NM bane i svartkruttskyting ble arrangert i tidsrommet helgen 27.–29. juli 2014 ved Jonsvatnet i Trondheim. I 2014 bestemte jeg meg for å prøve et par nye klasser, og det førte til at jeg valgte bort noen av de jeg har skutt godt i tidligere – som for eksempel Minié original, Lamarmora original og Pennsylvania. Her følger en gjennomgang av mine egne skytinger, mest som en dagbok for meg selv.
Mariette (replika perkusjonsrevolver)
Lør. kl. 09:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane
Første konkurransen i et mesterskap er nesten som åpningsrunden i en fotballiga – hva som helst kan skje. Matchtreningen var det også så som så med, for jeg hadde ikke skutt en konkurranse siden VM i Tyskland i 2012. Når treningsgrunnlaget med revolveren jeg skyter i denne klassen (en .44 kaliber Uberti Remington New Army) var på en serie i april og en tønne et par uker før NM, så var ikke akkurat forventningene skyhøye. Det var kanskje ikke så dumt, for det gikk ikke så aller verst. Det endte med 85 poeng etter bare ett skudd i hviten. To tiere hjalp selvsagt på sluttsummen. Siden mange andre også så ut til å skyte under pari endte det med sjetteplass og et shotglass i premie.
Smith & Wesson R (replika patronrevolver)
Lør. kl. 10:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane
Neste klasse skyter jeg med samme revolver, men med en konverteringstønne i .45 Colt. Med patronrevolveren var treningsgrunnlaget om mulig enda magrere: kun to tønner like før NM. Ammunisjonen jeg brukte var fra 2009, og ladet med Nitedals FFFg. Her var forventningene enda mindre, og eneste målet var å ikke skjemme meg helt ut. Serien var litt mer rufsete sammenlignet med Mariette-serien med tre skudd i det hvite, men det endte med samme poengsum (85 poeng). Det holdt til femteplass, og enda et shotglass i premie.
Colt (original perkusjonsrevolver)
Lør. kl. 11:00: 25 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane
Så var det klart for debut i Colt-klassen, og den hadde jeg litt større forventninger til siden jeg tross alt hadde skutt en del serier med min nyanskaffede .44 kaliber Remington New Army laget i 1863. Denne revolveren har fått påsatt nytt forsikte, som egentlig var litt for høyt. Likevel har jeg ligget på rundt 90 poeng på trening. Slik skulle det ikke gå i konkurransen, for jeg slet med å finne riktig høyde. Den horisontale samlingen var faktisk ikke så verst, men vertikalt gikk det opp og ned som en jojo. Jeg hadde også målt opp litt for mye gryn, slik at spesielt de siste skuddene ble litt vanskelige å ladet. Slikt blir det ikke mye poeng av. Det endte med en serie for glemmeboka: 77 poeng og femteplass.
Miquelet O (original militær flintlåsmuskett)
Lør. kl. 13:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Etter en times pause innfant jeg meg på 50-meteren. Først var det flintlåsmusketten som skulle til pers. To treningsserier i ukene før NM med varierende resultater utgjorde treningsgrunnlaget. Under NM gikk det helt greit med den svenske Modell 1815-musketten jeg skyter med. Alle de tretten skuddene gikk av relativt raskt og greit uten nevenverdig forsinkelse og alle de ti tellende satt i svarten. Uheldigvis var skuddene spredt utover hele det svarte, og med bare en nier som besteskudd endte det med 73 poeng og førsteplass (av to deltakere) i originalklassen. På grunn av få deltakere ble originalklassen slått sammen med replikaklassen, og der holdt summen til nok en femteplass.
Jarmann O (original patronrifle)
Lør. kl. 14:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Så var det klart for nok en debut. I Jarmann-klassene skytes det med patronrifler stående på 50 meter, og som seg hør og bør stilte jeg med en original militær Jarmann i originalklassen med tilnærmet original papirviklet ammunisjon. Denne rifla kjøpte jeg i vår, og etter å ha slitt litt med å få den til å gå av fikk jeg vel egentlig aldri den helt store presisjonen. Selv om jeg har testet ammunisjon en del liggende på 50 meter, var treningsgrunnlaget ca. tre ståendeserier. Et tilbakevendende problem var at jeg enten skjøt for lavt eller for høyt, men som regel holdt skuddene seg i svarten. Det gjorde det under NM også. Det gikk faktisk overraskende bra! Med en tellende tier, fem niere og resten åttere ble det til slutt 87 poeng og bronsemedalje. En ren bonus der, altså. Sølvet gikk til Stig Kristoffersen som også hadde 87 poeng, men han hadde en nier mer enn meg. Oddvar Deberitz var et hestehode foran, og vant med 93 poeng.
Jarmann R (replika patronrifle)
Lør. kl. 15:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Jarmann replika var også en ny klasse for meg. Her skjøt jeg med min .45–70 kaliber Shiloh Sharps. Jeg har en hel drøss med hullkorn liggende til denne, men ingen som passer på femti meter. Derfor måtte jeg bruke et stolpekorn og sikte rullende. For enhelhets skyld brukte jeg samme sikteinnstillinger som på 100 meter. Treningsgrunnlaget var rundt tre serier. Sharpsen skyter hull i hull om jeg klarer å holde den i ro, og de tre første skuddene satt omtrent i samme hullet. Bare synd de satt i åtteren, litt oppe til venstre. Etter litt justering fortsatte de to neste i åtteren under. Nå trodde jeg løpet var kjørt, men i resten av serien klarte jeg å få inn tre tiere og et par niere. Det gjorde at jeg endte på 88 poeng, og jeg var rimelig overrasket da jeg oppdaget at det holdt til gullmedalje med fire poengs margin.
