Kategorier
Media Språk

Ord blir fattige

Tabloidene slår ofte til med merkelig språkbruk. På søndag kunne vi lese i Dagbladet at Erna Solberg gikk «amok med børsa». Bakgrunnen var at hun stilte opp til et TV 2-intervju som foregikk på skytebanen i regi av lettvektsprogrammet «God kveld, Norge». Etter som jeg kunne se gikk det hele rolig og greit for seg, og skytingen foregikk under kyndig veiledning. Det som er litt bisart er at Dagbladet i en sak 11. mars 2009  skriver at den 17-årige drapsmannen i Winnenden «gikk nærmest amok» da han skjøt og drepte 15 mennesker. Han gikk altså ikke amok, slik som Erna Solberg, bare nesten. Adverbet amok betyr for øvrig sykelig berserkgang, ifølge ordlista. Hvorfor i all verden bruker Dagbladet og TV 2  ordet amok i Erna Solbergs tilfelle? Er det fordi journalistene ikke vet hva ordet betyr? Muligens, men hovedhensikten er nok å skape sensasjon ved å blåse opp en sak ved hjelp av overdrivelser, og dermed tiltrekke seg lesere og seere. Med andre ord: søppeljournalistikk.

I dagens VG blir Nesøya-drapsmannens «våpenlager» og «våpenarsenal» omtalt. «Våpenarsenalet» besto av fem lovlig registrerte våpen. Å kalle fem våpen for et lager eller arsenal må kunne kalles en sterk overdrivelse. I beste fall er det en liten våpensamling.

Dessverre blir språket fattigere når det til stadighet blir brukt på denne måten. Dersom Dagbladet og TV 2 gjentatte ganger bruker amok om folks som går på skytebanen, eller omtaler jegeres våpen som våpenlagre eller våpenarsenal, mister etter hvert ordene sine opprinnelige betydninger. Neste gang Dagbladet skal skrive om folk som virkelig går amok i den tradisjonelle betydningen av ordet bør de benytte enda sterkere ord. Det beste er kanskje å holde Dorthe Skappel og «God kveld, Norge» borte fra den politiske journalistikken.

Kategorier
Svartkrutt og skyting

Trening før NM

Tangering av (en svak) norgesrekord.
Tangering av (en svak) norgesrekord.

Forrige helg ble det tid for første treningsrunde før NM i svartkruttskyting. Nå er det akkurat én måned til NM starter, og jeg har en del å ta tak i. Det ble en helg med både oppturer og nedturer. Kammerladeren er litt trøblete, og jeg sliter med å få skutt den inn. Jeg har måttet skifte kruttmerke siden forrige sesong, og det har nok litt å si. Min kammerlader liker tydeligvis ikke sveitserkrutt nr. 5, men spiser tysk Wano P med god appetitt. Det er mulig jeg har en liten rest Wano P jeg kan bruke dersom det ikke løsner på en eller annen måte før NM.

Bedre gikk det med P-1856-riflemusketten som jeg skal bruke i to klasser: stående på 50 meter og liggende på 100. Etter litt innkjøringsproblemer, der hovedproblemet var gammelt kulefett, så kom det seg betraktelig. Nytt kulefett ble kokt, og deretter skjøt jeg to runder på 50 meter. Poengsummene ble 89 og 87. 89-serien er for øvrig tangering av norgesrekorden, som garantert kommer til å ryke i år. På 100 meter skjøt jeg meg bare inn, og det så greit ut, men ikke mer enn det. Den gamle Pattern 1856-en er fryktelig lett, og vanskelig å skyte med i stående stilling. Jeg misunner de som skyter med tyngre våpen, og lurer litt på å skifte den ut, selv om den går bra.

12 mm Remington rolling block-rifla prøvde jeg også 20 skudd med på 100 meter. Ammunisjonen jeg brukte var ladet i 2006, og den gikk overraskende bra.

