus på kammerladningsgeværene, men også de norske frivillige som brukte dem, og krigene generelt. Jeg jobber parallelt med begge bøkene, så får vi se hva som kommer ut først.

Deler av manuset er sendt til gjennomlesing til ulike eksperter på de forskjellige feltene. I mellomtiden har jeg begynt å ta bilder. Fotograferingen vil innebære en del reising i inn- og utland, og vil i hvert fall pågå ut året.

Ellers har jeg samlet en god del historiske bilder og tegninger – både av våpen og personer som har vært involvert i utviklingen av kammerladningsgeværene.

De som følger med på forumet vet at noe «bonusmateriale» ble lagt ut i høst i form av søkbare oversikter over 4 linjers artilleri- og kavalerikarabiner og lange 4 linjers Modell 1860 infanterigeværer.

På forumet finner du også en tråd med spørsmål jeg har i forbindelse med kammerladningsgeværene. Der kommer jeg til å legge ut flere spørsmål etter hvert.

Et glimt fra manuset
Redigering av bilder. Her en M/1845/71 Landmark som prosesseres i Lightroom.
Sluttarbeidet gjøres i Photoshop.

Ønsker du å bli varslet på e-post når boka kommer ut? Registrer e-postadressen din, så sender jeg deg en melding når boka er ferdig:

E-post:

Toårsjubileum for kammerladerbokprosjektet

En ny arkivtralle er klar på Riksarkivet.

En ny arkivtralle er klar på Riksarkivet.

I dag er det akkurat to år siden jeg skrev første setning i dokumentet som en gang skal bli til bok om kammerladningsgeværet. Tanken da var å lage et lite hefte kalt «Kammerladningsgeværet i krig» om nordmenn som kjempet under fremmed flagg med norske kammerladningsgeværer. Etter den tid har det ballet litt på seg. Etter to år er det på tide å gjøre opp en liten status.

Som nevnt tidligere mottok jeg stipendmidler fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i fjor for å skrive denne boken. Stipendet gjorde at jeg kunne ta 20 % permisjon fra jobben fra april til og med desember i fjor.

I løpet av den tiden ble det en del turer til Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseet og Universitetsbiblioteket i Bergen. Jeg har etter hvert rukket å gå gjennom mange tusen avis- og boksider, mikrofilmer og håndskrevne brev- og dokumentsider. Å kunne sitte i fred og ro en dag i uken å skrive og arbeide med kilder har vært gull verdt.

Dypdykk i kildene.

Dypdykk i kildene.

Planen er å dekke både Hærens, Marinens og sivile kammerladningsgeværer, men jeg vil også forsøke å komme nærmere inn på personene som var med på å utvikle geværene. Medlemmene i geværkommisjonen av 1837 blir selvsagt viet en del plass. Det betente forholdet mellom geværkommisjonen og børsemaker Niels Gregersen blir også et tema.

Du vil også blir kjent med en del av personene som brukte geværene. Ta for eksempel fanejunker Ivar Næss, jegersoldaten som var skytter da de norske geværene gjorde det så bra i Belgia i 1861. Næss ledet også skytingene til mange av geværkommisjonene i 1850- og 1860-årene og var en autoritet på kammerladningsgeværer. Tidligere denne uken lyktes det etter lang tids leting endelig å finne et fotografi av Næss.

Du får også historien om den norske skarpskytteren som i 1864 reiste til Danmark for å kjempe mot Preussen og Østerrike. I området der nordmannen var stasjonert opererte en prøyssisk batterisjef som ble beskyldt for å ha drept flere kvinner og barn. En dag kom den danske brigadesjefen til nordmannen med følgende korte ordre: «Du faar se at ta ham avdage». Kort tid etter falt prøysseren for en 4»’ spisskule som fløy over en halv kilometer over Als sund før den traff målet.

Dessverre hadde ikke alle like pen håndskrift på 1800-tallet.

Dessverre hadde ikke alle like pen håndskrift på 1800-tallet. Å lese gotisk skrift er blir man fort vant til.

Selv om det gjenstår mange detaljer her og der, så begynner manuskriptet å ligne noe som kan minne om en bok. Nå er manuset på 160 000 ord, dvs. ca. 325 sider i Word. Det er litt mye, og en del av det må nok fjernes. Det er altså mye arbeid som gjenstår. I 2018 er det tilbake i full jobb, men på fritiden har jeg tenkt å konsentrere meg om å ta fantastisk gode bilder og lage gode illustrasjoner parallelt med ferdigstillelsen av manuskriptet.

Vil du bli kontaktet på e-post når boken er publisert? Skriv inn e-postadressen din i feltet under!

E-post:

 

(E-postadressen vil selvsagt ikke bli brukt til andre formål enn å informere om denne boken og vil ikke bli videresendt eller solgt til andre.)