Her er en film som ligger på NRK som viser klipp fra det som ser ut som flere militærleire fra Norge på begynnelsen av 1900-tallet – sannsynligvis en gang etter første verdenskrig. Er det noen som kjenner til hvor og når opptakene er tatt opp? Uansett en interessant film. Det så ut til å være like mye tøys og tull med soldatene den gang som nå.
PS. Klippet er uten lyd.
Del to av denne serien ble avsluttet med å liste opp en del dokumenter som bør være med i en hevendelse til potensielle forlag: et følgebrev, eller «cover letter», et sammendrag av boken på ca. en side, en kapitteloversikt der du kort beskriver hva hvert kapittel skal handle om, CV-en din og en markedsanalyse I det følgende vil jeg forklare litt om disse dokumentene, med et par tips om hvordan du kan bygge dem opp.
Dette er brevet der du presenterer bokidéen og fletter inn litt om deg selv – søknaden om du vil. Brevet bør ikke være over 1,5 side og skal selge idéen din fra første linje. Sett opp dokumentet som et brev med din adresse, forlagets adresse og dato. Del gjerne brevet i to hoveddeler: den første der du presenterer bokprosjektet, og den andre der du presenterer deg selv. Første del kan for eksempel begynne på denne måten: «Jeg skriver for tiden på en bok med arbeidstittelen [sett inn tittel]. Boka er skrevet for de med interesse for [sett inn det som passer], og tar for seg [sett inn det som passer].»
Få med hva som skiller din bok fra lignende bøker og skap fra første stund interesse rundt produktet du skal selge.
Som en glidende overgang til den andre delen kan du for eksempel skrive: «Jeg har vært interessert i [sett inn det som passer] så lenge jeg har huske». I brevet kan du også nevne kort hvordan du fikk idéen, og hva som har inspirert deg til å skrive boken. Få også med litt om eventuelle tidligere publiserte arbeider, og hva som kvalifiserer deg for å skrive akkurat denne boken. Er du snekker og skriver en oppussingsbok må du få med at du har den rette faglige bakgrunnen.
Avslutt med å nevne de andre dokumentene som er vedlagt, og tilby deg å komme med mer informasjon om det trengs.
Dersom du tilbyr boken til flere forlag bør du nevne det på slutten av brevet.
Det neste dokumentet i bunken bør være et kort sammendrag av boken på ca. en side (450–500 ord). Tenk deg at denne teksten skal stå på baksiden av boken. Den må derfor beskrive innholdet på en slik måte at potensielle lesere får lyst til å kjøpe boken.
Mens det korte sammendraget var mer overordnet kan du gå mer i dybden i kapitteloversikten. Sett opp en oversikt over alle kapitlene i boken med et kort sammendrag på ca. 100 ord av hvert kapittel. Kapitteloversikten kan selvsagt endres senere, men det er viktig å gi forlaget et inntrykk av hvordan du har tenkt å strukturere innholdet.
Et forlag er selvsagt interessert i å tjene penger på boken din, og markedsanalysen skal overbevise om at det finnes kjøpere der ute. Markedsanalysen bør inneholde dine betraktninger om lesermålgruppe, konkurrerende bøker/eksisterende marked og noen tanker om hvordan du vil markedsføre boken.
Lesermålgruppe: Dette er rett og slett en beskrivelse av den lesergruppen du mener vil kjøpe boken din. Den kan for eksempel begynne slik: «[Tittel på boken] er skrevet for svartkruttskyttere, westernskyttere, våpensamlere og militærhistorikere med interesse for gammel våpenteknologi.» Du kan gjerne også avgrense (det viser i hvert fall at du har selvinnsikt): «Siden boken beskriver de tradisjonelle aspektene ved svartkruttskyting vil boken ikke ha skyttere som bruker svartkrutterstatninger som Pyrodex som hovedmålgruppe.»
Konkurrerende bøker/eksisterende marked: Eksisterer det bøker som ligner på den du har skrevet? Hvis dette er tilfellet så vær ærlig om det, men sørg for å overbevise forlaget om at din bok er unik eller har en annen vinkling eller kan tilføre noe mer. Forslag til innledning: «Det er mange bøker som tar for seg temaet [sett inn bokens tema], så hvorfor skal du publisere denne?» Så er det opp til deg å argumentere for hvorfor.