Den moderne kopien av en Sharps-rifle jeg skyter meg hadde jeg en del tekniske problemer med. Jeg følte jeg gjorde en ok jobb, men det var stor vertikal spredning. Mot slutten av helga fant jeg ut at det sannsynligvis skyldtes en løs skrue på dioptersiktet, så denne feilen kan forhåpentligvis forbedres. Likevel føler jeg meg usikker på denne rifla, siden den er ganske ny for meg. Den mangler også en god skytereim, og den må jeg lage før NM. Det er også mulig at jeg gir papirviklede kuler en ny sjanse.

Revolveren har jeg ikke skutt med til nå i år, men her har jeg heller ingen ambisjoner. Eller jo, jeg vil helst unngå sisteplassene!

Jeg satser også på Nordisk mesterskap i år, så NM får jeg ta som en fin oppkjøring til jeg skal dit.

Kategorier
Internett Svartkrutt og skyting

Tips til tørrtrening

For alle typer skyttere kan tørrtrening være en god idé. Tørrtrening er kanskje ikke like gøy som å skyte med skarp ammunisjon på banen, men det er billig og kan gjøre deg til en bedre skytter. For best mulig resultat bør blinken skaleres ned, på en slik måte at forholdet mellom avstanden du tørrtrener på, størrelsen på blinken og avstanden du skyter på banen, blir korrekt. Du kan bruke enkel matematikk for å regne ut forholdet, men for litt siden kom jeg over et program som gjør dette automagisk.

TargetExpress, som programmet heter, har en database med over 500 blinker, og du kan også tegne eller legge inn dine egne blinker om du er ute etter noe spesielt. De velkjente blinkene fra ISSF, IPSC, Cowboy Action, metallsilhuett etc. ligger allerede inne. For jegere ligger det også noen få dyrefigurer. Og best av alt: Programmet har en flott nedskaleringsfunksjon som lar deg legge inn avstanden du vil tørrtrene på og avstand til blinken. Klikk på «Ok» og skriv deretter ut bildet, heng det på veggen, og start tørrtreningen.

Skjermbilde fra Target Express. Klikk på bildet for større versjon.
Skjermbilde fra Target Express. Klikk på bildet for større versjon.

Programmet kan lastes ned herfra, og kan brukes gratis i 20 dager. Etter at prøveperioden er utgått må du kjøpe en lisens for å bruke det videre. Lisensen koster bare $14.95, som er knappe 95 kroner med dagens kurs. Merk at TargetExpress kun fungerer på PC.

Få våpen har godt av tørrklikking. Sørg derfor at du har en klikkpatron i kammeret for å ikke skade tennstiften. Skyter du med flintlås kan du bytte flinten ut med et trestykke.

Til slutt: Dersom du bor i et tettbygd strøk kan det være lurt å trekke for gardinene før du trener. Ting kan misforstås fra utsiden.

Kategorier
NM 2009 Svartkrutt og skyting

NM 2009: Status

Det er nå over en måned siden forrige oppdatering om mine forberedelser til NM. Sannheten er vel at det ikke har skjedd noe siden sist. Jeg har ikke skutt et eneste skudd, men har i det minste fått trent litt alternativt. Selv om mye av nøkkelen til suksess på skytebanen ligger i hodet, så kan det ikke skade å forbedre den fysiske formen. Siden sist så har jeg i hvert fall kvittet meg med noen kilo kroppsvekt, kondisen er bedre osv.

Jeg har også bestemt meg for å skyte med vanlige kuler med smøreriller i Remington replika. Den avgjørelsen ble egentlig tatt av Posten Norge BA, som klarte å rote bort en pakke fra USA som blant annet inneholdt en «taper crimp»-die som jeg trengte for å lade patroner med papirviklede kuler. Jeg kunne selvfølgelig ladet dem uten å krympe dem, men jeg går heller for det vante og sikre. I den samme forsendelsen forsvant det også en del andre ting jeg kunne fått bruk for under NM. Irriterende, men slikt som skjer.

