Kategoriarkiv: Svartkrutt og skyting

Hva blir nytt i neste bok?

Fotografering i dagslys.

Fotografering i dagslys.

Siden det nå er rundt et halvt år til jeg skal levere manus, bilder og illustrasjoner til forlaget, går det meste av fritiden med til å jobbe med boken From Musket to Metallic Cartridge. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi ut en engelsk versjon av Vakre våpen – svart krutt, men da jeg var ferdig med oversettelsen så jeg at her var det jammen rom for forbedring. Det vil derfor bli en hel del nytt innhold, og til nå har jeg rukket å gjøre følgende:

  • Mer om luntelåsvåpen, både europeiske og japanske.
  • Flere nye kapitler om:
    • Skyting med finkalibrede perkusjonsrifler og langkule (av typen Whitworth, Gibbs osv.)
    • Perkusjonsbakladere (bl.a. norsk kammerlader, Sharps, Hall og Ferguson)
    • Patronrevolvere
    • Militære repeterrifler (bl.a. Krag-Petersson, Jarmann, Spencer, Henry og Mauser 1871/84)
    • Militære enkeltskudds patronrifler (bl.a. Remington rolling block, Trapdoor, Martini-Henry, Snider og Sharps)
Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Forfatterlivet er ikke så rent lite rock 'n' roll.

Kapitlene om kammerlader og 12 mm Remington er altså utvidet, og beskriver nå også andre våpentyper. Ellers er planen å oppdatere de resterende kapitlene med ny kunnskap, og fjerne ting som helst er relevant for et norsk publikum. Kapitlet om westernvåpen er fjernet, men våpnene som er beskrevet der er flyttet til andre kapitler.

Alle bildene skal tas på nytt, og jeg er godt i gang med bilder av selve våpnene, mens resten har jeg ikke begynt på enda. Det får bli en jobb for vinteren. Jeg har planer om å sette opp et studio som skal gjøre jobben lettere. Til nå har jeg tatt bildene i dagslys, og det har fungert bra, men nå er dagslyset på hell og det kommer ikke tilbake før jeg må levere. Jeg har derfor gått til innkjøp av et par studioblitser som jeg skal skal bruke til de resterende bildene. Dette gjør at jeg kan ta alle bildene innendørs. Jeg har lite erfaring med blits, men testene så langt har vist at det ser ut til å fungere bra.

Hva mer vil dere ha i boken? Fyr løs i kommentarfeltet!

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

Her litt av resultatet fra fotoshooten over.

VM 2012 oppsummert

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

Misfornøyd etter Lamarmora-skytingen (foto: Tor Bjarne Justnæs)

VM ble noe under pari skytemessig for min del. Poengsummene lå langt under normalen, og de eneste klassene jeg var sånn passe fornøyd med var Whitworth replika og Pennsylvania replika – og kanskje også Mariette. Resten var ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det likevel.

Treningene startet på søndagen, og fortsatte mandagen, og halve tirsdagen. Det var trangt om plassen, og det måtte skyte flere på samme skive. Litt kaotisk altså. Det ble skutt på elektroniske skiver, noe som gjør anvisningen enkel. Det var godt å slippe skivekikkerten.

På 25 meter fikk jeg en time for meg selv, og jeg skjøt en Mariette-serie på 84 poeng. På 50 meter fikk jeg lite til, og jeg hadde problemer med å holde rolig – spesielt i Vetterli og Lamarmora. På 100 meter slet jeg med Minié, men klarte til slutt å finne en grei høyde. Whitworth gikk ok etter litt skruing sideveis, og Maximilian var sånn passe.

Forholdene var vanskelige, med skarpt lys og sterk varme. Det var nok over 30 grader de fleste dagene, og ifølge radioen var denne uken den varmeste i Pforzheim til nå i år. Jeg trives helst med regn og 10 grader.