Marked og markedsføring: Her skal du fortelle hvordan markedet ser ut med tanke på potensielle kjøpere, samt litt om hvordan du kan hjelpe til å markedsføre boken. Har du skrevet en bok om jakt kan du for eksempel vise til antallet jegere som er registrert i jegerregisteret, medlemmer i Norges jeger- og fiskerforbund og lignende. Alle disse vil være potensielle kjøpere. Har temaet blitt mer populært den siste tiden? Sørg i så fall for å påpeke det her.
Bøker selger seg som regel ikke selv, og et forlag vil være interessert i hvordan kan du bidra til markedsføringen. Reiser du rundt og holder foredrag, har du en hjemmeside som er godt besøkt, har du tusenvis av følgere på Twitter eller kan du hjelpe til med markedsføringen i andre kanaler?
Her kan du også ta med at du synes en ebokversjon vil være en god ide, siden flere og flere leser bøker på nettbrett. Selv om norsk forlagsbransje er trege som sirup når det gjelder å omfavne ebøker ville jeg stilt som krav at en papirbok ble utgitt som ebok i tillegg. From Musket to Metallic Cartridge blir utgitt som ebok i Mobi- og Epub-format i tillegg til hardcover, og det gjør at den kan leses på Kindle, iPad og andre nettbrett. Selv om papirbøkene nok vil leve i enda noen år er det ebøkene som er fremtiden.
Legg ved en kortfattet CV som er relevant for forlaget (du trenger ikke ta med at du har jobbet som lagerassistent dersom du ikke skriver en bok rettet mot lagerassistenter). Begynn med navn og kontaktinformasjon på toppen, fortsett med en kort oppsummering av din erfaring som skribent eller forfatter, legg ved et utdrag av anmeldelser eller referanser, eventuelle priser du har vunnet og ikke minst, en oversikt over det viktigste du eventuelt har publisert tidligere, som bøker eller artikler. Til slutt lister du opp utdanningen din og relevant arbeidserfaring.
Legg ved dokumentene i et vanlig format, for eksempel Word (bruk .doc, ikke .docx siden noen kanskje bruker eldre versjoner av Word som ikke kan åpne .docx) eller Open Office. Mange forlag har egne retningslinjer for innsending, så sørg for å følge dem om det er aktuelt.
Til slutt legger du ved ett eller to prøvekapitler. Jobb med teksten, og sørg for at den er så perfekt som mulig. Det er en god ide å få bekjente til å lese over. Det er langt fra alle fagbokforfattere som er store litterære talenter – noen skriver faktisk ganske dårlig – men husk at en feilfri og strukturert tekst vil skape et godt inntrykk hos forlaget. Og ikke bygg inn bilder og grafikk i Word-dokumentet eller forsøk deg med fancy layout. Det er en jobb for grafikerne til forlaget, og bilder som er lagt inn i Word-dokumenter kan ikke brukes. Legg heller ved eventuelle bilder og grafikk som separate vedlegg. Skriv med en standardfont, som 12 punkts Arial, Verdana eller Times New Roman og bruk dobbel linjeavstand.
I dag er det vanlig å sende e-post med forespørsler til forlag. Samle gjerne alle delene som er nevnt i dette innlegget i ett dokument, fra følgebrev til prøvekapitler, og legg det ved i e-posten i et redigerbart format som enkelt kan åpnes på alle maskiner, for eksempel .doc (Microsoft Word).
I selve e-posten kan du skrive noe sånn som dette:
Kjære [sett inn navnet på redaktøren du henvender deg til]
Jeg arbeider for tiden med en bok med arbeidstittelen [sett inn tittel] som kanskje er av interesse for dere i [sett inn tittel].
Vedlagt finner du et dokument med mer informasjon om prosjektet: følgebrev, sammendrag av boken, kapitteloversikt, markedsanalyse, min CV og to prøvekapitler.
Hvis dere finner prosjektet interessant bidrar jeg gjerne med mer informasjon.
Med hilsen, XX
Så er det bare å vente på svar.
Første del i denne serien beskrev kort hvordan bokbransjen fungerer, hva en forfatter tjener og litt om den gode idéen. Etter at du har jobbet litt med prosjektet bør du begynne å se deg om etter et forlag til å gi den ut. Husk at forlag vurderer sakprosa- og faktabøker på idéstadiet, så boken trenger ikke være ferdig.
