Marginer og millimetere

NM 2009 er over, og det er på tide med en oppsummering. For min egen del gikk det over all forventning, og jeg endte til slutt opp med tre medaljer, samt to fjerdeplasser. Det vil si at jeg plasserte meg i blant de fire beste i fem av syv klasser jeg deltok i. Med mitt treningsgrunnlag er jeg svært godt fornøyd med resultatene. Jeg har skutt lite i år, men den fysiske formen er bedre enn på ti år, og det hjelper på.

Været var nesten for bra under hele mesterskapet, og det ble visstnok målt 38 grader på en av standplassene i løpet av lørdagen. Heldigvis lå standplassene i skyggen, men en plass må sola være, så sola sto på skivene stort sett hele dagen. Dette kan være utfordrende, men det er bedre å ha den på skivene enn i ansiktet.

Under NM la jeg fortløpende ut bilder og små rapporter på forum.svartkrutt.net i tråden NM 2009 – bilder og rapport.

Jeg skjøt i sju klasser, og for de uinnvidde så skytes det 13 skudd der de  10  beste er tellende. Skytingene mine foregikk på følgende måte:

Lørdag 4. juli

100 meter: Remington replika, kl. 10:00
Remingtonklassene er de største klassene under NM, og også klassen med mest «moderne» våpen. Den deles i likhet med de andre klassene opp i en replika- og en originalklasse. I replikaklassen skytes det med nyproduserte kopier av patronrifler som blir ladet med svartkrutt og blykule. Da jeg kom inn på standplass med min Sharps-rifle etter at første laget var ferdig hadde allerede Dagfinn Torp fra Kongsvinger og Per Østby fra Eidsberg skutt 98 poeng av 100 mulige. Min første tanke var at her er det umulig å hevde seg, for mange av de beste skytterne hadde enda ikke skutt.

Jeg åpnet med en god nier, og selv om jeg følte meg relativt urolig prikket jeg inn en del tiere, og endte til slutt også opp på 98 poeng.  Jeg er mest vant til skur og korn, og med dioptersikter merkes urolighetene bedre. Det gjorde meg sannsynligvis enda litt mer urolig, men også mer skjerpet. Ved å studere blinken i etterkant ser jeg at jeg var millimetere fra å skyte 99 poeng, men marginene er ørsmå i toppen, og slik skal det også være.

I løpet av dagen skulle det vise seg at ingen andre skyttere oppnådde høyere poengsum. Ved poenglikhet vinner den som har flest antall tiere, men siden alle tre hadde åtte tiere og to niere måtte seieren avgjøres ved å måling. Her vinner den som har best samling, da måles avstanden fra senter i blinken til det dårligste skuddet i serien. Mitt dårligste skudd ble målt til 39 mm, noe som holdt til bronse. Per vant, mens Dagfinn sikret sølvet. Jeg er likevel strålende fornøyd. Jeg har ikke skutt mer enn 200 skudd i dette våpenet, og har aldri brukt det i konkurranse tidligere. Og når det er sagt, de to andre skytterne brukte moderne skytejakker (juksejakker), mens jeg skyter i vanlige klær. Det er alltid moro å kunne hevde seg mot juksejakkene.

100 meter: Remington original kl. 11:00
Dette er samme klasse som over, men kun originale våpen er tillatt. Jeg skyter med min 12 mm Remington rolling block. Dioptersikter er ikke tillatt, så poengsummene er ofte langt lavere enn i repliklassen. Jeg endte til slutt på en niendeplass. Samlingen på skuddene var grei, men den lå for lavt, og dermed forsvinner poengene. Siktene er primitive, og hadde ingen innstilling som passet, og dermed ble det hele litt rotete. Jeg forsøkte først å heve baksiktet et hakk, men da gikk skuddene for høyt. Slik gikk minuttene og skuddene. Jeg kom aldri helt inni det, og  hadde nok mer neste skyting i hodet.

100 meter: Minié original kl. 12:00
Minié original er klassen for originale militære perkusjonsmusketter. Jeg skyter med en P-1856 Enfield i kaliber .577. Her tangerte jeg norgesrekorden som er på 85 poeng, noe jeg er godt fornøyd med. Jeg vant denne klassen, men siden den hadde for få deltakere ble den slått sammen med replikaklassen. Poengsummen min holdt likevel til en bronsemedalje. Etter de  to første skuddene måtte jeg stille ned siktet noe fordi de satt for høyt i svarten, og dermed gikk jeg sannsynligvis glipp av en ny norgesrekord. Jeg satser på å ta den på Nordisk senere i år!

25 meter: Mariette kl. 15:00
I denne klassen skytes det med kopier av perkusjonsrevolvere, og jeg bruker en Uberti New Army. Jeg er ingen håndvåpenskytter, men endte til slutt opp på en fjerdeplass med 86 poeng. At jeg kom så høyt opp i denne klassen, som faktisk er en av de største, er en skandale! Her får håndvåpenskytterne skjerpe seg til neste år. Ikke skjøt jeg spesielt bra heller.

