Er du glad i bøker? Da er kanskje bokelskere.no nettstedet for deg. Nettstedet er laget for mennesker som leser mye, og som er generelt opptatt av litteratur.
Det finnes etter hvert flere såkalte sosiale nettsteder som for eksempel Facebook, LinkedIn og Twitter. Bokelskere har noe av det samme i seg, men baserer seg på brukernes interesse for litteratur. Når du har laget deg en konto kan du legge til «venner» og følge med på hva de leser og har lest, sammenligne smak, gi terningkast, lage egne bokhyller og diskutere. bokelskere.no er imponerende brukervennlig, og søker du etter bøker kan du finne selv den særeste lille pamflett. Det finnes også en direktekobling til nærmeste bibliotek, slik at det blir enkelt å finne bøkene du ønsker å lese.
Registrer deg du også! Min side på bokelskere.no finner du her.
For et par uker siden tok jeg en avstikker fra arbeidet med biografien om Peter Jackson og gjorde ferdig den engelske oversettelsen av Vakre våpen – svart krutt. Oversettelsen ble påbegynt allerede i 2005, men dokumentene har ligget brakk noen år. I løpet av den siste uken har jeg oversatt de siste 60–70 sidene. Uttrykket «han rir ikke den dagen han saler» er vel dekkende i så måte, men den labre progresjonen skyldes delvis overgangen fra studier til arbeidsliv i 2005–2006, redaktørjobb i Muskedunderen, samt at jeg var lei av hele boka og skriving om svartkrutt generelt. Nå kjennes det derimot ut som tiden er inne for en revisjon og forbedring av boka.
Målet er å få ut en engelsk versjon i løpet av 2010, eller tidlig 2011, med oppdatert og forbedret tekstinnhold, tre til seks nye kapitler og forbedrede tegninger. I tillegg skal mye av bildematerialet byttes ut – mange av bildene har for dårlig kvalitet, og i neste utgave skal kvaliteten heves i alle ledd.
Det har allerede meldt seg tre–fire interessante korrekturlesere med spennende bakgrunn som er mer enn villige til å gå over engelsk språk og innhold. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å tilpasse innholdet til det internasjonale markedet, men det at boka inneholder mye stoff fra Norge og Skandinavia er nettopp det som gjør den unik.
Om et par måneder satser jeg på å begynne prosessen med å kontakte et forlag, sannsynligvis i USA. Jeg liker helst bøker på papir, men jeg vil i tillegg til papirformatet også prøve å få boka utgitt i et e-bok-format, f.eks. Kindle. Dette er sannsynligvis framtiden i bokbransjen, så det er like greit å være tidlig ute – selv med gamle ting.
Det begynner å bli en stund siden mitt forrige bokprosjekt så dagens lys. De siste årene har jeg arbeidet litt i det stille med nye ideer. Den foreløpig mest aktuelle fikk jeg for et par år siden da jeg kom over en liten artikkel i en amerikansk avis. Artikkelen fortalte om en profesjonell bøffeljeger ved navn Peter Jackson. Jackson opererte i Montana i USA i 1870- og 1880-årene, og hadde 4–5000 bison på samvittigheten. Dette var i og for seg ikke så spesielt, men artikkelen nevnte i en bisetning at Peter Jackson var norsk, og det gjorde meg nysgjerrig. Hvem var denne mannen? Hvor i Norge kom han fra?
Da jeg begynte å nøste i trådene dukket det opp en fascinerende historie. Jackson var en av de mange som brøt opp fra Norge og reiste til Amerika i årene etter borgerkrigens slutt – drevet av drømmen om rikdom og et bedre liv. Mange norske drømmer ble snart knust av slit, sykdom og hardt arbeid. Jacksons nye liv begynte heller ikke veldig spennende. Han jobbet et par år som tømmerhogger og gruvearbeider, men etter hvert trakk eventyrlysten ham ut på prærien i Montana – på den tiden en uutforsket villmark der få hvite hadde vært før ham.
I Montana livnærte han seg som pelsjeger og storviltjeger. Noen får kanskje romantiske assosiasjoner til et bekymringsfritt og fritt jegerliv, men i virkeligheten var hverdagen farefull og et veritabelt blodslit. Både naturen og indianerne var en konstant trussel. Jackson fungerte i en periode som arméspeider under general Nelson A. Miles i krigen mot sioux- og cheyenne-indianerne i kjølvannet av det sjokkerende nederlaget i slaget ved Little Bighorn i juni 1876. Han lot seg verve for hæren i felttoget som fulgte, og i 1877 deltok han i det siste avgjørende slaget mot sioux- og cheyenne-indianerne – trefningen som sendte de siste frie sioux-indianerne på reservat for godt.
Via journalisten som skrev artikkelen om Jackson kom jeg i kontakt med etterkommerne hans. De hadde lenge – og uten hell – prøvd å finne de norske anene til «grandpa Jackson». De visste kun navnet til foreldrene, fødselsdatoen hans og at han emigrerte fra det de kalte «Thronjen» i 1869 – bortsett fra det hadde han vært taus om den norske fortiden. Enhver med kjennskap til norske byer med middelmådige fotballag skjønner at Thronjen er identisk med «Trondheim». Ved hjelp av et søk i Digitalarkivets databaser fant jeg en Peder Jacobsen fra Leinstrand utenfor Trondheim. Denne Peder hadde foreldre med samme fornavn som Peter Jacksons foreldre. Etter videre undersøkelser i kirkebøkene fra Leinstrand fant jeg informasjon om fødselsdato, dåp, vaksinering og konfirmasjon og opplysningene levnet ingen tvil: Peder Jacobsen var identisk med Peter Jackson. Mye av det som kom fram i kirkebøkene var informasjon som etterkommerne hans nok ikke satte like stor pris på: Etter datidens standard levde foreldrene hans et liv som ikke var helt etter skriften.