Det er lurt å bruke god tid i søket etter et godt forlag. Alle seriøse bokforlag har hjemmesider, så det er bare å sette seg ned med Google. Se etter forlag som har gitt ut bøker i samme sjanger og tema som din. Noen forlag spesialiserer seg på hobbybøker, andre på religion, politikk, sport, lærebøker, mat – ja, listen er nærmest uendelig. Et godt tips kan være å ta en kikk på bøker du har i bokhyllen (eller ta en tur i bokhandelen) og se på hvilke forlag som har gitt ut bøkene du liker.
Skriver du for eksempel på en bok om hester eller andre husdyr vil Tun Forlag (tidligere Landbruksforlaget, nå en del av Vigmostad og Bjørke) være et godt valg, mens for lærebokforfattere vil Fagbokforlaget være verdt et forsøk. Regn med at nåløyet er mindre hos de største forlagene som Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, men det verste du kan få er et avslag.
Hvilke kriterier du velger å legge vekt på er selvsagt opp til hver enkelt, men jeg ser typisk på følgende:
Når du har funnet et interessant forlag må du sende dem en formell henvendelse der du presenterer deg selv og ideen din. Forlagsbransjen har en del uskrevne spilleregler som de helst ser at forfattere følger – en «affär for gentlemen» som svenskene bransjen. Forlagsbransjen har i alle år ment at det er frekt og freidig å kontakte mer enn ett forlag om gangen – det er jo selvsagt til deres fordel siden de da slipper å konkurrere om ideene og kan ta seg god tid før de svarer. Jeg fikk en gang en kraftig overhøvling fra et forlag da jeg fortalte at en av mine bokidéer også hadde blitt tilbudt et annet forlag. Det forulempede forlaget mente at dette var useriøst, ødela bransjen og det som verre er. Slike holdninger er selvsagt bare tull. Det er du som forfatter som har varene forlaget trenger, og det er opp til deg hvordan du vil tilby denne varen til forlagene.
Heldigvis har disse spillereglene myknet opp litt. Mitt råd er å kontakte flere forlag på en gang, men husk på å nevne at forespørselen også er sendt ut til andre. Da vet forlagene hva de har å forholde seg til, og får litt press på seg til å svare kjapt dersom de er interessert. Er du heldig kan du velge mellom flere interesserte forlag.
Med mindre du har en ekstremt god ide, så krever det mye arbeid å forberede henvendelsen til potensielle forlag. I tillegg til de to prøvekapitlene som ble nevnt i første del, så bør du skrive et følgebrev (på engelsk kalt «cover letter»), et sammendrag av boken på ca. en side, en kapitteloversikt der du kort beskriver hva hvert kapittel skal handle om, CV-en din og en markedsanalyse. I neste del vil jeg skrive litt om hva disse delene består av, og hvorfor de er viktige.
Siden jeg i det siste halve året har hatt mye fokus på bokskriving er det på sin plass å dele litt av erfaringene med andre som kanskje tenker på skrive selv. I Norge kryr det av kunnskapsrike mennesker som har mye interessant å meddele, men mange synes å tro at det er uoverkommelig for akkurat dem å få publisert en bok – noe det selvsagt ikke er. Det hender jeg får spørsmål om hvordan prosessen er fra idé til ferdig bok, og i det følgende vil jeg dele mine erfaringer.
Trykking av bøker er dyrt, og det er alltid en økonomisk risiko forbundet med en utgivelse. Dersom du velger å publisere selv må du ta hele risikoen alene, men går det bra kan du også ta hele overskuddet. Fra et forfatterstandpunkt er det mest gunstige å gi ut bøker via et forlag. Da blir risikoen lavere, men det blir også inntjeningen. Etter at du har skrevet ferdig boken tar forlaget seg vanligvis av korrekturlesing, det grafiske arbeidet, trykking, markedsføring og distribusjon og salg til forhandlere. Forfatterens viktigste kontakt i forlaget er redaktøren, og han eller hun vil sannsynligvis følge deg fra idé til utgivelse. Redaktøren er en slags prosjektleder og har ansvar for redaksjonell kvalitet, fremdriftsplaner, idéutvikling og planlegging.
Det utgivelser gjennom forlag jeg har erfaring med og vil fokusere på. Jeg vil også avgrense innlegget til faglitteratur. Skjønnlitteratur fungerer på en litt annen måte, og det har ikke jeg greie på.
