Kategorier
Svartkrutt og skyting

Holdninger vi ikke vil ha

I dette innlegget satte jeg opp en del stevner jeg kunne tenke meg å delta på i 2010. Siden jeg bor i Bergen var det naturlig å blinke ut konkurransene i distriktet, som i praksis er aktivitetene til Bergen pistolklubbs svartkruttgruppe. Terminlisten deres står oppført med seks stevner: to feltstevner, ett klubbmesterskap, Bergensmesterskap og to andre stevner.

Før det første stevnet nå i mars tenkte jeg å være høflig å spørre formannen i svartkruttgruppen om det var mulig for skyttere fra andre klubber å stille på stevnene før det kom «framandfolk rekande til gards» uanmeldt. Svaret var ganske overraskende: «Beklager, det går ikke da dette er et klubbstevne.» Og ikke nok med det: Det var kun én av årets seks konkurranser som var åpen for andre enn klubbmedlemmer – dette til tross for at kun ett av stevnene i terminlisten står oppført som klubbmesterskap. Og årsaken? Det vites ikke, men det var visstnok bare skyttere fra deres klubb som hadde skutt svartkrutt de siste årene. Tidligere hadde de ringt rundt til andre, men interessen hadde uteblitt. Det var derfor ikke satt opp noe stevne som var åpent for andre skyttere, men Bergensmesterskapet «hang liksom igjen fra tidligere», og var fremdeles åpent for andre. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt logikken eller slutningen. Eller kortslutningen om du vil.

Nå spiller det for så vidt ikke noen stor rolle for meg – jeg klarer fint å få skutt de skuddene jeg trenger i løpet av sesongen andre steder – men hva er det med disse holdningene? Jeg har aldri opplevd i min tid som svartkruttskytter at skyttere fra andre klubber har vært uønsket på stevner. Under NM i svartkruttskyting får til og med utlendinger stille, om de ønsker det. Selvsagt får de ikke plasseringer eller medaljer, men de er hjertelig velkomne til å skyte. Og det er slik vi vil ha det!

For å snu situasjonen på hodet: Hva hadde skjedd dersom skyttere fra Bergen hadde spurt om å få delta på Haugesund pistolklubbs stevner? Svaret er enkelt: Det er rett og slett utenkelig at vi hadde sagt nei. Det tror jeg gjelder de fleste andre klubber i landet også, være det seg min klubb i Haugesund, på Korsfløyta, i Eidsberg, i Trondheim, på Sørlandet eller lengst mot nord.

Svartkruttmiljøet er kjent for å være inkluderende – la det fortsatt være slik i framtiden også!

Denne saken er også diskutert på forum.svartkrutt.net i denne tråden (kun åpen for registrerte medlemmer).

Kategorier
Media

Fess «Crockett» Parker er død

Fess Parker
Fess Parker

Fess Parker – skuespilleren som portretterte Davy Crockett – er død, melder VG. Sammen med 100-årsjubileet for den amerikanske borgerkrigen, bidro Parker og Walt Disney-filmene om Davy Crockett sterkt til at svartkruttskyting fikk en rennessanse på 1950- og -60-tallet. Da amerikanerne feiret 200-årsjubileet for uavhengighetserklæringen i 1976 ble enda flere rekruttert.

Selv har jeg aldri vært særlig inspirert av Disneys Davy Crockett-framstilling, men den første boka jeg leste var Davy Crockett av Tom Hill. Det er muligens en av årsakene til at jeg driver på med det tullet jeg holder på med i dag. Mange år senere fant jeg ut at Tom Hill faktisk var dansk, og bak pseudonymet skjulte det seg en dansk kvinnelig forfatter!