De første kapitlene er ferdige.
Grunnet andre prioriteringer ble papirene og notatene om den gamle jegeren liggende og støve ned fram til sommeren 2009. Mange vet at jeg skyter med en Sharps-rifle. Det mange ikke vet er at rifla er en ganske tro kopi av rifla Peter Jackson jaktet med. Den 4. juli 2009 lå jeg med kopien og skjøt under NM i svartkruttskyting. Det var drepende varmt, og jeg husker jeg tenkte hvordan Jackson hadde taklet heten der han lå under stekende sol på den brunsvidde prærien og jaktet bison. Da jeg kom hjem fra NM begynte jeg å skrive en artikkel om Sharps’ «bøffelrifle» til Morgan Kane-boka Comanche!. Disse to hendelsene gjorde at jeg tok fram igjen notatene om Jackson. Livene til Jackson og den fiktive Morgan Kane er forresten på en del områder bemerkelsesverdig like.
Denne høsten har det blitt stadig mer jobbing med Peter Jackson, og resultatet kommer sannsynligvis til å bli bok med tid og stunder. Det ligger an til å bli en populærvitenskapelig biografi – en skildring av hans liv og levnet fra vugge til grav, fra Melhus til Montana – men med fotnoter og referanser slik at det ikke skal kunne slås tvil om bokens etterrettelighet. Til nå har jeg ca. 25 000 ord, eller rundt 40 sider i Word. I løpet av vinteren er planen at jeg skal få gjort ferdig grunnarbeidet til boka, som har fått arbeidstittelen Peder Jacobsen – jeger og speider. Kanskje kommer det en oppdatering eller to på bloggen også.
Til slutt: Dersom du har opplysninger om Peder «Pete Jackson» Jacobsen fra Leinstrand, så er jeg interessert i å høre fra deg!
Portrett av Morgan Kane (kilde: www.morgankane.no)
Bøkene om Morgan Kane har blitt omtalt som den største suksessen i norsk underholdningslitteratur. Serien gis nå ut på nytt i forseggjort utgave, og jeg har bidratt med å skrive våpenrelaterte artikler til ekstramaterialet. Bøkene kan forhåndsbestilles på morgankane.no. Den første boka, Blodsporet til Santa Fe, kommer i handelen 5. oktober 2009.
Morgan Kane-bøkene ble skrevet av Louis Masterson, som var pseudonymet til den norske forfatteren Kjell Hallbing (1934-2004). Serien ble utgitt mellom 1966 og 1985, og totalt ble det skrevet 83 bøker om den høye og magre revolvermannen som opererte på begge sider av loven. Ca. 20 millioner eksemplarer av bøkene er til nå solgt på verdensbasis, og 12 millioner er solgt bare i Norge. Jeg antar at en stor del av dere som frekventerer denne bloggen på ett eller annet tidspunkt har vært innom Morgan Kane – de fleste av dere sannsynligvis i ungdomsårene.
Hallbing skapte Morgan Kane som en motvekt til de plettfrie westernheltene han selv vokte opp med, og skapte en alkoholisert, innesluttet og kronisk anspent antihelt med psykopatiske trekk. Kiosklitteratur eller ikke – Hallbing var rett og slett en dyktig forfatter, og den litterære kvaliteten på bøkene er gjennomgående høy. Spesielt har Hallbings evne til å skildre naturen blitt trukket fram. Selv om Kane er en fiktiv person er det mye historisk og geografisk korrekt materiale i bøkene. Hallbing var genuint interessert i både våpen og jakt, og det skinner tydelig gjennom i bøkene og gjør dem troverdige. Forhåpentligvis blir det et hyggelig gjensyn med Kane i oktober!
Om kvelden torsdag 14. februar tikket det inn flere SMS-meldinger som fortalte at Vakre våpen – svart krutt visstnok medvirket i en realityserie på TV Norge.
Siden jeg ikke var hjemme måtte jeg på TV Norges web-TV for å finne ut hva dette dreide seg om. 39,- kroner senere fant jeg ut at det dreide seg om en serie om norske menn og thailandske kvinner. Sekvensen med boka dukket opp helt i begynnelsen av episode 6.
Kona til den pensjonerte gårdbrukeren Lars Johan (65) ventet besøk av en buddhistmunk, og i den anledning måtte Lars Johan rydde bort alle våpenbøkene og -bladene sine.
– Jeg har gått gjennom livet med trekkspillmusikk og svartkrutt, og ikke i lag med munker, forteller bonden, tydelig skeptisk til gjesten som snart ankommer. Det er i denne sekvensen at undertegnedes bok dukker opp.
– Faglitteratur, slår Lars Johan fast, mens han holder Vakre våpen – svart krutt i et fast grep. Se klippet under.
Respekten for munken varer derimot ikke lenge. Senere i serien vises et klipp der Lars Johan sitter og leser i Karl E. Haneviks verk «Norske militærgeværer etter 1867», praktisk talt rett foran nesa på munken. Noe senere går han enda lenger, da en 12 mm Kongsberg Remington blir tatt fram.
– Svartkrutt! Jeg går ut og skyter svartkrutt og blykuler fra 1875, flirer han, før han tusler ut døra og lar kone være kone og munk være munk.