Påmeldingen er i hvert fall i boks, og jeg stiller i følgende klasser:

  • Minié original
  • Lamarmora original
  • Remington original
  • Remington replika
  • 18 lødig kammerlader
  • Smith & Wesson replika
  • Mariette

Selv om jeg ikke har fått trent så mye, så er det i hvert fall betryggende å vite at jeg har opparbeidet gode ladninger til de fleste våpnene jeg skal bruke. Unntaket er 18 lødig kammerlader, men målet må i hvert fall bli å få den i svarten til NM. Heldigvis er blinken i denne klassen svær!

Til nå er det 150 påmeldte starter til NM, og det gledelige er at klassen 18 lødig kammerlader ligger an til å bli rekordstor i år.

Førstkommende fredag blir det muligens litt skyting også. Nå må jeg bare passe på å ikke bli overtrent…

Kategorier
Media

Drapsreklame

Jeg må innrømme at hver gang et nytt drap omtales i media, så er min første tanke: Ble det brukt skytevåpen? Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at jeg er skytter selv, og etter hvert drap setter mediene fokus på våpeneiere som gruppe. Et eksempel i kjølvannet av drapene på Nesøya er denne saken fra dagens VG, der organisasjonen Alternativ til vold […] «foreslår å samle inn alle jaktvåpen utenom sesong for å forebygge at menn tar livet av sine tidligere partnere, barn og seg selv.» Det er klart at i et samfunn med høy våpentetthet vil det forekomme drap, men hva er det som driver gjerningsmennene til å begå selve drapshandlingen? Mange sluker ukritisk det mediene presenterer, og derfor er medienes rolle i dekningen av drapssaker et interessant fenomen.

Blog image

I Norge har vi hatt mange saker der gjerningsmannen har tatt livet av familiemedlemmer, for så å begå selvmord. Men hva er det som påvirker mennesker til å utføre slike handlinger? For noen år siden hadde vi en drapsbølge der flere heimevernssoldater drepte familiemedlemmer og seg selv med tjenestevåpenet. Hva påvirket såpass mange til å begå drap med AG-3 på såpass kort tid? Hva har forårsaket de såkalte skolemassakrene de siste årene? At drapshandlinger med påfallende like handlingsmønstre skjer gang på gang er neppe tilfeldig.

Jeg blir stadig mer overbevist om at den utløsende årsaken til mange drap kan spores tilbake til medias dekning av tidligere drap. Drapssaker vekker enorm medieinteresse, selv når gjerningsmannen er kjent og i mange tilfeller har drept seg selv umiddelbart etter drapshandlingen. For å unngå en smitteeffekt er det etter min mening på tide å begynne å omtale drap mer på linje med selvmord. Norsk presseforbund skriver følgende i Vær Varsom-plakaten om omtale av selvmord i pressen: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Oppfyller VG, Dagbladet og TV 2 allmenne informasjonsbehov når de legger ut i detalj om hvordan ofrene på Nesøya ble skutt, rettstvistene et av ofrene og gjerningsmannen hadde seg i mellom og beskrivelser av gjerningsmannen som en kjernekar som hadde en vanskelig eks-kone? Selvfølgelig faller ikke slik informasjon inn under det som kan kalles allmenne informasjonsbehov. Jeg har ikke behov for å vite hvordan en person først blir skutt i foten og deretter henrettet med en US Carbine. Her er det også snakk om beskrivelser av en metode som kan bidra til å utløse flere drapshandlinger. Satt litt på spissen fungerer det som drapsreklame. Personer som psykisk er i ferd med å falle over kanten lar seg påvirke av medienes framstilling, og kan etter hvert ende opp som drapsmann selv. Dette er en livsfarlig smitteeffekt!

Journalistene som vikler seg inn i den samme tette blodtåka i sak etter sak er etter min mening indirekte medansvarlige for mange av de drapene som skjer i Norge. Dessverre er journalistene kun små arbeidsmaur i en bransje som blir stadig mer påvirket av økonomi og kravet til inntjening.