Det skal heller ikke stikkes under en stol jeg og flere av den andre norske omtrent er de eneste som ikke bruker , -sko og -hansker. Jeg må innrømme at jeg etter VM har fått skitne tanker i hode når det gjelder dette. Selv om tanken byr meg imot bør vi kanskje skaffe oss en eller annen form for stiv jakke dersom vi skal nå helt opp.

14.08. kl. 13:30: Minié original

Denne klassen hadde jeg grudd meg litt for. For et par år siden skjøt jeg flere treningsserier etter hverandre på 90-tallet, med den høyeste poengsummen på 94. Nå sprer skuddene for alle vinder. Eldre øyne må nok ta litt av skylden. Jeg kjøpte meg derfor en irisblender som gjorde siktingen lettere. Når var kornet ganske skarpt. Det begynte med to åttere, og jeg klarte å holde samlingen noenlunde inne i svarten. På slutten var det tydelig at fettet var for årlig, for både niende og tolvte skuddet ble firere, før jeg avsluttet med en fin-fin 1,1. Det ble i hvert fall ikke skivebom. Sluttresultatet ble 76 poeng. Siden det kunne vært verre var jeg passelig fornøyd. Det holdt i hvert fall til en 43. plass av 58 skyttere, men var ned ett poeng fra NM.

15.08 kl. 11:30: Vetterli replika

Vetterli ble en tung affære. Det begynte for høyt og til venstre, og jeg klarte ikke å holde våpenet stille. Etter mye skruing kom jeg meg til slutt ned mot midten, men da var det for sent. Med to tellende seksere ble det 83 poeng og 79. plass av 82. VMs absolutte lavmål, og ned 11 poeng fra NM.

15.08. kl. 13:00: Whitworth replika

En time senere skulle samme rifle prøves på 100 meter. Jeg var rimelig revansjesugen, og etter å ha åpnet med en syver og åtter til høyre og litt høyt, skrudde jeg meg ganske inn i midten. Selv om det ble tre tiere, så var ikke marginene helt på min side: 9,9, 9,9, 9,9 og 9,8 viser at resultatet kunne blitt enda bedre. Da jeg hadde to skudd igjen skjedde det som vi fryktet med de elektroniske skivene. En skytter klarte å skyte i stykker en kabel, som gjorde at vi måtte ta en pause på over 20–30 minutter. Da var flyten ødelagt og pipa ble kald. Vi fikk skyte ut skuddet vi hadde ladet, og mine siste to ble 9,4 og 9,5. Med 3 tellende tiere og 7 niere ble summen 93 poeng. Med litt bedre uttelling kunne det blitt topp 10, men det endte på en 32. plass av 88. Opp ett poeng fra NM og ny personlig rekord (selv om jeg bare har skutt denne klasse to ganger). Helt greit uten skytejakke og med militærrifle. Bildet viser kun de siste to skuddene,  da systemet måtte startes på nytt etter kabelbruddet.

15.08. kl. 15:15: Pennsylvania replika

Før Pennsylvania replika fikk jeg dessverre dårlig tid grunnet forsinkelsene i forrige klasse, og fikk ikke spist eller skiftet sko. Det åpnet greit med nier, åtter og tier, men det ble for mange åttere. Også i denne klassen sto jeg for urolig, noe jeg gjorde under hele VM under ståendeskytingen. Det endte med 88 poeng, og 33. plass av 54. Det ble seks poeng ned fra NM. Her er jeg etter forholdene sånn passe fornøyd, for jeg skjøt nok litt over evne på NM.

16.08. kl. 08:30: Lamarmora original

Lamarmora er den klassen jeg har trent minst i år, og det skulle vise seg på VM-skytingen. De to første skuddene gikk ned til høyre, sannsynligvis dårlige avtrekk. Problemene på stående fortsatte, og jeg klarte ikke å holde i ro. Fem skudd i hviten på en VM-serie er for dårlig. Det ble til slutt 43. plass av 47. deltakere, og ti poeng ned fra NM. Ikke bra.

