Kategorier
Historie Litteratur

Vindrifla frå Masfjorden

Du har kanskje hørt om den italienske klokkemakeren Bartolomeo Girardonis luftgevær som var i bruk i den østerrikske hæren fra rundt 1780? Men visste du at børsemaker Alf Helland fra Masfjorden i Nordhordland har laget en replika av Girardonis «vindrifle»? Det hadde gått meg hus forbi, helt til børsemakeren selv gjorde meg oppmerksom på prosjektet. Helland er nå ute med en bok med tittelen Jakta på Girardoni der han forteller hvordan rekonstruksjonen ble til. 

Jakta på Girardoni av børsemaker Alf Helland.

Girardonis vindrifle 

Girardoni – av og til stavet Girandoni eller Gilardoni – fikk i oppdrag å produsere 1500 vindrifler for østerrikerne. Vindriflene hadde et magasin med plass til 20 stk. .46″ kaliber rundkuler. Kaliberet er altså nokså likt de de norske 4-linjers kammerladningsgeværenes 11,77 mm kaliber. Girardonis konstruksjon består av en finurlig repetermekanisme: En ny kule blir matet inn i kammeret ved at soldaten presset inn en skyver på venstre side av våpenet. Så var det bare å spenne hanen og skyte. Skuddtakten var dermed svært høy sammenlignet med datidens flintlåsmusketter. Vindriflene kunne blant annet brukes til å avgi dekkild mens musketerene ladet munnladningsgeværene. 

Vindriflene kunne brukes selv i regnvær, og de avga heller ikke høye smell og røyk. Det var ingen problemer med kruttslam i løpet. Men riflene hadde mange andre ulemper, noe som gjorde at de ble faset ut av tjeneste etter rundt 20 år. En rifle av Girardoni-typen ble også brukt av Lewis og Clark-ekspedisjonen i tidsrommet 1803–1806. Den historien kan du lese mer om i Hellands bok. 

Helland med den ferdige Girardoni-riflen (bilde lånt fra handverksinstituttet.no).

Rekonstruksjonen som ble til bok 

Børsemaker Helland bestemte seg for å rekonstruere Girardonis rifle da han ble ansatt som stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt i 2017. Han hadde tre år på å rekonstruere geværet, og prosjektet ble fortløpende dokumentert på en blogg.

Å rekonstruere en slik rifle er ingen lett sak. Vindriflene skulle holdes hemmelige, og det finnes derfor ingen tegninger. Som forfatteren selv sier: «Arbeidet førte meg til museum i Storbritannia og Tyskland, til børsemakarar, kuratorar og fagfolk rundt om i Europa og på eit djupdykk i bibliotek over heile verda.» Selv om Helland tidligere også har bygget munnladningsgeværer, så var det en lang reise å finne ut av hvordan geværet var konstruert og fungerte. Verktøy måtte lages, smie og ovn måtte settes opp og Helland måtte ofte forsøke å sette seg inn i hvordan Girardoni selv tenkte. Spesielt utfordrende var det å konstruere lufttanken, som også utgjør geværets bakkolbe, og som skal tåle et svært høyt trykk og fungere med primitive skinnpakninger. Det er også interessante beskrivelser av gjørtlerarbeid – som støping av låskasse og messingdeler i sandformer – rifling av løp og helt til slutt trearbeidet. 

Jakta på Girardoni er ingen oppskriftsbok som viser hvordan du kan lage ditt eget Girardoni-gevær, men gir et mer overordnet bilde av hvordan en børsemaker fra Masfjorden gikk frem for å gjenskape våpenet.  

Børsemaker Helland har også laget munnladningsgeværer. Bildet viser en av Hellands Hawken-rifler med perkusjonslås. Kona Anke har stått for gravyren (foto: Alf Helland).

Se NRK-innslag fra prøveskytingen 

Riflen ble ferdig i oktober 2020, og NRK Innlandet var til stede da Helland prøveskjøt geværet offentlig for første gang.

Skjermdump fra NRKs Distriktsnyheter Innlandet den 6. okt. 2020 kl. 19:45. Klikk på bildet for å komme til sendingen.

Lesverdig bok

Helland skriver godt og vittig i boken han har gitt ut om prosjektet. Selv om noen deler i Jakta på Girardoni sikkert blir for tekniske for noen, så formulerer han seg på en enkel og forståelig måte. Og det er ikke bare stoffet om Girardoni-geværet som er spennende. Til tider tar Helland leseren med på lange sidespor, som for eksempel en fornøyelig, lang utgreiing om grådige buffetgjester på danskebåten (hvem har vel ikke truffet på disse?). Mest interessant er det kanskje når han forteller fra børsemakerutdanningen som han gjennomgikk i Suhl i Tyskland, der mentaliteten fra gamle DDR fremdeles gjennomsyret en del av undervisningen.

Et grep som fungerer godt, er at børsemakerkatten Bent Erik fungerer som en slags samtalepartner og assistent for Helland gjennom opp- og nedturer. Boken kan absolutt anbefales for våpeninteresserte som vil lære mer om tidlige luftgeværer! 

Noen smakebiter fra innholdet.