Kategorier
Litteratur Svartkrutt og skyting

Progresjon på bokprosjektene

Krag-PeterssonI vinter har det gått litt i rykk og napp med skrivingen. Av og til jobbes det dag og natt, mens i andre perioder ligger jeg som et slakt på sofaen uten å få gjort noe. Under OL bevilget jeg meg helt skrivefri, og det førte til et par effektive uker etter olympiaden.  I det siste har jeg prioritert den engelske svartkruttboka, og jeg er nå helt ferdig med å redigere de opprinnelige 17 kapitlene. En del ny informasjon er lagt til, mens noe er fjernet. Det smerter virkelig å gå gjennom gammelt materiale, for det er så mye som kunne vært gjort bedre. Akkurat det får jeg anledning til å rette opp nå, men det er også litt skummelt å bevege seg internasjonalt. Det er vel omtrent som å gå fra Tippeligaen til Champions Leauge – det kan gå bra, men det kan også fort ende med fallitt.

Jeg har også påbegynt ett av de fem–seks nye kapitlene som er planlagt. Det første vil ta for seg de særnorske militære repeterriflene Krag-Petersson (bildet) og Jarmann. Det er mulig at hver rifle får to enkeltstående kapitler. I den forbindelse: Dersom du sitter på Hærmuseets årbok fra 1953 og er villig til å selge, så ta kontakt – jeg er interessert i artikkelen om innføringen av Krag-Petersson-geværet i marinen.

En del korrekturlesere fra det store utland har meldt seg frivillig til å lese gjennom kapitlene, og tilbakemeldingene har til nå vært av varierende kvalitet – noen er veldig gode, mens andre lar aldri høre fra seg. Dersom du har lyst til å lese korrektur så er det bare til å ta kontakt. Om du ikke snakker eller skriver flytende engelsk, så kan du kanskje bidra med korrektur på innholdet?

I løpet av våren bør jeg også begynne å kontakte potensielle forlag, og slik det ser ut nå vil et amerikansk forlag være mest aktuelt. Fordelen med å vente med denne biten er at jeg slipper stresset med tidsfrister og andre ting som følger med. Jeg har også begynt så smått å ta nye bilder. Målet er å erstatte de fleste gamle bildene med nye.

Biografien om Peter Jackson har ligget litt på vent til nå i år, men han ligger i bakhodet og murrer og er min dårlige samvittighet. Jackson må nok vente til det andre prosjektet nærmer seg slutten.

I tillegg til bokprosjektene har jeg også skrevet et par våpenrelaterte artikler til andre publikasjoner i inn og utland – jeg kommer tilbake med mer informasjon når de er i salg.

Kategorier
Svartkrutt og skyting

Svartkruttskyting som OL-gren

Hvert fjerde år får curlingsporten et voldsomt oppsving i forbindelse med OL. Curling har en del likheter med svartkruttskyting. Begge er presisjonsidretter som oppsto i senmiddelalderen, og begge har rundt 1000 aktive utøvere i Norge. Den store forskjellen er at curlingen evner å nå ut til de store massene – selvsagt med god hjelp fra OL.

Svartkruttskyting har også vært lansert som OL-gren. I 1996 ble det jobbet for at svartkruttskyting skulle være oppvisningsgren under OL i Atlanta, men dessverre kokte det ut i kålen. Det jobbes derimot fortsatt med å få svartkruttskyting på OL-programmet til OL i London i 2012. Følgende ble notert i et møtereferat fra det internasjonale svartkruttforbundet MLAIC i 2008:

«Italy’s proposal that the MLAIC seek official recognition by the CIO or GAIFS and attempt to be a demonstration sport in the 2012 Olympics in London was discussed, and it was decided that the MLAGB and Secretary General will approach the organizing committee of the Olympics regarding the possibility.»

Hva det ble til vet jeg ikke. Det vi mangler er noe som kan gjøre svartruttskytingen publikumsvennlig. Dersom jeg skulle lansere min egen vri på et eventuelt OL-program måtte det være en slags ti-kamp med ti klasser fra det tradisjonelle MLAIC-programmet – der skytterne måtte mestre både håndvåpen, rifle og muskett. Vinneren blir den med høyest poengsum sammenlagt, maksimalt 1000 poeng. Med flammer, røyk og og en påkostet fjernsynsproduksjon hadde dette garantert blitt en vinner!

Alternativt kunne vi hatt skiskyting med svartkruttvåpen i vinter-OL. Det hadde vært noe – kluss under lading av ekstraskudd hadde fått en ny dimensjon!