17.08. kl. 11:30: Maximilian replika

I denne klassen løsnet det litt før VM, og jeg skjøt noen gode treningsrunder på 100 meter. Her skjøt jeg med VMs kanskje lengste rifle, og Dødsvinden er ikke lett å skyte liggende med. Jeg klarte å holde alle i svarten, men det ble dårlig uttelling. Ingen tiere og bare to niere gjorde at poengsummen ble lave 78, men i hvert fall hele 7 poeng opp fra NM. Det endte med 38. plass av 52 skyttere.

17.08. kl. 14:30: Mariette

Siden jeg klarte å klomse det til og komme for sent til start, måtte jeg starte 4 minutter etter de andre. Det startet likevel bra med en tier og nier, men det fortsatte litt rufsete. Det ble med den ene tieren, og 4 x 9,8 viste at marginene ikke var helt med her heller. 86 poeng, 109. plass av 151 og 5 poeng ned fram NM. Dette resultatet var omtrent som forventet.

NM 2012 oppsummert

Utbyttet fra NM 2012

Denne rapporten ble skrevet like etter NM, og selv om det er noen uker siden nå så har jeg ikke hatt tid til å publisere den. Alt i alt er jeg er fornøyd med utbyttet som ble tre gull og en sølv. Skyteloggen viste 400 skudd før NM, de fleste stående med rifle, og det viste igjen på resultatene. En skal ikke kimse av at det var skikkelig vestlandsvær i Eidsberg heller, det var jo nesten som på hjemmebane.

Whitworth replika

Dette var første gang jeg skjøt denne klassen, og det skulle vise seg at det ble dårlig tid. Ladeprosessen min er nok litt for omstendelig: krutt, pappskive, pusse med våt lapp, snu våt lapp og føre kule ned med tørr lapp. På grunn av tidspresset ble det rett og slett for lite tid til å skyte kontrollert på hvert skudd. Det ble til slutt tre tiere, og med en tellende åtter ble resultatet 92. Det siste skuddet gikk når standplassleder ropte stans, så jeg utnyttet i hvert fall tiden godt. På ett av skuddene klarte jeg også å somle med kruttet, slik en del av ladningen havnet på bakken. Jeg etterfylte litt krutt på gefylen, og typisk nok ble dette en tier.

Maximilian replika

Flintlåsrifleklassen på 100 meter var nok klassen jeg var dårligst forberedt i. Jeg tok min første NM-medalje i denne klassen på denne banen i 2004, og da ble summen 79. Denne gangen ble det 71, og et sted midt på resultatlisten. Her var det også litt rot, og flinten – av typen saget Arkansas-stein – måtte blant annet skiftes to ganger. Merkelig, for disse har fungert fint tidligere i sesongen. Dette var ikke en skyting jeg var fornøyd med, og her må det skjerpings til før VM.

Pennsylvania replika

To timer senere stilte jeg samme flintlåsrifle på 50 meter, og på stående skyting gikk det meget bedre. Pennsylvania er ifølge skyteloggen klassen jeg har trent mest på i år, og det viste igjen på resultatlistene. Jeg skiftet til engelsk naturflint fra Tom Fuller, og det var fullklaff. Det ble 13 raske skudd uten problemer. De første skuddene ble brukt til å finne riktig høyde, og etter det ble det fire tiere og resten niere, som holdt til 94 poeng og gull – hele 12 poeng foran Sondre Nordhagen på sølvplass. Dette er nok den skytingen jeg er aller mest fornøyd med totalt sett.

Vetterli replika

Vetterli-skivene.

