Tyske Umarex har i en del år produsert en luftdrevet replika av Colts Single Action Army Model 1873. Kopien er naturtro, og jeg har tenkt at en slik revolver må være fin til øving for oss som skyter med lignende svartkruttrevolvere. Revolveren finnes i en glattløpet BB-versjon som er beregnet på å skyte runde stålkuler, og i en riflet versjon som lades med blypotter eller pellets – altså tradisjonelle luftgeværkuler. Umarex har produsert Colt SAA med tre forskjellige løpslengder: 3,5″, 5,5″ og 7,5″.

Jeg kunne tenke meg å prøve en slik med 7,5″ riflet løp, men slo det fra meg da produsenten nå kun produserer Colt-revolverne med 5,5″ løp. Men i romjulen oppdaget jeg en finn-annonse der Intersport Bogstadveien averterte versjonen med 7,5″ løp – og til alt overmål mye billigere enn 5,5″-versjonen som er hyllevare. De hadde faktisk to: en med nikkelfinish og en blånert. Den finnes også en tredje finish, såkalt antikkfinish, men den var ikke på lager. Jeg gikk derfor for den blånerte.

Førsteinntrykket

Et par dager senere kunne jeg hente pakke på posten. Nyervervelsen kom i en pen eske som inneholdt instruksjonsbok, revolver og seks hylser. Revolveren veier 997 gram og er dermed nesten like tung som originalen, som veier 1048 gram. Den føles derfor ut som ekte vare, noe som er perfekt når det er ekte vare man egentlig skyter med.

Til og med den fjærbelastede utstøteren under pipen fungerer. Selv om du neppe vil få bruk for den, så er det gøy at kopien er såpass forseggjort og laget for å ligne mest mulig på originalen. Den innvendige mekanismen er en helt annen sak, for der er det mye som skiller seg fra originalen. Og slik må det nesten være.

Et 4,5 mm innstikksløp ligger inni et grovere løp. Innstikksløpet stopper ca. 18 mm fra munningen, og er dermed godt skjult. Umarex kaller revolveren «Colt Single Action Army .45», men kaliberet til røret som innstikksløpet ligger i er kun .38″. Den lille stubben av det grovere løpet som er synlig har til og med falsk «rifling».

Revolveren har ekte Colt-logo, og Umarex reklamerer med at den er lisensiert av Colt. Hva det betyr vet jeg ikke sikkert, men det betyr vel at Umarex har fått de rette tillatelsene fra Colt og at sistnevnte sikkert får noen kroner fra salget.

Av negative ting så er trekker plastgrepet ned det gode førsteinntrykket. Jeg hadde gladelig betalt noen hundrelapper ekstra for ekte skjefteplater i tre. Får jeg tid kommer jeg muligens til å spikke til noe selv.

Blåneringen ser grei ut, men den ser ut til å slites raskt. Jeg har sett andre si det samme, og når den slites ned får den en oljefilmaktig gullfarge. Ikke veldig pent, og det var derfor jeg hadde foretrukket antikkfinishen. Gullfargen tyder muligens på at rammen er laget av en sinklegering, så å forsøke å blånere den på vanlig måte vil nok være fånyttes. Slitasjen vil nok være verre for de som bærer revolveren i hylster.

Når du spenner revolveren kan du høre tre klikk, ikke fire som originalen. Men avtrekket, det er helt nydelig!

Slik fungerer revolveren

Kulene drives frem av en 12 grams CO2-patron som ligger mellom skjefteplatene. For å sette i en patron vipper du enkelt av ene skjefteplaten, som praktisk nok har en unbrakonøkkel på innsiden. Nøkkelen brukes til å løsne en skrue på undersiden av skjeftet slik at tomme patroner kan fjernes. Når en ny CO2-patron settes på plass, strammes skruen til du hører at forseglingen på patronen punkteres. Deretter settes grepsplaten på plass igjen.

En CO2-patron koster rundt 8–10 kroner, og en patron varer til ca. 80–120 skudd – avhengig av kulevekt. Patronene skal ikke sitte i revolveren når den ikke er i bruk, så for økonomiens skyld er det lurt å skyte noen skudd når du først er i gang.

Kulene lades i de seks medfølgende hylsene. Av størrelse ser de ut som ca. .38 kaliber patroner. Blypottene settes i der man til vanlig setter i tennhette i vanlige hylser. Deretter lades patronen på vanlig måte gjennom ladeporten. Når du har skutt ferdig kan du enten fjerne hylsene og sette i nye kuler, eller du kan lade kulene direkte inn i hylsene via ladeporten. Det siste går raskest for meg. Det er omtrent som å sette tennhetter på en perkusjonsrevolver.

Presisjonen

Så til det viktigste, altså presisjonen. Det er ikke all verden kraft i denne revolveren. Det reklameres med en utgangshastighet på 130 m/s eller 426 fps. Jeg festet skivene på en pappeske som jeg hadde fylt med avispapir og papp, og den stoppet fint kulene.