Blir en rik av å skrive bøker? Svaret på det er i nesten alle tilfeller nei. Forfatteren får som regel en viss kronesum – kalt royalties – fra forlaget for hver solgte bok. Det finnes flere måter å beregne royalties, men som regel er det en prosentsats av utsalgsprisen. I Norge er det vanlig med 12–15 prosent royalty for faglitterære bøker. Da jeg ga ut Vakre våpen – svart krutt i 2005 ble den også utgitt via bokklubb, og bøker solgt via bokklubben ga mindre royalty. Min neste bok, From Musket to Metallic Cartridge, blir utgitt i England, og de økonomiske betingelsene er langt dårligere. I Norge opereres det som regel med standardkontrakter, mens i utlandet er en mer avhengig av å forhandle fram en god avtale selv.
Si at du skriver en bok som gis ut på et forlag i 2000 eksemplarer og koster 300,– kroner i utsalg. Dersom du får 12,5 prosent royalty og selger alle eksemplarene sitter du igjen med 75 000 kroner eller 37,5 kroner per bok før skatt. Timeprisen er med andre ord heller dårlig.
En bok starter alltid med en idé, men hva kjennetegner den gode idéen? Lars Myttings bok Hel ved er en etter min mening eksempelet på en genial idé. «Alle» har et forhold til ved, og den har dermed tusenvis av potensielle norske kjøpere. For noen år siden klarte han kunststykket å toppe salgslistene med en bok om noe så hverdagslig som ved. Boka er ifølge hjemmesiden til forfatteren til nå trykket i 152 000 eksemplarer. Den store sneglekrigen av Margrethe Geelmuyden tar for seg kampen mot brunsneglen, og vil være aktuell for mange hageeiere. Den som skriver en bok om hvordan flåtten kan bekjempes vil bli rik.
Du må ha klart for deg hva boken skal handle om, hva du vil med boken, hvem som er publikummet og om du er den rette til å skrive den. Du gjør lurt i å finne ut om det er skrevet lignende bøker og vurdere om du eventuelt har noe å tilføre.
Før du kontakter et forlag bør du skrive et par kapitler som viser idéen fra sin beste side. Romanforfattere må som oftest skrive hele boken før de kan få napp hos et forlag, men for å få antatt en fagbok kreves det som regel bare at du kan vise til to prøvekapitler. I prøvekapitlene må du vise at du kan presentere og strukturere stoffet på en god, effektiv og ikke minst interessant måte. Skal boken illustreres må du også vise hva du eller illustratøren duger til.
Å få napp hos et forlag er en kunst i seg selv. Da jeg var i startfasen med Vakre våpen – svart krutt fikk jeg høre av flere anerkjente våpenskribenter at jeg bare kunne glemme å få utgitt en bok som tok for seg et såpass smalt tema som skyting med gamle våpen. Du må derfor selge inn idéen din og overbevise potensielle forlag om at idéen din er verdt å satse på. Dette vil jeg skrive mer om i neste del.
De med litt historisk ballast vet hva denne datoen betyr. Det er i dag 73 år siden tyskernes angrep på Norge, og i den forbindelse har Trønder-Avisa lansert en multimedial serie som tar for seg krigshandlingene i Nord-Trøndelag våren 1940 dag for dag – et interessant tiltak som det kan være verdt å starte dagen med i ukene som kommer.
Følg med her: Felttoget i Nord-Trøndelag.
Mye dreier seg om bokskriving for tiden. Jeg kjørte nettopp hele manuskriptet gjennom Wordle, dvs. et program som teller alle ordene – i dette tilfellet rundt 115 000 – og plukker ut de hyppigst brukte. Ifølge Wordle er altså dette From Musket to Metallic Cartridge skal handle om:
En av mine favorittserier på TV for tiden er den amerikanske westernserien Hell on Wheels. Handlingen er lagt til tiden like etter den amerikanske borgerkrigen (1861–1865), og serien følger byggingen av den transkontinentale jernbanen som bandt USAs øst- og vestkyst sammen.
Hell on Wheels kan kanskje ikke måle seg helt med Deadwood, men har noe av den samme, mørke stemningen. Det er persongalleriet som bærer serien, for selve historien er ikke all verden. Til og med min samboer, som ikke er spesielt interessert i sjangeren, liker serien godt på grunn av de interessante karakterene.
Hovedpersonen Cullen Bohannon – en desillusjonert sørstatsveteran som leter etter sin kones og barns morder – er så beinhard at det grenser til det parodiske, mens Tor «The Swede» Gundersen (som egentlig er nordmann) er hysterisk morsom, kanskje spesielt for oss nordmenn. Han spilles av norsk-kanadiske Christopher Heyerdahl – en fjern slektning av Thor Heyerdahl – som nyter godt av sine norske aner i rollen. Norsk-engelsken er fabelaktig, blant annet i dette klippet!