Siste skyting på lørdagen var Vetterli, eller stående fri munnladningsrifle. Her bruker jeg samme rifle som i Whitworth. Her gikk det også bra. Jeg sto med fire tellende tiere og resten niere før sisteskuddet, noe jeg var veldig godt fornøyd med. De fleste tierne kom på siste skiva, og da det var mindre enn ett minutt igjen var et kun jeg som ikke hadde skutt ut. Jeg hadde bestemt meg for at sisteskuddet skulle bli en tier, og jeg siktet, ventet til jeg har helt klar før jeg begynte å trekke av. Og så blåste skiva ned. Irriterende. Så måtte jeg vente til den var hengt opp igjen før jeg skjøt en ny, god nier. 94 poeng holdt likevel til sølv, ett poeng bak Linda Johansen. Alt i alt er jeg godt fornøyd med denne klassen også.

Mariette

Mariette-skivene

Søndagen startet med to koseklasser, det vil si håndvåpen. Først ut var det med perkusjonsrevolveren. Her har jeg ingen ambisjoner, og treningsgrunnlaget siden EM forrige sesong var to tønner. Ikke akkurat hardtrening, altså. Likevel, her ble det ny personlig rekord med 91 poeng. Det ble selvsagt en tellende åtter, men jeg er likevel godt fornøyd med sjetteplass. Jeg skal i hvert fall slutte å trene med revolver!

Smith & Wesson replika

I denne klassen skifter jeg til patrontønne i perkusjonsrevolveren, og skyter patroner i .45 Colt. Her gikk det helt passe, og tieren på skivene forble hel. Her var jeg ikke fornøyd med førsteserien, så jeg skiftet fra patroner med sveitser 2 til noen andre ladet med Nitedals FFFg. Da kom det seg litt. 85 poeng holdt til en femteplass.

Minié original

For noen år siden var det nesten ikke en trening eller konkurranse jeg ikke var på 80-tallet med P-1856 Tower Enfield-riflemusketten min. Det har nå forandret seg. Jeg vet ikke om det er synet eller andre ting som gjør det, men det vil seg liksom ikke lenger på 100 meter. Jeg startet med to skivebom, sannsynligvis under. Siktet ble hevet et par hakk, og da begynte det å se bedre ut, men det ble liksom aldri det helt store. 77 poeng holdt likevel til gull i en litt deltakerfattig klasse.

Lamarmora original

Lamarmora-skivene.

Her skytes det med samme våpen som i Minié original, men avstanden er halvert og det skytes stående. Her begynte det litt dårlig, men det tok seg litt opp mot slutten. Summen ble 87, som også holdt til gull i en liten klasse. I denne klassen bør jeg snart begynne å krype over 90 poeng.

Snart skadefri!

Det varte og rakk før jeg hørte noe fra knehospitalet, men for to uker siden ble kneet omsider operert. Det var en rask og effektiv affære: Rett inn, narkose, kikkhullsoperasjon og rett ut igjen da jeg våknet. Feltskjæreren fjernet en del løse meniskbiter, men kunne ikke garantere at det ble helt bra igjen. Fotballkarrieren er i hvert fall definitivt over. Neppe et tap for fotballen.

Etter over en uke med hovent og stivt kne er det nå så bra at jeg nesten ikke kjenner noe når jeg går i trapper. Det går nok enda en uke før jeg kan skyte liggende, men stående og håndvåpen går fint.

Tiden flyr, og det er under en måned til NM, og der er planen å skyte samme klassene som i VM. Jeg har ikke skutt mer en ca. 40 liggendeskudd i år, men har skutt desto mer stående. Det kan for så vidt være positivt, for jeg har aldri vært særlig god på stående. Revolveren har jeg ikke brukt til nå i år, men den skal tas fram i dag. Jeg har prøvd en runde Maximilian replika og en runde Minié original, og resultatene var mildt sagt elendige. I Whitworth replika har jeg også skutt en runde, og det gikk bedre. Det er altså en del å ta tak i, men NM i år blir nok mer enn trening enn en konkurranse for min del.