Remington Match (replika patronrifle)
Lør. kl. 16:00: 100 meter, standplass 5, Nidaros skytebane
Etterpå lusket jeg over til 100-meteren der jeg også brukte Sharpsen. Det hadde bare blitt tid til to treningesserier på 100 meter i år, men resultatene var lovende med summer mellom 92 og 96. En lei vind skapte problemer for mange i denne klassen, og selv om den hadde løyet litt sent på dagen var den fremdeles merkbar. Første skiva var rufsete med to åttere og fire niere, og neste gikk ikke særlig bedre. Selv med en tier klarte jeg ikke å holde resten av de tellende skuddene innefor nierringen, og derfor endte det med 89 poeng og femteplass. Rune Stensrud på standplassen ved siden av meg taklet forholdene mye bedre, og vant klassen med 96 poeng. Skuddet som er sensurert med rødt på bildet er ikke mitt, det ble donert av en annen skytter – dessverre uten at det hjalp på poengsummen!
Donald Malson O (original perkusjonsrevolver)
Søn. kl. 09:00: 50 meter, standplass 3, Trondhjem Pistolklubbs bane
Søndagen åpnet med nok en klassedebut. Som eneste deltaker i klassen Donald Malson original var jeg sikker på seier, men siden jeg bare hadde skutt en tønne noensinne på 50 meter med revolver visste jeg ikke helt hva som ventet. Jeg brukte samme siktepunkt som på 25 meter, og med litt mindre gryn bak kula fungerte ting bedre. Det begynte med en syver, etterfulgt av en nier. Dette var jo lett! tenkte jeg i min enkelhet. Jeg kom fort ned på jorda igjen etter to toere på rappen, og deretter to firere. Første skuddet på andre skiva ble en klokkeklar innertier og siden jeg også avsluttet serien med en tier skjemte jeg meg ikke helt bort. Sluttsummen ble 65 poeng. Av positive ting kan det bemerkes at det gikk betraktelig bedre enn i Colt-klassen på 25 meter. Av en eller annen grunn ser det ikke ut til at denne klassen ble slått sammen med replikaklassen – i hvert fall ikke på de offisielle resultatlistene.
Vetterli R (replika fri perkusjonsrifle)
Søn. kl. 11:00: 50 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
I Vetterli, eller fri perkusjonsrifle stående på 50 meter, bruker jeg min gamle Parker-Hale Whitworth kaliber .451″. Denne rifla skyter godt, men halter litt med sine mange tekniske problemer. En uke før NM måtte deler av stokken limes etter at et stort stykke falt av. Nippelgjengene i sneglehuset har også blitt borret opp pga. utbrente gjenger, og det førte til at jeg nå må bruke en 10 mm spesialnippel. Nok om det, rifla går godt. Alle tretten skuddene satt i svarten, men til tross for tre tiere ble det for mange åttere. Det holdt likevel til 89 poeng og bronsemedalje. Jeg irriterer meg litt over at jeg ikke klarte å holde igjen en del av de dårlige skuddene, men hodet hang ikke helt med. Jeg er fornøyd med plasseringen, men ikke med poengsummen.
Whitworth R (replika fri perkusjonsrifle)
Søn. kl. 13:00: 100 meter, standplass 1, Nidaros skytebane
Etter en times pause som jeg brukte til å innta et måltid lapskaus var det duket for samme rifle på 100 meter. Vinden var ikke helt på min side denne dagen heller, men rifla var heller ikke helt i form. Siden jeg ikke hadde rukket å pusse mellom 50- og 100-meterserien var det tydeligvis for mye kruttslam i nippelen og/eller sneglehuset. Jeg måtte bruke to tennhetter for å få av pusseskuddet, og jeg fikk også to klikk på to skudd senere i serie. Irriterende. Når hodet i tillegg allerede var begynt på hjemturen, gikk det som det gikk. Med tre skudd i det hvite – men alle de ti tellende spredt rundt i svarten – endte det med 82 poeng, tiendeplass og mitt dårligste Whitworth-resultat noensinne.
Oppsummering
Tre medaljer og plassering rundt femteplass i de fleste klassene bør jeg være godt fornøyd med, men jeg føler jeg har mer inne. Å skyte ti klasser var kanskje litt vel ambisiøst, men når en kjører i 11 timer hver vei er det greit å få skutt litt. Det er tross alt god matchtrening. Det var ellers overraskende at alle medaljene kom på ståendeøvelser. Jeg anser meg selv som liggendeskytter først og fremst.
Lite søvn både før og under NM spiller nok også litt inn, ikke minst mentalt. Er du litt sliten er det lett å slippe av gårde skudd en vet en kunne blitt bedre med litt konsentrasjon. Ingen poengsummer over 90 er jeg heller ikke særlig fornøyd med. Men det jeg er fornøyd med er selve stevnearrangementet og å få treffe alle menneskene i miljøet. En del av oss snakkes i Danmark under Nordisk mesterskap senere i juli!