Alt var som kjent mye bedre før. Før hadde vi partiavisene, selvfølgelig med både fordeler og ulemper. Etter at avisene ble avpolitisert ble det sterkere konkurranse mellom avisene om å få solgt aviser. I Norge ser det ut til å være to ting som selger aviser: drap og puppeglipper. Samfunnsnyttig stoff må vike for tullesaker fordi aviseierne er avhengige av å selge flest mulig aviser, eller få flest mulig klikk på nettavisene. Den samme tendensen finner vi i fjernsynsmediene: kampen om seerne og reklamepengene tilspisser seg stadig. Det blir vel ikke lenge til nyhetssendingene blir avbrutt av reklamepauser med innhold som «Dette drapet er sponset av […]» Slikt blir det sikkert både gullruter og gullfisker av.

Kategorier
NM 2009 Svartkrutt og skyting

Veien mot NM

I påsken har jeg bestemt meg for hvilke klasser jeg skal skyte i skive-NM 2009. Fram mot NM kommer jeg til å blogge litt om statusen. Kjenner jeg meg rett kommer innleggene også til å fungere som en huskeliste for meg selv.

Jeg kommer i år til å satse på mange, men «enkle» klasser. Jeg har aldri deltatt i et mesterskap uten å skyte fri flintlåsrifle (Maximilian), men i år velges denne klassen bort. Jeg har i stedet bestemt meg for følgende klasser:

Minié original og Lamarmora original
Disse klassene er helt like, med unntak av at den første klassen skytes liggende på 100 meter, mens den andre skytes stående på 50 meter. Det benyttes militære munnladningsrifler. I disse klassene kommer jeg til å bruke min originale P-1856 Army Short Rifle, kaliber .577″. Denne rifla går bra med 55 grains sveitser 3 og Lymans Old Style miniékule. Denne klassene er enkel å skyte. Det er ikke tillatt med pussing mellom skuddene, så der er bare å helle i krutt etterfulgt av en kule og en tennhette.

Ting som gjenstår: Sjekke treffpunkt på 50 og 100 meter. Jeg har nok av kuler og krutt til denne klassen, men må koke opp litt kulefett.

[image]

Remington replika (100 meter liggende)
Dette er klassen for replika patronrifler, det vil si en nylaget kopi av en original. Her kommer jeg til å bruke Sharps-rifla fra Shiloh i kaliber .45-70. Denn rifla bruker jeg sveitser 4 i, og her begynner det å minke i kruttboksen. Jeg har kun nok krutt til ca. 100 skudd, men denne rifla går også brukbart med sveitser 3.

Når det gjelder kuler har jeg ikke bestemt meg. Denne rifla går svært godt med papirviklede kuler, da må det pusses mellom hvert skudd, og det vet jeg ikke om jeg gidder. Jeg heller mest til Creedmoor-kuler med fettriller.

Ting som gjenstår: Bestemme meg for kuletype. Montere ny skytereim, og stille siktet i svarten på 100 meter.

[image]

Remington original (100 meter liggende)
Dette er klassen for orignale patronrifler, og her kommer jeg til å bruke min 12 mm Husqvarna Remington rolling block laget i 1874. Denne har jeg ikke skutt med på et par år, men den fungerte bra med 50 grains sveitser 3 og en Jämtkule.

Ting som gjenstår: Skyte inn, lade nye patroner (har 50 ferdigladede liggende).

[image]

Mariette (25 meter stående)
I denne klassen skytes det med kopier av perkusjonsrevolvere på 25 meter. Her skal jeg bruke en Uberti Remington New Army i kaliber .44. Jeg har tidligere brukt 28 grains Wano PP i denne revolveren, litt semulegryn som mellomladning og en .454″ kule på toppen.

Ting som gjenstår: Teste ladningen på 25 meter.

[image]

Smith & Wesson (25 meter stående)
Her skytes det med kopier av patronrevolvere. I denne klassen kommer jeg til å bruke samme revolver som i Mariette, men med en konverteringstønne fra R&D i .45 Colt. Patronene laboreres med 20 grains Nitedals FFFg, semulegryn som mellomladning og en .454″ rundkule.