Både flintrifla og Whitworth-rifla sluker krutt, og med ladninger opp mot 90 grains sveitser koster det 5,41 kroner skuddet bare for krutt (4,71 kroner) og tennhetter (70 øre). Det vil si en pris på over 70 kroner serien. I tillegg kommer kostnader til bly, kulefett og forladning, men heldigvis er i hvert fall bly og forladninger gratis for meg. Mens prisen på en kilo sveitser i Norge er 800,– kroner så er prisen i Danmark 485,– danske kroner (496 norske kroner med dagens kurs). I Sverige er det enda billigere. Men når det er sagt: Det er bedre å betale dyrt for noe du kan få tak i enn å ikke få tak i det i det hele tatt.

Ellers har jeg siden påske jobbet en del med en svartkruttbok på engelsk, og jeg sendte ut frierbrev til fem potensielle forlag i England og USA i forrige uke. Allerede nå er det forlag som har vist interesse, så vi får se hva det blir til. Om jeg får et tilbud kan det hende jeg slår til. Arbeidsmengden tatt i betraktning er det uansett ikke særlig innbringende å skrive våpenbøker, så det blir en avveining.

Framgang i Vetterli

13-skudds Vetterli-serie

13-skudds Vetterli-serie på 96 poeng – for øvrig min første serie noensinne med denne rifla.

I år har jeg skutt rekordmye i forhold til tidligere år, og skyteloggen viser 156 skudd med munnlader per dags dato. Tidligere har jeg begynt sesongen omtrent på denne tiden. Jeg har brukt en del tid på å finne fram til gode ladninger, men nå har jeg også begynt å trene stående. Liggende får vente til kneet er fikset.

Siden det er VM i år konsentrerer jeg meg om de våpnene jeg skal bruke når jeg skal måle meg med verdens beste i Tyskland i slutten av august. Jeg har brukt en del tid på flintlåsrifla, uten de helt store resultatene til nå. For en ukes tid siden fikk jeg endelig tak i et nytt og større hullkorn til Whitworth-rifla, og i går skjøt jeg den første Vetterli-serien. Det endte med 96 poeng med 6 tiere, 4 niere. De tre skuddene som kunne strykes var 2 åttere og 1 nier. Det var over all forventning til meg å være, og jeg håper det fortsetter slik.

Mine nye Winner Shooting Star-skytebriller.

Mine nye Winner Shooting Star-skytebriller.

I år har jeg kuttet ut reim på stående, og i vinter plukket jeg opp litt teknikkispirasjon ved å se på skiskytterne, noe som sikkert bidrar til at jeg skyter bedre på stående. Jeg har litt problemer med høydespredning fremdeles som dere kan se på skiva.

Brillene fra skytterbriller.no fungerer også bra. Jeg har ikke skutt med åpne sikter til nå i år, men de fungerer i hvert fall godt med dioptersikter.

Riflemusketten som skal brukes i Minié og Lamarmora original har jeg med vilje ventet litt med i år. Siden den er original vil jeg slite minst mulig på den. Det er mulig den får bli med på neste trening.

Veien mot VM

Flintlåsriflen er «pimpet» med dioptersikter i anledning VM.

Da var jeg klar for verdensmesterskapet i svartkruttskyting i Pforzheim i Tyskland i august. Den norske troppen er denne gangen på 12 skyttere. Vi har i år satset på å stille lag i mange klasser i håp om å gjøre det bra i noen av lagskytingene. Undere har jo skjedd før, men jeg tviler på at noen av de norske vil hevde seg individuelt i år. Forhåpentligvis vil noen gjøre mine pessimistiske spådommer til skamme.