Produsentene har også noen interessante vrier på westernsjangeren. Legg merke til hvordan musikken brukes i denne slagscenen mellom siouxindianere og soldater. Sangen Timshel, fremført av det engelske bandet Mumford & Sons, møtte jeg igjen noen måneder senere da den ble sunget i et bryllup – som også fungerte utmerket.
Også når det gjelder våpen er det meste korrekt. I første episode av første sesong blir Bohannon gjenkjent som sørstatsmann fordi han bærer en Griswold & Gunnison-revolver, noe som tyder på at produsentene vet hva de holder på med. Ellers er det mye perkusjonsrevolvere, konverteringer, Henry-rifler og Winchester Model 1866. Lokomotivene og det jernbanetekniske skal jeg ikke uttale meg om.
Sesong to går i disse dager på Vox søndager kl. 22:00. Dersom du ikke fikk med deg første sesong, så finnes den på DVD. Den er produsert av AMC, som også står bak den fantastiske serien Breaking Bad.
Siden det nå er rundt et halvt år til jeg skal levere manus, bilder og illustrasjoner til forlaget, går det meste av fritiden med til å jobbe med boken From Musket to Metallic Cartridge. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi ut en engelsk versjon av Vakre våpen – svart krutt, men da jeg var ferdig med oversettelsen så jeg at her var det jammen rom for forbedring. Det vil derfor bli en hel del nytt innhold, og til nå har jeg rukket å gjøre følgende:
Kapitlene om kammerlader og 12 mm Remington er altså utvidet, og beskriver nå også andre våpentyper. Ellers er planen å oppdatere de resterende kapitlene med ny kunnskap, og fjerne ting som helst er relevant for et norsk publikum. Kapitlet om westernvåpen er fjernet, men våpnene som er beskrevet der er flyttet til andre kapitler.
Alle bildene skal tas på nytt, og jeg er godt i gang med bilder av selve våpnene, mens resten har jeg ikke begynt på enda. Det får bli en jobb for vinteren. Jeg har planer om å sette opp et studio som skal gjøre jobben lettere. Til nå har jeg tatt bildene i dagslys, og det har fungert bra, men nå er dagslyset på hell og det kommer ikke tilbake før jeg må levere. Jeg har derfor gått til innkjøp av et par studioblitser som jeg skal skal bruke til de resterende bildene. Dette gjør at jeg kan ta alle bildene innendørs. Jeg har lite erfaring med blits, men testene så langt har vist at det ser ut til å fungere bra.
Hva mer vil dere ha i boken? Fyr løs i kommentarfeltet!
VM ble noe under pari skytemessig for min del. Poengsummene lå langt under normalen, og de eneste klassene jeg var sånn passe fornøyd med var Whitworth replika og Pennsylvania replika – og kanskje også Mariette. Resten var ikke mye å skrive hjem om, men jeg gjør det likevel.
Treningene startet på søndagen, og fortsatte mandagen, og halve tirsdagen. Det var trangt om plassen, og det måtte skyte flere på samme skive. Litt kaotisk altså. Det ble skutt på elektroniske skiver, noe som gjør anvisningen enkel. Det var godt å slippe skivekikkerten.
På 25 meter fikk jeg en time for meg selv, og jeg skjøt en Mariette-serie på 84 poeng. På 50 meter fikk jeg lite til, og jeg hadde problemer med å holde rolig – spesielt i Vetterli og Lamarmora. På 100 meter slet jeg med Minié, men klarte til slutt å finne en grei høyde. Whitworth gikk ok etter litt skruing sideveis, og Maximilian var sånn passe.
Forholdene var vanskelige, med skarpt lys og sterk varme. Det var nok over 30 grader de fleste dagene, og ifølge radioen var denne uken den varmeste i Pforzheim til nå i år. Jeg trives helst med regn og 10 grader.
Det skal heller ikke stikkes under en stol jeg og flere av den andre norske omtrent er de eneste som ikke bruker , -sko og -hansker. Jeg må innrømme at jeg etter VM har fått skitne tanker i hode når det gjelder dette. Selv om tanken byr meg imot bør vi kanskje skaffe oss en eller annen form for stiv jakke dersom vi skal nå helt opp.