Ting som gjenstår: Skyte inn på 25 meter, lade patroner. Muligens handler flere hylser.

[image]

18 lødig kammerlader (100 meter liggende)
Dette er klassen for originale umodifiserte norske kammerladere, og jeg kommer til å bruke min to-bånds M/1849/59 kammerlader. Jeg var litt i tvil om jeg skulle skyte denne klassen, men alle nordmenn med respekt for seg selv burde stille i denne klassen! Her er jeg ganske på bærtur. Jeg har ikke skutt kammerladeren inn, og må file til et av replikasiktene jeg fikk laget for noen år siden. Jeg bruker Wano P i dette våpenet, men kruttboksen er så godt som tom. Alternativet er sveitser 5 eller Wano PP. Jeg kommer til å bruke NEI-kula, enten med eller uten vikling.

Ting som gjenstår: Hva er det som ikke gjenstår?

[image]

Andre ting som gjenstår
I løpet av vinteren er den fra før dvaske kroppen blitt omtrent 77000 grains for tung. Det får være et mål å komme seg i litt bedre fysisk form til mesterskapet begynner.

Kategorier
Svartkrutt og skyting

Innstikkspipe i kaliber .22 til .45-70

Det er en overdrivelse å si at jeg skyter mye med røyksvakt krutt. Men, når en kan kombinere en Sharps modell 1874 i kaliber .45-70 med en .22 kaliber innstikkspipe, så betyr det billig treningsammunisjon. I tillegg så blir det mulig å trene bak garasjen, bak hytta, eller der det måtte falle seg. Det er ikke tvil om at en .22 sjenerer mindre enn en .45-70.

Da jeg kjøpte min Shiloh Sharps fra USA så kjøpte jeg på samme tid en innstikkspipe fra Dave Crossno. Han lager innstikkspiper til rifler i kaliber .40 og .45. Slike piper er egentlig en relativt enkel innretning. Kort fortalt så er det et gummikledt løp i kaliber .22 som er loddet fast til en hylse i .45-70. Pipa og løpet smøres inn med fett, og føres deretter inn i løpet. Den myke gummien følger riflingen, og pipa skrur seg lett på rett plass.

[image]

[image]

[image]

Ladingen foregår omtrent på samme måte som lading av en vanlig Sharps. Blokka senkes, og en patron føres inn i kammeret. Når skuddet er avfyrt så finnes det ingen utdrager, men det følger med en skrutrekker som du kan vippe ut tomhylsa med. Litt fiklete er det, men det fungerer greit.

Videoen under viser hvordan en skutt hylse fjernes med skrujernet, før en ny lades og skytes.

Hva så med presisjon? Den er ikke så aller verst. Jeg har foreløpig testet tre forskjellige ammunisjonstyper. Det ble skutt ti skudd på 50 meter. Resultatene kan sees nedenfor. Alt i alt er en innstikkspipe som dette et fint hjelpemiddel for å trene avtrekk, siktebilde og balansering av våpenet.

[image]

CCI Standard Velocity viste seg å gi best presisjon av de tre ammunisjonsmerkene jeg testet. Samlingen måler 23 mm, men det ble bare skutt 8 skudd. Jeg var rett og slett tom.

[image]

Federal Classic kom dårligst ut, selv om de tre merkene var ganske jevne. Samlingen er på 29 mm.

[image]

Winchester Rabbit Ammo hadde nok den absolutt høyeste utgangshastigheten, og smellet var merkbart høyere. Samlingen la seg midt mellom de to andre, med en diameter på 25 mm, eller ganske nøyaktig en tomme.

For å sammenligne så skjøt jeg en ti-skuddsserie med en kinesisk Norinco JW-20 halvautomatisk salongrifle, og presisjonen med denne var faktisk hakket dårligere enn med Crossno-pipa.