Jeg skal skyte i følgende syv klasser:

  • Minié original: militær perkusjonsrifle liggende på 100 meter
  • Lamarmora original: militær perkusjonsrifle stående på 50 meter
  • Mariette: replika perkusjonsrevolver stående beste hånd på 25 meter
  • Maximilian replika: flintlåsrifle med rundkule liggende på 100 meter
  • Pennsylvania replika: flintlåsrifle med rundkule stående på 50 meter
  • Whitworth replika: fri perkusjonsrifle liggende på 100 meter
  • Vetterli replika: fri perkusjonsrifle stående på 50 meter
Test av ladninger i flintriflen på 50 meter med sveitser (til venstre) og Wano.

Test av ladninger i flintriflen på 50 meter med sveitser (til venstre) og Wano.

Plasseringsmessig har jeg ingen ambisjoner. Målet får bli å skyte over 90 poeng i så mange klasser som mulig.

I fjor hadde jeg problemer med synet i skarpt lys med åpne sikter. Det var vanskelig å fokusere på kornet, og svarten danset rundt omkring. En synstest viste nylig at jeg har tilnærmet perfekt syn (0 på begge øyne), men jeg ser ørlite bedre på det venstre. Etter en samtale med Jan Brekke i skytterbriller.no har jeg nå fått skytebriller med +0,25 på høyre øyet. Dette gjør at jeg ser blinken litt dårligere, men vil bli lettere å fokusere på kornet. Vi får se om det hjelper.

Før jeg kan begynne å skyte liggende må jeg også få operert et kne med en knekt menisk. Jeg forventer at operasjonsinnkallelsen er rett rundt hjørnet.

Snart klar for EM

Det nærmer seg EM. Forberedelsene har det vært så som så med – som vanlig når det nærmer seg mesterskap. Jeg hadde satt av en uke i sommerferien der jeg hadde tenkt å finpusse på formen, med heller varierende resultat. Jeg begynte lovende med en 95-serie med revolveren (Mariette) og 93 poeng i Lamarmora original. Veldig bra til meg å være, men etter det så kom jeg aldri i nærheten av slike summer.

Minié original fikk jeg ikke til i det hele tatt. Det beste resultatet var vel 82 poeng. Det skal sies at det var mye vind hver dag, vanskelige lysforhold og sol og regn om en annen, men problemet sitter nok like mye i knotten. Det blir tid til et par gjennomkjøringer før røykskyene brer seg i Finland, men jeg skulle gjerne vært bedre forberedt.

Det ble heller ikke bedre av at varmeelementet på min 11 år gamle Lee Pro 4-støpegryte tok kvelden. Jeg har nå fått nytt element, og jeg rekker heldigvis å støpe litt kuler før EM. For andre med samme problem så får du et slikt element til rundt hundrelappen fra Midway.

Målet er likevel ganske ambisiøst, nemlig å skyte over 90 poeng i alle de tre klassene jeg skal delta i: Minié original, Lamarmora original og Mariette. En må ta sats skal en hoppe over kulen!

Startlistene er nå klare (nordmennene befinner seg på side 63–64). Jeg skal skyte på følgende tider:

  • 100 meter: Minié original onsdag 24. august kl. 15:00
  • 50 meter: Lamarmora orignal torsdag 25. august kl. 09:00
  • 25 meter: Mariette torsdag 25. august kl. 16:00

I år er det bare fem norske skyttere som deltar, som i tillegg til meg selv er Dag Magne Winge, Sondre Nordhagen, Linda Johansen og Oddvar Deberitz. Ryktene sa ti for noen måneder siden, så noen må ha trukket seg. Svenskene ser ut til å stille med hele 19–20 skyttere, mens danskene glimrer med sitt fravær.

Det kommer skyttere fra 16 ulike land: Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Sverige og Sveits.

Jeg skal prøve å oppdatere litt fra mesterskapet, enten på bloggen, forumet eller i nyhetsseksjonen på svartkrutt.net. Følg med!

Comeback som redaktør i NSU

På Norsk svartkruttunions generalforsamling fredag 24. juni 2011 ble jeg valgt til ny redaktør. Jobben består i å redigere medlemsbladet Muskedunderen, holde liv i norsksvartkruttunion.no samt å varme en av stolene i NSUs styre. Jeg har tidligere erfaring som redaktør i perioden 2003–2007, så jeg er godt kjent med jobben.