Denne klassen hadde jeg grudd meg litt for. For et par år siden skjøt jeg flere treningsserier etter hverandre på 90-tallet, med den høyeste poengsummen på 94. Nå sprer skuddene for alle vinder. Eldre øyne må nok ta litt av skylden. Jeg kjøpte meg derfor en irisblender som gjorde siktingen lettere. Når var kornet ganske skarpt. Det begynte med to åttere, og jeg klarte å holde samlingen noenlunde inne i svarten. På slutten var det tydelig at fettet var for årlig, for både niende og tolvte skuddet ble firere, før jeg avsluttet med en fin-fin 1,1. Det ble i hvert fall ikke skivebom. Sluttresultatet ble 76 poeng. Siden det kunne vært verre var jeg passelig fornøyd. Det holdt i hvert fall til en 43. plass av 58 skyttere, men var ned ett poeng fra NM.
Vetterli ble en tung affære. Det begynte for høyt og til venstre, og jeg klarte ikke å holde våpenet stille. Etter mye skruing kom jeg meg til slutt ned mot midten, men da var det for sent. Med to tellende seksere ble det 83 poeng og 79. plass av 82. VMs absolutte lavmål, og ned 11 poeng fra NM.
En time senere skulle samme rifle prøves på 100 meter. Jeg var rimelig revansjesugen, og etter å ha åpnet med en syver og åtter til høyre og litt høyt, skrudde jeg meg ganske inn i midten. Selv om det ble tre tiere, så var ikke marginene helt på min side: 9,9, 9,9, 9,9 og 9,8 viser at resultatet kunne blitt enda bedre. Da jeg hadde to skudd igjen skjedde det som vi fryktet med de elektroniske skivene. En skytter klarte å skyte i stykker en kabel, som gjorde at vi måtte ta en pause på over 20–30 minutter. Da var flyten ødelagt og pipa ble kald. Vi fikk skyte ut skuddet vi hadde ladet, og mine siste to ble 9,4 og 9,5. Med 3 tellende tiere og 7 niere ble summen 93 poeng. Med litt bedre uttelling kunne det blitt topp 10, men det endte på en 32. plass av 88. Opp ett poeng fra NM og ny personlig rekord (selv om jeg bare har skutt denne klasse to ganger). Helt greit uten skytejakke og med militærrifle. Bildet viser kun de siste to skuddene, da systemet måtte startes på nytt etter kabelbruddet.
Før Pennsylvania replika fikk jeg dessverre dårlig tid grunnet forsinkelsene i forrige klasse, og fikk ikke spist eller skiftet sko. Det åpnet greit med nier, åtter og tier, men det ble for mange åttere. Også i denne klassen sto jeg for urolig, noe jeg gjorde under hele VM under ståendeskytingen. Det endte med 88 poeng, og 33. plass av 54. Det ble seks poeng ned fra NM. Her er jeg etter forholdene sånn passe fornøyd, for jeg skjøt nok litt over evne på NM.
Lamarmora er den klassen jeg har trent minst i år, og det skulle vise seg på VM-skytingen. De to første skuddene gikk ned til høyre, sannsynligvis dårlige avtrekk. Problemene på stående fortsatte, og jeg klarte ikke å holde i ro. Fem skudd i hviten på en VM-serie er for dårlig. Det ble til slutt 43. plass av 47. deltakere, og ti poeng ned fra NM. Ikke bra.
I denne klassen løsnet det litt før VM, og jeg skjøt noen gode treningsrunder på 100 meter. Her skjøt jeg med VMs kanskje lengste rifle, og Dødsvinden er ikke lett å skyte liggende med. Jeg klarte å holde alle i svarten, men det ble dårlig uttelling. Ingen tiere og bare to niere gjorde at poengsummen ble lave 78, men i hvert fall hele 7 poeng opp fra NM. Det endte med 38. plass av 52 skyttere.
Siden jeg klarte å klomse det til og komme for sent til start, måtte jeg starte 4 minutter etter de andre. Det startet likevel bra med en tier og nier, men det fortsatte litt rufsete. Det ble med den ene tieren, og 4 x 9,8 viste at marginene ikke var helt med her heller. 86 poeng, 109. plass av 151 og 5 poeng ned fram NM. Dette resultatet var omtrent som forventet.