Er det noen som har forslag til andre ammotyper jeg bør prøve?

Kategorier
Litteratur Media Svartkrutt og skyting

Svartkruttboka på TV

Om kvelden torsdag 14. februar tikket det inn flere SMS-meldinger som fortalte at Vakre våpen – svart krutt visstnok medvirket i en realityserie på TV Norge.

Siden jeg ikke var hjemme måtte jeg på TV Norges web-TV for å finne ut hva dette dreide seg om. 39,- kroner senere fant jeg ut at det dreide seg om en serie om norske menn og thailandske kvinner. Sekvensen med boka dukket opp helt i begynnelsen av episode 6.

Kona til den pensjonerte gårdbrukeren Lars Johan (65) ventet besøk av en buddhistmunk, og i den anledning måtte Lars Johan rydde bort alle våpenbøkene og -bladene sine.

– Jeg har gått gjennom livet med trekkspillmusikk og svartkrutt, og ikke i lag med munker, forteller bonden, tydelig skeptisk til gjesten som snart ankommer. Det er i denne sekvensen at undertegnedes bok dukker opp.

– Faglitteratur, slår Lars Johan fast, mens han holder Vakre våpen – svart krutt i et fast grep. Se klippet under.

Respekten for munken varer derimot ikke lenge. Senere i serien vises et klipp der Lars Johan sitter og leser i Karl E. Haneviks verk «Norske militærgeværer etter 1867», praktisk talt rett foran nesa på munken. Noe senere går han enda lenger, da en 12 mm Kongsberg Remington blir tatt fram.

– Svartkrutt! Jeg går ut og skyter svartkrutt og blykuler fra 1875, flirer han, før han tusler ut døra og lar kone være kone og munk være munk.

Kategorier
Språk

Språkets makt

Når det kommuniseres på Internett kommuniseres det skriftlig. Etter min mening er det mange som slurver, og det gjelder også her på svartkrutt.net. Her er noe av det som irriterer meg mest. Og, ja, det meste er lett å unngå.

  • Orddeling, eller «ord deling» som noen kanskje ville kalt det, er et stadig tilbakevendende problem. Er dette egentlig så vanskelig å skjønne? Litt korrekturlesing på innlegg er alltid lurt. Det er faktisk forskjell på «rådyrjakt og «rådyr jakt».
  • Det står ettertrykkelig i forumreglene at det ikke skal siteres mer enn fem linjer i hvert sitat. Er det så $!&%¤! vanskelig å forstå? Husk at det er andre som må rydde opp dritten etter dere.
  • setninger begynner med stor bokstav. akkurat dette skulle vel være barnelærdom, og det er kun latskap som gjør at folk ikke makter å følge denne nokså enkle regelen.
  • Dette har kanskje mer med folkeskikk enn språk å gjøre, men likevel: Hvorfor tåler ikke folk å få kritikk på Internett? Får folk kritikk for å for eksempel bryte forumregler, så skal det på død og liv svares med kjefting og frekkheter, og «takk for meg», i stedet for å si «Ok, jeg skal skjerpe meg», som hadde vært naturlig. To uker senere er de som regel tilbake igjen, som om ingenting har hendt.
  • Skal du bli tatt så jævla seriøst så får du faen meg slutte å banne din jævla idiot!
  • Hva er det med dette «+1»-vissvasset som blant annet har begynt å dukke opp på sluttstykket.com? Ser jeg dette på svartkrutt.net så kommer jeg mest sannsynlig til å klikke! «Me too»-innlegg har ingenting på diskusjonsforum å gjøre. Dette er vel noe som folk har dratt med seg fra debattene til VG og Dagbladet, og jeg foreslår at folk som tar med seg uvanene fra slike fora heller holder seg der. +1 meg opp der sola aldri skinner!