Jeg vil forsøke å ta tilbake noe av den linjen jeg hadde tidligere, og vil forsøke å lage et blad med fagstoff, blandet med informasjon fra styre og medlemmer. Målet er at bladet skal være interessant å lese. Kanskje vil det også dukke opp en og annen resultatliste, selv om jeg ikke er tilhenger av at resultater på død og liv må trykkes i et medlemsblad – spesielt ikke i disse internettider.

Men, jeg trenger stoff! Erfaringsmessig er det får som bidrar uten at jeg må ut og svinge redaktørpisken. Derfor kan du bidra med artikler, eller tips til hva du vil lese om. Ta kontakt dersom du har en ide.

Jeg satser på å få første nummer ut i september/oktober.

Ny tønne, nye muligheter

Skyting med svartkruttrevolver

Skyting med svartkruttrevolver

På søndag skjøt jeg årets første stevne – for øvrig også det første til klubben jeg var med på å starte i fjor: Det Bergenske Skydeselskab (se innlegg på forumet og flere bilder her). Jeg har så smått begynt å tenke på EM, jeg må si at resultatene i klassene jeg skal skyte i konkurranse med Europas storkanoner var ganske oppløftende.

Smith & Wesson
Det begynte med håndvåpen, først Smith & Wesson (patronrevolver) og deretter Mariette (perkusjonsrevolver). Treningsgrunnlaget mitt var en tønne med patronrevolveren og en tønne med perkusjonsrevolveren et par dager før konkurransen. Håndvåpen har jeg ikke tatt i siden Nordisk i Finland i fjor.

Vi skjøt under åpen himmel, og det var ikke fritt for at noen vindkast gjorde skytingen litt utfordrende. Det ble 82 poeng og seier i klassen. Ikke storveis skyting, men helt greit.

Mariette
I Mariette gikk det et par hakk bedre. Jeg har skiftet tønne i min velbrukte Uberti, og den ser ut til å fungere bra. Den skaver den berømte blyringen av kulene under lading. Det liker jeg ikke, og derfor skal hvert kammer få en svak kon i kammermunningen. Det ble seier her også, med 86 poeng. Det er faktisk tangering av min egen svake personlige rekord. Ny tønne, nye muligheter.

Remington
I Remington replika skjøt jeg som sedvanlig med min Shiloh Sharps i kaliber .45–70 gvt. Med ammunisjon fra i fjor ble det 92 poeng med åtte niere og to tiere. Skuddene satt stort sett på begge sider av tieren, men ville ikke helt inn i senter. Likevel, det ble seier i denne klassen også, men det skal sies at de andre skjøt originalvåpen med åpne sikter.

    Uoffisiell norgesrekord

Uoffisiell norgesrekord

Minié original
Så var det Minié original. Med skikkelig vått miniévær burde forholdene ligge til rette for en god poengsum. Det begynte litt sleivete med en ener litt høyt oppe til venstre. Jeg la litt mer luft mellom svarten og forsiktet, og dermed ble det neste skuddet en tier. Tross et par sleivskudd holdt resten av skuddene svarten. Det endte til slutt opp med 89 poeng og ny norgesrekord. Dessverre teller den ikke siden stevnet ikke var approbert.

Ellers må det sies at det var hyggelig å komme i gang med svartkruttskyting i Bergen. Det er mange dyktige skyttere i klubben, og med litt mer svartkrutterfaring kan det bli mye god skyting fra Det Bergenske Skydeselskab.

Sesongåpning

Model 1874 Sharps

Model 1874 Sharps

Sesongens første skytetrening ble gjennomført på Riple skytebane på lørdag med gjengen fra Det Bergenske Skydeselskab. Jeg hadde med meg min Model 1874 Sharps og P-1856 Tower Enfield, og skjøt en trettenskuddsserie med hver.