Denne rapporten ble skrevet like etter NM, og selv om det er noen uker siden nå så har jeg ikke hatt tid til å publisere den. Alt i alt er jeg er fornøyd med utbyttet som ble tre gull og en sølv. Skyteloggen viste 400 skudd før NM, de fleste stående med rifle, og det viste igjen på resultatene. En skal ikke kimse av at det var skikkelig vestlandsvær i Eidsberg heller, det var jo nesten som på hjemmebane.
Dette var første gang jeg skjøt denne klassen, og det skulle vise seg at det ble dårlig tid. Ladeprosessen min er nok litt for omstendelig: krutt, pappskive, pusse med våt lapp, snu våt lapp og føre kule ned med tørr lapp. På grunn av tidspresset ble det rett og slett for lite tid til å skyte kontrollert på hvert skudd. Det ble til slutt tre tiere, og med en tellende åtter ble resultatet 92. Det siste skuddet gikk når standplassleder ropte stans, så jeg utnyttet i hvert fall tiden godt. På ett av skuddene klarte jeg også å somle med kruttet, slik en del av ladningen havnet på bakken. Jeg etterfylte litt krutt på gefylen, og typisk nok ble dette en tier.
Flintlåsrifleklassen på 100 meter var nok klassen jeg var dårligst forberedt i. Jeg tok min første NM-medalje i denne klassen på denne banen i 2004, og da ble summen 79. Denne gangen ble det 71, og et sted midt på resultatlisten. Her var det også litt rot, og flinten – av typen saget Arkansas-stein – måtte blant annet skiftes to ganger. Merkelig, for disse har fungert fint tidligere i sesongen. Dette var ikke en skyting jeg var fornøyd med, og her må det skjerpings til før VM.
To timer senere stilte jeg samme flintlåsrifle på 50 meter, og på stående skyting gikk det meget bedre. Pennsylvania er ifølge skyteloggen klassen jeg har trent mest på i år, og det viste igjen på resultatlistene. Jeg skiftet til engelsk naturflint fra Tom Fuller, og det var fullklaff. Det ble 13 raske skudd uten problemer. De første skuddene ble brukt til å finne riktig høyde, og etter det ble det fire tiere og resten niere, som holdt til 94 poeng og gull – hele 12 poeng foran Sondre Nordhagen på sølvplass. Dette er nok den skytingen jeg er aller mest fornøyd med totalt sett.
Siste skyting på lørdagen var Vetterli, eller stående fri munnladningsrifle. Her bruker jeg samme rifle som i Whitworth. Her gikk det også bra. Jeg sto med fire tellende tiere og resten niere før sisteskuddet, noe jeg var veldig godt fornøyd med. De fleste tierne kom på siste skiva, og da det var mindre enn ett minutt igjen var et kun jeg som ikke hadde skutt ut. Jeg hadde bestemt meg for at sisteskuddet skulle bli en tier, og jeg siktet, ventet til jeg har helt klar før jeg begynte å trekke av. Og så blåste skiva ned. Irriterende. Så måtte jeg vente til den var hengt opp igjen før jeg skjøt en ny, god nier. 94 poeng holdt likevel til sølv, ett poeng bak Linda Johansen. Alt i alt er jeg godt fornøyd med denne klassen også.
Søndagen startet med to koseklasser, det vil si håndvåpen. Først ut var det med perkusjonsrevolveren. Her har jeg ingen ambisjoner, og treningsgrunnlaget siden EM forrige sesong var to tønner. Ikke akkurat hardtrening, altså. Likevel, her ble det ny personlig rekord med 91 poeng. Det ble selvsagt en tellende åtter, men jeg er likevel godt fornøyd med sjetteplass. Jeg skal i hvert fall slutte å trene med revolver!
I denne klassen skifter jeg til patrontønne i perkusjonsrevolveren, og skyter patroner i .45 Colt. Her gikk det helt passe, og tieren på skivene forble hel. Her var jeg ikke fornøyd med førsteserien, så jeg skiftet fra patroner med sveitser 2 til noen andre ladet med Nitedals FFFg. Da kom det seg litt. 85 poeng holdt til en femteplass.
For noen år siden var det nesten ikke en trening eller konkurranse jeg ikke var på 80-tallet med P-1856 Tower Enfield-riflemusketten min. Det har nå forandret seg. Jeg vet ikke om det er synet eller andre ting som gjør det, men det vil seg liksom ikke lenger på 100 meter. Jeg startet med to skivebom, sannsynligvis under. Siktet ble hevet et par hakk, og da begynte det å se bedre ut, men det ble liksom aldri det helt store. 77 poeng holdt likevel til gull i en litt deltakerfattig klasse.