    • Klikk for å forstørre bildet

Det er en kjennsgjerning at foruminnlegg som er velskrevne får bedre og flere svar enn innlegg som er fulle av de ovennevnte feilene. Det samme gjelder annonsene på markedet. Jeg våger å påstå at en god del av annonsene som ligger på markedet kunne vært solgt dersom selgeren hadde giddet å jobbe litt mer med salgsteksten. Språket i en annonse danner et bilde av selgeren. En annonse som begynner med liten forbokstav og er full av orddelingsfeil trekker ned helhetsinntrykket av selgeren. Det er det samme med varer i butikken som er fulle av skrivefeil: Jeg stoler ikke på at kvaliteten på en vare er god når produsentene ikke engang klarer å stave produktnavnet riktig.

Her er noen nyttige lenker:
– Gratis ordbok (bokmål og nynorsk)
– Astronomer mot orddeling
– Skriveregler og råd om rettskrivning og tegnsetting
– Språkvettreglene

Kategorier
Historie Hobby

Et alternativ til svartkrutt

Av og til er det sunt å koble av med noe annet enn svartkrutt, PC og Internett. Løsningen min er å bevege meg enda lenger tilbake i tid. Helt siden jeg var liten har jeg laget buer og piler. De fleste barn lager buer av greiner eller unge trær, som f.eks. einer, selje, rogn eller lignende. Ekte buer er det mer komplisert å lage. For en del år tilbake lagde jeg et par langbuer basert på den 9000 år gamle Holmegårdsbuen, som ble funnet i en myr i Danmark.

Interessen min for bueskyting har gått litt i rykk og napp, og det er kanskje mer gøy å lage utstyret enn å bruke det. Piler kan være utfordrende å lage, og spesielt vanskelig er det å feste styrefjærene for uøvde hender Etter et lite raid på eBay sist helg sikret jeg meg utstyr for å lage piler for en billig penge. På bildet ser dere:

  • Redskap for å lime styrefjær på pilene
  • Styrefjærer fra kalkunvinger
  • Lim til å lime fjærene til pila
  • Den første testpila

For meg er det selvsagt tradisjonelle buer som gjelder. Glassfiber og compoundbuer stiller i samme kategori som Pyrodex og Hodgdon 777.

Det er mange som driver med tradisjonell langbueskyting i Norge, og i likhet med oss svartkruttskyttere så arrangerer langbueskytterne NM hvert år. Her er noen linker:

Kategorier
Jobb

Rising Star

It’s Learning, stedet jeg tilbringer ca. 7,5 timer hver dag, ca. 5 dager i uken, fikk nettopp prisen Deloitte Rising Star. Hensikten med prisen er å hedre innovasjons- og gründerbedrifter som kan stå som eksempel til etterfølgelse. Strengt tatt så vet jeg ikke om prisen egentlig var noe å skryte av. Ifølge Bergensavisen var fjorårets vinner nemlig bedriten:

[image]

Det er også klart hvem Deloitte mener er en bedriten fading star. Bare se ca 2 minutter og 30 sekunder ut i denne filmen:

Kategorier
Musikk

Myrland Swingers

Av og til dukker det opp gull fra søpla. For et par uker siden gikk ryktene på kontoret om et hittil ukjent amatøropptak av en kollega, la oss kalle ham O. J. Whalestrait, som visstnok skulle inneholde vokale prestasjoner utenom det vanlige. Ryktene viste seg å stemme, for takket være gode kolleger som også hadde sett potensialet fikk jeg raskt tak i både en mp3-fil og en musikkvideo. Siden jeg sitter med tilgang på et organ som kan bidra til å gjøre ukjente band rike og berømte, så vil jeg nå få presentere countryboybandet Myrland Swingers med Country Roads (noe for dere SWS-ere kan jeg tenke meg!)

Jeg betaler godt for et pent bevart eksemplar av CD-en til Myrland Swingers, Western Muralmenning. Den er visstnok bare gitt ut i 50 eksemplarer og er svært sjelden.

Opplysninger om Myrland Swingers, turnedatoer, ukjente plateutgivelser, bootlegs eller generelt sladder tas i mot med takk.

Enjoy!