Resultatene var som forventet så som så, rusten som jeg er. Jeg har faktisk ikke skutt et skarpt skudd siden Nordisk i Finland i slutten av juli i fjor. Men nå må det skytes litt fram mot EM i august!

Sharps-rifla gikk sånn halvveis, og det meste havnet i hvert fall i svarten. Det ble vel 84 poeng på trettenskuddsserien – som for øvrig var noe lav. Det er rart, men jeg skyter alltid lavt i begynnelsen av sesongen, så går det litt høyere etter hvert.

Med riflemusketten gikk det litt tråere. Skuddene lå over hele skiva, og jeg kom meg aldri helt i gang. Det meste var nok skytterens skyld. Jeg kan i hvert fall ikke skylde på jevnheten på ammunisjonen. Etter serien krongraferte jeg to skudd, og begge skudd ble målt til 1112 fps (339 m/s). Både kulene og kruttet var veid (rester etter Nordisk), og løpet var skittent etter de tretten foregående skuddene. Ladningen var 55 grains sveitser 3 bak en 490 grains Lyman Old Style.

Ellers så var det hyggelig å møte nye medlemmer i skydeselskabet. Vi skal nok få mye moro fremover! Flere bilder fra treningen ligger forresten her.

EM, her kommer jeg!

– Hvis du skal til EM i Finland så må du gi meg beskjed i dag! var den bryske beskjeden MLAIC-delegat Winge i Norsk svartkruttunion la igjen på svareren min i dag. Jeg har snakket om EM siden i fjor, men hadde egentlig ikke bestemt meg. Men, hva annet kan en gjøre enn å stille når en blir stilt overfor et slikt ultimatum? Svaret måtte selvsagt bli ja.

Jeg måtte dermed litt i hyrten og styrten bestemme meg for hvilke klasser jeg skulle skyte. Siden det ikke kan skytes kammerladere og patronvåpen i EM blir det bare tre klasser på meg:

  • Minié original
  • Lamarmora original
  • Mariette

De to første klassene skytes med samme våpen, og det betyr at jeg bare trenger å ha to våpen med meg. Hvilken luksus! Det eneste som gjenstår er å få våpenkort på den orignale riflemusketten – og få den inn i våpenpasset.

Mesterskapet avholdes i august i Helsingfors i Finland. Den norske troppen ligger an til å bli på rundt ti menn og kvinner. Forhåpentligvis blir det flere siden arrangøren ligger så nær Norge.

Den offisielle nettsiden til mesterskapet er mlaic2011.fi.

Klubbskifte

Jeg startet svartkruttkarrieren offisielt i Haugesund pistolklubbs svartkruttgruppe i 1996. Påmeldingen var i orden like etter fylte 18. Medlemsskapet gjorde at jeg kunne kjøpe min første replika svartkruttrifle – som for øvrig en Armi Sport Kentucky-rifle i kaliber 50.

I 2000 flyttet jeg til Bergen for å studere, og har i ettertid blitt boende. I mangel på egnede
svartkruttklubber fortsatte jeg å skyte for HPK. I fjor høst var jeg imidlertid med på å stifte en ny svartkruttklubb i Bergen: Det Bergenske Skydeselskap. Jeg kunne godt tenkt meg å opprettholde medlemskapet i HPK, men med en medlemskontingent i året på 1200,– kroner får det heller være.

Fra og med denne sesongen kommer jeg altså til å representere Det Bergenske Skydeselskab i konkurranser i regi av Norsk svartkruttunion. DBS har flere aktive skyttere enn HPK, så det skal bli spennende å se hva vi får til fremover. For min egen del betyr det i hvert fall at jeg kan skyte mer regelmessig. Og det må være en god ting.

Skyting med flintlåsmuskett

Skyting med flintlåsmuskett