Søndag 5. juli

25 meter: Smith & Wesson replika kl. 10:00
Natt til søndag sov jeg dårlig, og «banketten» etter lørdagen varte til langt ut på natta, så kl. 10 på søndagen var jeg ikke i min beste skyteform. Smith & Wesson er klassen for replika patronrevolvere, og jeg brukte samme revolver som over, men skiftet til en R&D-tønne som lades med patroner i .45 Colt. Jeg må innrømme at her måtte jeg ta meg kraftig sammen flere ganger for å holde konsentrasjonen oppe. Det ble tre grove slengere i hviten på skiva, men heldigvis strykes de tre dårligste skuddene. Jeg endte opp på en fjerdeplass og 83 poeng, noe jeg er godt fornøyd med.

100 meter: 18 lødig militær kammerlader kl 11:00
Dette er en særnorsk klasse der det skytes med 18 lødige militære kammerladere produsert på 1840- og 50-tallet. I år var denne klassen rekordstor med 18 skyttere. Det som skjedde med meg i denne klassen må nærmest kalles et mirakel. Da jeg reiste til NM gikk kammerladeren min i hytt og gevær. Jeg klarte som regel ikke å holde svarten med ti skudd, og jeg måtte sikte kl. 3 i kanten av svarten for å treffe ca. midt i. Et seriøst mål i denne klassen var å unngå sisteplassen. Jeg kom ned til Kristiansand på torsdagen, og da jeg nevnte problemene for Richard Eldor foreslo han at jeg prøvde en 25 mm bruskorkformet pappskive mellom kula og kruttet. I tillegg fikk jeg låne en kuleisetter han lager for å sette kula stabilt ned i kammeret. Jeg skjøt fire prøveskudd, og de satt i en tett klyse som lett holdt tieren. Tor Bjarne Justnæs kom med et annet godt råd som gjorde at baksiktet kunne justeres sideveis, og med de nye pappskillingene og siktejustering a la Justnæs kunne jeg sikte rullende og faktisk treffe tieren.

Da jeg kom inn på standplass hadde allerede Ragnar Hegge tangert norgesrekorden og skutt 93 poeng, men jeg gikk inn med tro på at jeg kunne gjøre det like bra. Det åpnet bra med en tier, men så begynte tennhettene å klikke. I løpet av serien hadde jeg syv eller åtte klikk, og dette gjorde at jeg måtte bruke mye tid på «utenomsportslige» ting, noe som igjen førte til en del dårlige skudd. Det er steike demotiverende å ha et perfekt avtrekk, for så å få en klikk som gjør at prosessen må tas på nytt igjen. Da det gjensto fem minutter hadde jeg seks skudd igjen,  og hurtigskyting med kammerlader er tydeligvis ikke min sterkeste side. Det endte likevel opp med 88 poeng, som var nest beste poengsum denne dagen. To andre skyttere, Richard Eldor og Dag Magne Winge, hadde også 88 poeng. Denne gangen tok jeg sølvet fordi jeg hadde flere niere enn Richard og Dag Magne. Dag Magne tok bronsen. Moralen her er vel at det ikke nytter å være snill og hjelpsom, for dersom Richard hadde holdt pappskillingene for seg selv hadde han hatt  bronsen.

50 meter: Lamarmora original kl. 13:00
Larmarmora original er samme klasse som Minié original, men denne klassen skytes stående på 50 meter i stedet for liggende på 100. I denne klassen hadde jeg håp om å gjøre det bra, men det gikk ganske elendig. Første tabbe var at jeg glemte å stille ned siktet etter skytingen på 100 meter dagen før, og førsteskuddet gikk dermed for høyt. Det var ellers vanskelig å konsentrere seg etter utladningen i kammerladerklassen, og med mye stang ut i begynnelsen ble det en ganske apatisk opplevelse. Det endte med 79 poeng, og siden denne klassen også hadde få deltakere ble den slått sammen med replikaklassen. Resultatet ble nest sisteplass. Dermed gjorde jeg det dårligst i den klassen jeg hadde trodd jeg skulle gjøre det best, og best i den klassen jeg hadde trodd jeg skulle gjøre det dårligst.

De fullstendige resultatlistene kan lastes ned her (rtf-format): Resultatliste NM Bane 2009.

Oppsummering

Av egne prestasjoner er jeg mest fornøyd med

– Tangering av norgesrekorden i Minié original
– Sølv i kammerlader
– 98 poeng i Remington replika.

Men, nå er det slik at et NM er like mye en sosial greie. En treffer folk en kanskje bare treffer en gang i året, en utveksler erfaringer, kjøper og selger og rett og slett har det hyggelig.

NM generelt synes jeg var et flott gjennomført arrangement. Sørlendingene hadde aldri tidligere arrangert et nasjonalt mesterskap, og gjennomførte med glans. ATV-ene gikk i skytteltrafikk mellom standplassene hele dagen, og selv om det nok var litt stress i kulissene merket ikke skytterne noe til det. Avviklingen på standplassene gikk knirkefritt, og det var ingen forsinkelser på standplass. Standplasslederne var flinke, og det var ikke noe stress eller dårlig stemning. Tvert imot, det var godt humør over hele linja.

Det er også positivt at det kommer flere kvinnelige skyttere. Jeg merket meg flere navn jeg ikke har sett før. Og til slutt må jeg si at det var ekstra morsomt at lokale skyttere fra Grimstad og Kristiansand hevdet seg i toppen. Vi får håpe at mesterskapet fenger interessen ytterligere i region Sør- og Vestlandet.

For min egen del starter snart forberedelsene til Nordisk mesterskap der nordmenn, svensker, dansker og finner møtes til dyst. I år arrangeres Nordisk i Norge, så vi får satse alt på å ikke gjøre skam på landet.