Her skytes det med samme våpen som i Minié original, men avstanden er halvert og det skytes stående. Her begynte det litt dårlig, men det tok seg litt opp mot slutten. Summen ble 87, som også holdt til gull i en liten klasse. I denne klassen bør jeg snart begynne å krype over 90 poeng.
Det varte og rakk før jeg hørte noe fra knehospitalet, men for to uker siden ble kneet omsider operert. Det var en rask og effektiv affære: Rett inn, narkose, kikkhullsoperasjon og rett ut igjen da jeg våknet. Feltskjæreren fjernet en del løse meniskbiter, men kunne ikke garantere at det ble helt bra igjen. Fotballkarrieren er i hvert fall definitivt over. Neppe et tap for fotballen.
Etter over en uke med hovent og stivt kne er det nå så bra at jeg nesten ikke kjenner noe når jeg går i trapper. Det går nok enda en uke før jeg kan skyte liggende, men stående og håndvåpen går fint.
Tiden flyr, og det er under en måned til NM, og der er planen å skyte samme klassene som i VM. Jeg har ikke skutt mer en ca. 40 liggendeskudd i år, men har skutt desto mer stående. Det kan for så vidt være positivt, for jeg har aldri vært særlig god på stående. Revolveren har jeg ikke brukt til nå i år, men den skal tas fram i dag. Jeg har prøvd en runde Maximilian replika og en runde Minié original, og resultatene var mildt sagt elendige. I Whitworth replika har jeg også skutt en runde, og det gikk bedre. Det er altså en del å ta tak i, men NM i år blir nok mer enn trening enn en konkurranse for min del.
Både flintrifla og Whitworth-rifla sluker krutt, og med ladninger opp mot 90 grains sveitser koster det 5,41 kroner skuddet bare for krutt (4,71 kroner) og tennhetter (70 øre). Det vil si en pris på over 70 kroner serien. I tillegg kommer kostnader til bly, kulefett og forladning, men heldigvis er i hvert fall bly og forladninger gratis for meg. Mens prisen på en kilo sveitser i Norge er 800,– kroner så er prisen i Danmark 485,– danske kroner (496 norske kroner med dagens kurs). I Sverige er det enda billigere. Men når det er sagt: Det er bedre å betale dyrt for noe du kan få tak i enn å ikke få tak i det i det hele tatt.
Ellers har jeg siden påske jobbet en del med en svartkruttbok på engelsk, og jeg sendte ut frierbrev til fem potensielle forlag i England og USA i forrige uke. Allerede nå er det forlag som har vist interesse, så vi får se hva det blir til. Om jeg får et tilbud kan det hende jeg slår til. Arbeidsmengden tatt i betraktning er det uansett ikke særlig innbringende å skrive våpenbøker, så det blir en avveining.
I år har jeg skutt rekordmye i forhold til tidligere år, og skyteloggen viser 156 skudd med munnlader per dags dato. Tidligere har jeg begynt sesongen omtrent på denne tiden. Jeg har brukt en del tid på å finne fram til gode ladninger, men nå har jeg også begynt å trene stående. Liggende får vente til kneet er fikset.
Siden det er VM i år konsentrerer jeg meg om de våpnene jeg skal bruke når jeg skal måle meg med verdens beste i Tyskland i slutten av august. Jeg har brukt en del tid på flintlåsrifla, uten de helt store resultatene til nå. For en ukes tid siden fikk jeg endelig tak i et nytt og større hullkorn til Whitworth-rifla, og i går skjøt jeg den første Vetterli-serien. Det endte med 96 poeng med 6 tiere, 4 niere. De tre skuddene som kunne strykes var 2 åttere og 1 nier. Det var over all forventning til meg å være, og jeg håper det fortsetter slik.
I år har jeg kuttet ut reim på stående, og i vinter plukket jeg opp litt teknikkispirasjon ved å se på skiskytterne, noe som sikkert bidrar til at jeg skyter bedre på stående. Jeg har litt problemer med høydespredning fremdeles som dere kan se på skiva.
Brillene fra skytterbriller.no fungerer også bra. Jeg har ikke skutt med åpne sikter til nå i år, men de fungerer i hvert fall godt med dioptersikter.
Riflemusketten som skal brukes i Minié og Lamarmora original har jeg med vilje ventet litt med i år. Siden den er original vil jeg slite minst mulig på den. Det er mulig den får bli med på neste trening.