Jeg testet fem forskjellige kuletyper på 10 meter med støtte. Jeg skjøt innendørs, så vinden var ikke noe problem. Med de rette kulene var det fullt mulig å oppnå hull i hull-samlinger. Best samlinger fikk jeg med H&Ns 8,18 grains Finale Match Heavy. Målt senter til senter var det mulig å samlingen ned i 8-10 mm. JSBs 8,02 grains Target Sport Diabolo var nesten like presis, men samlingene var kanskje noen millimeter større med JSB-kulene.

Dessverre gikk revolveren en del for mye til høyre på ti meter, men forsiktet er relativt tykt, så å fjerne litt metall fra venstre side er et alternativ.

Konklusjon

Alt i alt er Umarex Colt Single Action Army en glimrende revolver til treningsskyting innendørs før svartkruttsesongen begynner. Og den er overraskende presis. Du får av gårde en hel del treningsskudd på kort tid for en billig penge, noe som gjør at du bør være klar til utendørssesongen begynner. Og selv om kulene blir drevet frem med CO2, så får du litt følelse av å skyte med en ekte svartkruttrevolver.

Hvor er revolveren å få kjøpt?

Som nevnt blir ikke Umarex-revolveren med 7,5″ løp produsert lenger, men versjoner med 5,5 tommers løp får du blant annet hos Game On og andre nettbutikker.

Der kan du også kjøpe en pellet-versjon fra ASG av Smith & Wesson Schofield No. 3 eller en kombinert BB/pellet-versjon av Remington Model 1875 – begge i 4,5 mm kaliber. Remington-revolveren er glattløpet.

Jeg er nokså ubekjent med luftvåpen, men har en stund tenkt å anskaffe et luftgevær for å kunne trene billig (og lydløst). Jeg satte meg en øvre grense på rundt 3000 kroner og gikk til Google for å finne ut hva som ga mest for pengene. Bruksområdet mitt er kun skyting på inntil 10 meter på skive, og selvsagt er jeg interessert i best mulig presisjon. Jeg endte på tyske Weihrauchs HW 50S i kaliber 4,5mm (.177″) som var på lager hos Våpen-Søilen til 3050 kroner (prisen har steget med 200 kroner siden jeg kjøpte det siste de hadde inne).  Dette er et fjærdrevet luftgevær av den tradisjonelle typen som brekkes for å lades

Weihrauchs HW 50S som selges i Norge har en utgangshastighet på 250 m/s. Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg noe lavere utgangshastighet, siden høy hastighet sjelden er synonymt med god presisjon.

Første øyekast var positivt. Finishen både på metalldeler og på bøkestokken bar preg av tysk kvalitet.

Geværet ble levert med åpne sikter, en kunne velge fire forskjellige skur til baksiktet. Det V-formede skuret passer fint til å simulere svartkruttvåpen, men det kom også med U og to typer firkantede skur. Forsiktet er et tunellsikte med forskjellige utskiftbare korn – både hull- og stolpekorn.

Ifølge instruksjonene skulle det skytes rundt 100 skudd før en kunne regne med noe presisjon. Jeg kjøpte med to bokser kuler, eller potter som det kalles på luftspråket: en boks billigkuler og en med matchkuler.

Skiva ble satt opp på 10 meter, og pinsehelgen ble brukt til å skyte godt over 100 skudd. Rifla gikk omtrent midt i fra fabrikken med billigkulene. Ved skyting stående viste seg nesten umulig å treffe hviten – selv med billigkulene. Presise greier rett ut fra esken, altså.

En ulempe er at geværet er en tanke tungt å brekke, men da trenger en i hvert fall ikke bekymre seg for at ungene prøver seg på egenhånd. Geværet sikres automatisk etter hver lading, og avsikres enkelt med høyre tommel etter du har lagt an.

Oppgradering til dioptersikte

Weihrauch HW 50S er forsynt med en skinne med 11 mm svalehalespor som gjør det lett å montere kikkert- eller dioptersikte. Etter litt skyting fant jeg ut at det hadde vært gøy med et dioptersikte. Etter å ha konferert med Google nok en gang fant jeg ut at Williams Gun Sight Company produserer et billig men bra diopter som passer HW 50S. Et Williams 5D-AG kostet meg knappe 350,– inkludert porto fra eBay. Det ble passet rett inn i svalehalesporet og festet med to unbrakoskruer. Det åpne baksiktet måtte fjernes, men gjøres kun ved å løsne to skruer.

Det gikk fint å bruke det gamle forsiktet med dioptersiktet. Williams-siktet ble levert med et diopterhull på .093″ (2,36 mm). Dette var akkurat litt lite, siden jeg foretrekker en del mer luft rundt hullkornet enn det jeg får nå. Dette er imidlertid lett å fikse, enten ved å borre ut hullet eller kjøpe en innsats med større hull.

Etter bare 15 skudd var dioptersiktet skutt inn på 10 meter. Samlingene var nå betraktelig tettere. Jeg skjøt raskt inn siktet fra stående stilling, og nå var det sjelden papir mellom toskuddsgruppene.

Weihrauch HW 50S tegner til å bli et godt treningsvåpen. Jeg må innrømme at det er deilig med ammunisjon som nesten ikke koster noe (de billigste kulene kostet meg 2 øre per stk.) og et våpen som ikke trenger omfattende puss etter bruk.