Boken er på 195 sider er skrevet på nynorsk, og den er trykket i A4-format med myk perm. Prisen er noe stive 750,– kroner pluss porto, men så er det heller ikke skrevet mye om dette emnet på norsk. Jakta på Girardoni kan bestilles fra forfatteren selv på e-postadressen alf_helland@msn.com eller hos Handverkslaget

Kategorier
Svartkrutt og skyting

Weihrauch HW 50S luftgevær

Jeg er nokså ubekjent med luftvåpen, men har en stund tenkt å anskaffe et luftgevær for å kunne trene billig (og lydløst). Jeg satte meg en øvre grense på rundt 3000 kroner og gikk til Google for å finne ut hva som ga mest for pengene. Bruksområdet mitt er kun skyting på inntil 10 meter på skive, og selvsagt er jeg interessert i best mulig presisjon. Jeg endte på tyske Weihrauchs HW 50S i kaliber 4,5mm (.177″) som var på lager hos Våpen-Søilen til 3050 kroner (prisen har steget med 200 kroner siden jeg kjøpte det siste de hadde inne).  Dette er et fjærdrevet luftgevær av den tradisjonelle typen som brekkes for å lades

Weihrauchs HW 50S som selges i Norge har en utgangshastighet på 250 m/s. Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg noe lavere utgangshastighet, siden høy hastighet sjelden er synonymt med god presisjon.

Første øyekast var positivt. Finishen både på metalldeler og på bøkestokken bar preg av tysk kvalitet.

Det er svært sjelden jeg kjøper våpen som leveres helt nytt i fabrikkeske!
Det er svært sjelden jeg kjøper våpen som leveres helt nytt i fabrikkeske!

Weihrauch HW 50S med skiver og kuler.
Weihrauch HW 50S med skiver og kuler.

Kaliberet er smått sammenlignet med det jeg er vant med.
Kaliberet er smått sammenlignet med det jeg er vant med.

Geværet ble levert med åpne sikter, en kunne velge fire forskjellige skur til baksiktet. Det V-formede skuret passer fint til å simulere svartkruttvåpen, men det kom også med U og to typer firkantede skur. Forsiktet er et tunellsikte med forskjellige utskiftbare korn – både hull- og stolpekorn.

Det åpne siktet er justerbart både horisontalt og vertikalt.
Det åpne siktet er justerbart både horisontalt og vertikalt.

Du kan velge mellom fire forskjellige skur.
Du kan velge mellom fire forskjellige skur.

Forsiktet er nokså standard med mulighet for å skifte korn.
Forsiktet er nokså standard med mulighet for å skifte korn.

Ifølge instruksjonene skulle det skytes rundt 100 skudd før en kunne regne med noe presisjon. Jeg kjøpte med to bokser kuler, eller potter som det kalles på luftspråket: en boks billigkuler og en med matchkuler.

Skiva ble satt opp på 10 meter, og pinsehelgen ble brukt til å skyte godt over 100 skudd. Rifla gikk omtrent midt i fra fabrikken med billigkulene. Ved skyting stående viste seg nesten umulig å treffe hviten – selv med billigkulene. Presise greier rett ut fra esken, altså.

Skiver skutt stående på 10 meter med åpne sikter.
Skiver skutt stående på 10 meter med åpne sikter.

Avtrekket er meget godt og kan justeres ved hjelp av et skrujern.
Avtrekket er meget godt og kan justeres ved hjelp av et skrujern.

En ulempe er at geværet er en tanke tungt å brekke, men da trenger en i hvert fall ikke bekymre seg for at ungene prøver seg på egenhånd. Geværet sikres automatisk etter hver lading, og avsikres enkelt med høyre tommel etter du har lagt an.

Oppgradering til dioptersikte

Weihrauch HW 50S er forsynt med en skinne med 11 mm svalehalespor som gjør det lett å montere kikkert- eller dioptersikte. Etter litt skyting fant jeg ut at det hadde vært gøy med et dioptersikte. Etter å ha konferert med Google nok en gang fant jeg ut at Williams Gun Sight Company produserer et billig men bra diopter som passer HW 50S. Et Williams 5D-AG kostet meg knappe 350,– inkludert porto fra eBay. Det ble passet rett inn i svalehalesporet og festet med to unbrakoskruer. Det åpne baksiktet måtte fjernes, men gjøres kun ved å løsne to skruer.

Williams 5D-AG passer rett på skinnen til Weihrauch HW 50S og klemmes fast med to skruer.
Williams 5D-AG passer rett på skinnen til Weihrauch HW 50S og klemmes fast med to skruer.

Det gikk fint å bruke det gamle forsiktet med dioptersiktet. Williams-siktet ble levert med et diopterhull på .093″ (2,36 mm). Dette var akkurat litt lite, siden jeg foretrekker en del mer luft rundt hullkornet enn det jeg får nå. Dette er imidlertid lett å fikse, enten ved å borre ut hullet eller kjøpe en innsats med større hull.

Williams 5D-AG ferdig montert.
Williams 5D-AG ferdig montert.

Siktet kan kun justeres ved hjelp av en skrutrekker.
Siktet kan kun justeres ved hjelp av en skrutrekker. Sidejusteringen må utføres ved å løsne og stramme to skruer, og er noe fiklete å fininnstille. Høydejusteringen er noe enklere.

Etter bare 15 skudd var dioptersiktet skutt inn på 10 meter. Samlingene var nå betraktelig tettere. Jeg skjøt raskt inn siktet fra stående stilling, og nå var det sjelden papir mellom toskuddsgruppene.

Det tok kun få skudd å skyte inn dioptersiktet. Samlingene krympet betraktelig sammenlignet med det åpnet siktet. Skutt stående med støtte inntil et kosteskaft.
Det tok kun få skudd å skyte inn dioptersiktet. Samlingene krympet betraktelig sammenlignet med det åpnet siktet. Skutt stående med støtte inntil et kosteskaft.

Weihrauch HW 50S tegner til å bli et godt treningsvåpen. Jeg må innrømme at det er deilig med ammunisjon som nesten ikke koster noe (de billigste kulene kostet meg 2 øre per stk.) og et våpen som ikke trenger omfattende puss etter bruk.